“Elevene må få snakke om klima!”

Naturfagsenteret: Deltakerkonferansen 2018 – Utdanning for bærekraftig utvikling

Jørgen Moltubak

Denne presentasjonen: https://goo.gl/iWsajy

Maja Lunde:

“Å lese en roman gir en annen innlevelse enn å lese en nyhetsartikkel.”

Presentasjon:

• Jørgen Moltubak
• Utdannet litteraturviter og lektor fra UiO.
• Jobber som lærer i videregående skole.
• Forfatter av tre bøker gitt ut på Gyldendal Akademisk; Gnistrende undervisning, Gnistrende samarbeid og Fortellemagi - kunsten å bruke fortellinger i formidling.

​

“Pappa, hvorfor er det ikke snø om vinteren mer?”

Aurora, 5 år.

Alternative svar:

“Slik er naturens gang, noen år er det snø, andre er det det ikke”

“Det er fordi jorden er i ferd med å overopphetes i rekordtid, og snart blir ubeboelig”

“Det er noen som mener at vi går mot varmere tider på grunn av utslipp, men hvis vi slipper ut mindre, kan det endre seg”

-> Forklaringene er uttrykk for ulike “fortellinger”

Fortellingene er viktige:

• Fortellinger som noe hverdagslig, en del av daglig kommunikasjon
• Fortellinger som måte å skape mening og sammenheng på.
• Store fortellinger, små fortellinger
• Kollektive fortellinger, individuelle fortellinger

Fortellinger kan formidle...

håp (og motløshet)

kunnskap (og vrangforestillinger)

vilje til handling (og avmakt)

Mormors promenade - 1961 (Anne Cath. Vestly)

Avatar:

Skriving i skolen: Kreativ skriving og fortellinger

• Påstand: fortellinger og kreativ skriving er spesiell type tekst, fortellinger, eventyr, romaner, andre skjønnlitterære tekster.
• En metode som er sjanger-uavhengig.
• Man kan hevde at all skriving er “kreativ”.
• Også sakprosatekster formidler “fortellinger”
• Skriving som grunnleggende ferdighet - forventning i læreplan til skriving i alle fag.

Skriving i naturfag (fra Udir):

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Quiz - hvilke av disse sjangrene er ikke naturfaglige?

Eksempel på tekster om nedbør:

En uferdig tekst / kladd:

Det har regnet på Gran Canaria! Når det regner på ferie men er sol hjemme.. I dag gjorde vi et spennende forsøk på skolen. Plutselig begynte regndråpene å falle. Du aner ikke hvor vått det er over alt. I dag har det regnet mye. Dag fire var altså preget av nedbør. Vann består av hydrogen og oksygen. Vi brukte 2 dl. regnvann.

(Hvis dette var et førsteutkast til en tekst, kunne en oppfølgingsoppgave være:

Ta utgangspunkt i førsteutkastet og skriv en <sjanger> om nedbør.)

​

​

Sjangere i vår tid:

• Grenseoverskridelser
• Blandingssjangere
• “Ett arbeid” -> tekster i ulike sjangere (forskning og formidling)

Ulike fagtradisjoner og sjangerkonvensjoner

“Humaniora-tekster”

• Fortellingene behøver ikke være etterprøvbare på samme måte, snarere tvert i mot.
• Fantasi, imaginasjon
• Følelsene viktig
• “Høyre hjernehalvdel”

“Realfaglige tekster”

• Etterprøvbarhet viktig.
• Logikk.
• Fornuft.
• “Venstre hjernehalvdel”

Ulike fagtradisjoner og sjangerkonvensjoner

“Humaniora-tekster”

• Fortellingene behøver ikke være etterprøvbare på samme måte, snarere tvert i mot.
• Fantasi, imaginasjon
• Følelsene viktig
• “Høyre hjernehalvdel”

“Realfaglige tekster”

• Etterprøvbarhet viktig.
• Logikk.
• Fornuft.
• “Venstre hjernehalvdel”

Sjangerlikheter:

• Beskriver en virkelighet
• Skal skape gjenkjennelse hos leseren
• Skal være troverdige
• Kommunisere fra avsender til mottaker
• Formidler forfatterens personlige stemme og engasjement

-> Likhetene er mange, så det bør være rom for et mangfold av sjangere i alle fag.

