1 of 33

LANTERNE og SIGNALFØRING

NORSK SPEIDERGUTTFORBUND

I samarbeid med:

SJØFARTSDIREKTORATET

og

STATENS INFORMASJONSTJENESTE

Statens Filmsentral billedbånd nr. 522

7. Kristiansand Sjø

2 of 33

Maskindrevet fartøy over 50 meter

  • Akterlanterne, hvitt lys i 135 grader.
  • 2 topplanterner, en i hver mast, hvitt lys i 225 grader. Den akterste skal tydelig være høyere enn den forreste.
  • Sidelanterne på babord side, rødt lys i 112,5 grader.
  • Sidelanterne på styrbord side, grønt lys i 112,5 grader

3 of 33

Større fartøy 2

  • Dette er et maskindrevet fartøy over 50 meter sett fra babord side – du kan se den røde sidelanternen.
  • De to topplanternene gjør det lettere å bedømme fartøyets kurs i forhold til deg.

4 of 33

Mindre maskindrevet fartøy

  • På et maskindrevet fartøy under 50 meter er det tilstrekkelig med en topplanterne.
  • Den skal dessuten ha sidelanterner og akterlanterne.

5 of 33

Mindre maskindrevet 2

  • Dette er et maskindrevet fartøy under 50 meter sett rett forfra.

6 of 33

Mindre maskindrevet 3

  • Dette er et maskindrevet fartøy under 50 meter sett fra styrbord – vi kan se den grønne sidelanternen.

7 of 33

Mindre maskindrevet 4

  • Dette er et maskindrevet fartøy under 50 meter sett fra babord side – vi kan se den røde sidelanternen.

8 of 33

Seilfartøy under fart

  • Ethvert fartøy under fart skal vise 2 sidelanterner, en grønn og en rød som lyser i 112,5 grader, og en hvit akterlanterne som lyser i 135 grader.
  • Et fartøy som IKKE bruker egen maskin, skal IKKE føre noen hvit topplanterne.

9 of 33

Seilfartøy 2

  • Fartøy under 7 meter, kan bruke sammensatt lanterne – de finnes også med innebygget akterlanterne.
  • Skal den kombineres med topplanterne under motor, skal topplanternen være minst 50 cm over sidelanternene i Norsk innenskjærs farvann. Utenskjærs eller utenriks minst 100 cm over sidelanternene.

10 of 33

Seilfartøy 3

  • Dette er et seilfartøy sett fra styrbord side – vi kan se den grønne sidelanternen.

11 of 33

Enslig hvit lanterne 1

  • Her kan vi se at det er en akterlanterne vi ser.
  • Men det kunne også vært:
  • En ankerlanterne,
  • Et fartøy under 7 meter og maksimalfart under 8 knop.
  • En topplanterne hvor vi ennu ikke kan se noen sidelanterne

12 of 33

Enslig hvit lanterne 2

  • Fartøy under 7 meter som har en maksimal fart under 8 knop kan klare seg med en rundtlysende hvit lanterne.
  • Vær obs på at andre båter hverken kan si hva lyset betyr, eller i hvilken retning man beveger seg – hvis man beveger seg.�Hold derfor avstand fra andre fartøyer, og viktigst - unna hovedskipsleia.

13 of 33

Enslig hvit lanterne 3

  • Dette er et fartøy under 50 meter som ligger til ankers.
  • Det skal vise en rundtlysende hvit lanterne der den best vises.

14 of 33

Større fartøy til ankers

  • Dette er et fartøy over 50 meter til ankers, 2 ankerlanterner hvor den nærmest ankeret skal være høyest.
  • Hvis fartøyet var over 100 meter, skulle det også ha dekkslysene tent.

15 of 33

Fiskefartøy 1

  • Dette er nattsignalet for fiskefartøy som IKKE bruker trål.
  • Den skal ikke føre vanlig topplanterne, men to rundtlysende (360 gr.) den øverste med rødt lys, og den nederste med hvitt.
  • Gjør fartøyet fart, skal det også vise side og akterlanterner.
  • Hold ALLTID god avstand til fartøy som fisker.

16 of 33

Fiskefartøy 2

  • En tråler skal føre grønn over hvit med rundtlysende lanterner (360 gr.)
  • I likhet med andre fiskere, skal den ikke føre den normale hvite topplanternen for motor mens den fisker.
  • Når den gjør fart, skal den også vise side og akterlanterner.

17 of 33

NUC – ikke under kommando

  • Et fartøy som ikke er manøvreringsdyktig fører 2 rundtlysende lanterner med rødt lys.
  • Dette kan være en båt som har maskinskade, mistet roret, seilfartøy i vindstille osv.
  • Hvis fartøyet gjør fart, skal det også vise side og akterlanterner, eller hvis det står på grunn, skal det også vise ankerlanterne(r).