Hva er en fortelling? Narratologien på to minutter:

​

​

Før-situasjon

Hendelse/Handling som skaper endring.

Etter-situasjon

Grunnleggende struktur:

Espen Askeladd. Fattig, nedre sosiale sjikt, arbeidsledig, singel.

Utfordringer og hjelpemidler

Kongelig, gift med prinsessa, besitter fast eiendom, del av kongehuset.

Eksempel:

Eksempel:

Adam og Eva i historiens start

i paradiset. Harmoni.

Syndefallet

Det syndige mennesket på jorden. Brudd med Gud, disharmoni.

Forsoning

Ny

harmoni

Al Gores fortelling:

Lest som fortelling:

​

​

Før-situasjon

Hendelse/Handling som skaper endring.

Etter-situasjon

Grunnleggende struktur:

Mennesket og jorden var i harmoni, klimaet stabilt.

CO2-utslipp

Miljøproblemer og disharmoni, “syndtilstand”

Tiltak

Ny

harmoni

Fortellinger:

Vi ser, hører, skaper, fortolker og bruker fortellinger hele tiden.

Det er viktig å gjenkjenne fortellinger som fortellinger, slik at man kan se hvilke som peker på en sann, etterprøvbar virkelighet, og hvilke som er fiksjon / fake news.

Fortellinger har ulike koblinger til “virkeligheten”, og skaper selv sin egen virkelighet.

​

​

Naturfaglige kompetansemål:

Forskerspiren:

2. klasse: stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen

4. klasse: bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert

10. klasse: formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

VG1: planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder

​

​

Skriveprosessen

Maja Lunde:

“Det starter med en ide om en person og et sted. Jeg så at to forskjellige ideer hadde felles tema “vann”.

[...]

Jeg satte meg inn i vannkrafthistorie.

[...]

Reiste til Athen for å undersøke selv.”

​

Skrivestrategier:

• Skriving og tenkning som to sider av samme sak. Man kan gjerne begynne med å skrive - “hva tror jeg at vi skal lære i dag?”. Ikke utsette skrivingen som noe man gjør til slutt.
• Starte sjangermessig åpent og bredt, og så snevre inn mot ønsket sjanger til slutt, eller produsere flere ulike tekster.
• Skrive med “hele seg” først; tanker, følelser, intuisjon, høyre og venstre hjernehalvdel. Så kan man luke ut det som ikke skal være med i ferdig tekst senere.

​

​

Eksempel på prosess:

Åpen oppgave -> Dagbok/logg -> Brev -> Tweet -> Fortelling -> Innledning til fagtekst -> Egne tanker -> Sammendrag av kildetekst -> Utkast til hoveddel av fagtekst -> Logg -> Ferdig fagtekst.

Eksempel på skriveoppgaver:

1: Forestill deg hvordan det ville være å leve i ____________________ (tid og/eller sted), skriv fortellingen om en vanlig dag.

2: Forestill deg at du er en _______________________ (et dyr eller en ting) og skriv en fortelling om en vanlig dag i livet ditt.

3: Skriv en novelle der en forsker gjør en unik oppdagelse som kan redde verden.

4: Skriv fritt hundre ord med første setning: “Dette har jeg lært i dag:”

5: Skriv et brev til et familiemedlem der du forteller hva du har lært i naturfag i dag.

Skrivetips:

#1: Skriv først. Skriv underveis. Skriv etterpå.

#2: La elevene bruke sitt språk og sin personlige stemme først. “Fagliggjør” teksten senere. (Mye vanskeligere den andre veien).

#3: Skap rom for at elevene kan uttrykke egne tanker gjennom prosessen, fra “jeg vet ikke hva jeg skal skrive”, til ferdige analyser.

#4: Ikke vurdér tekster som skrives underveis med karakterer eller andre skalaer. Møt dem med nysgjerrighet og interesse. Stimuler lysten til å fortsette å skrive!

​

Skrivetips:

#5: Bryt opp i mange, små oppgaver: “Skriv i tre minutter”. “Skriv én setning om det vi snakket om nå”.

#6: Bruk samskrivingsdokumenter for direkte kommunikasjon elev-elev og lærer-elev.

#7: Benytt et stort spekter av sjangere på veien mot det ferdige produktet.

#8: La tekstene være viktige - og la dem møte ekte lesere (lag aviser, blogger, eller bøker - www.elevforlaget.no )

Avslutning