18 of 33

Trangt farvann / Stort fartøy

  • Virkelig store eller dyptgående fartøy kan i trangt farvann kreve bruk av hele leia.
  • 3 rundtlysende røde lanterner over hverandre i tillegg til de ordinere
  • Slik seilas forhåndsvarsles gjerne på VHF kanal 16.

19 of 33

Arbeide pågår

  • 3 rundtlysende lanterner, rød hvit rød, betyr at fartøyet har vanskelig for å flytte seg eller endre kurs.
  • For eks. Mudringsfartøy, kabel-legging eller annet undervannsarbeide.
  • Sammen med slepelanterner, betyr det at slepet har vanskelig for å endre kurs.

20 of 33

Froskemann / Dykker

  • Der det er froskemenn eller dykkere i sjøen, skal signalflagg A vises som en skjerm.
  • Om natten skal skjermen være belyst.
  • Flagget betyr at andre båter må holde seg unna stedet, eventuelt passere med største forsiktighet.

21 of 33

Slep

  • For slep over 100 meter vises 3 topplanterner (225 gr) på samme mast, og en gul akterlanterne over den hvite hvis slepet befinner seg bak slepebåten.
  • For slep under 100 meter vises 2 topplanterner på samme mast, ellers som for slep over 100 meter.
  • Fartøy som blir slept skal vise side og akterlanterner, men ikke noen topplanterne.

22 of 33

Ankerkule

  • Dagsignalet for ankerligger er en sort kule eller kulelignende figur

23 of 33

NUC – Ikke under kommando

  • Dette er dagsignalet for en båt som ikke er under kommando.
  • To sorte kuler eller kulelignende figurer over hverandre.

24 of 33

Undervannsarbeide

  • Dette er dagsignalet for båt som brukes til undervannsarbeide.
  • To sorte kuler med en sort terning med spissen opp imellom (ofte kalt diamant).

25 of 33

Fiskefartøy

  • Dette er dagsignalet for fiskebåter (alle typer).
  • To sorte kjegler med spissene mot hverandre.
  • Det hender at små fiskebåter bruker en kurv isteden.
  • Fritidsfiskere kan godt benytte samme signaler når en f.eks. Fisker med garn eller liner; - det holder ikke å fiske med snøre eller å dorge.

26 of 33

Maskindrevet med seil oppe

  • Dette er dagsignalet for båt med seil oppe som bruker maskinen.
  • Sort kjegle med spissen ned.
  • Da en båt med maskinen igang har vikeplikt som motorbåt også med seilene oppe, skal dette signalet heises for at andre fartøyer kan vite hvilke regler en manøvrerer etter.

27 of 33

Trangt farvann / Stort fartøy

  • Dette er dagsignalet for fartøy som har retten til leden.
  • Sort sylinder på høykant.

28 of 33

Nødsignal 1

  • Enkleste nødsignalet du kan gi (dagsignal) er å bevege armene rolig opp og ned med rette albuer.
  • Husk å bevege rolig så andre ikke tror du vinker til kjente!

29 of 33

Nødsignal 2

  • Et flagg eller firkant med kule over eller under er nødsignal.
  • Det samme er signalflaggene N (nei) over C (ja).
  • Annet som kan brukes er orange røyk, eller åpen ild på dekk.

30 of 33

Nødsignal 3

  • Røde håndbluss er nattsignal, vær forsiktig så du ikke setter fyr p.g.a gnistfall.
  • Røde raketter vises på lengere avstand.
  • SOS med lyd eller lys
  • Hva som helst for å vekke oppmerksomhet.

31 of 33

Lanterneskjerming 1

  • Lanterner for større båter må skjermes slik at de kun viser den delen av horisonten de skal.
  • Delingslinjene er rett forover, og 22,5 grader aktenfor tvers.
  • Utvendige lanterneskjermer og lenternekasser skal være malt matt sort for ikke reflektere lyset til sektorer det ikke skal vises.
  • Typegodkjente lanterner for små båter, er riktig skjermet uten bruk av utvendig skjerm.

32 of 33

Lanterneskjerming 2

  • Fig. A og B viser en båt hvor topplanterne og kombinerte sidelanterner er plassert så høyt at en slipper gjenskinn fra dekk.
  • Fig. C viser en båt hvor sidelanternene er plassert på siden så de ikke gir uønsket gjenskinn.
  • Hvis lanternene må monteres så de gir gjenskinn, bør underkant skjermes, så man ikke blir blendet av eget lys.
  • Fig. D viser en akterlanterne, den må plasseres så den ikke blir skjermet av motor eller annet.

33 of 33

Takk for oppmerksomheten

  • Husk å følge sjøveisreglene og sjøvettsreglene.
  • Vis hensyn.
  • Ha en riktig god tur.���
  • Presentasjonen laget for 7. Kristiansand Sjø av A. C. Hundal�Basert på Statens Filmsentral sitt bildebånd nr. 522�Laget av Norsk Speiderguttforbund for �Sjøfartsdirektoratet og Statens Informasjonstjeneste.