1 of 39

“Rom for spel”

Odin Hetland Nøsen

Mobil: 47011873

Epost: odinos@randabergskolen.no

Blogg: www.iktogskole.no

Twitter: @myonlyeye

Kjetil Knudsen

Mobil: 97551713

Epost: kjeknu@randabergskolen.no

Først vil jeg bare finne frem en bøtte kaldt vann og dyppe eget hode i den på vegne av alle entusiaster (og motstandere) av dataspill i skolen. Dataspill i skolen er ikke mer spesielt enn film i skolen, musikk i skolen, bøker i skolen (og skolebøker), teater i skolen, museum i skolen osv. Det er bare én av mange ting vi kan bruke på vår vei til å gi elever mulighet og rom for læring.

Så nei, dataspill i skolen kommer ikke til å revolusjonere undervisningen. Like lite som film, musikk, bøker, teater og museer har gjort og gjør det. Endring, ja - revolusjon, nei. Det mest revolusjonerende du kan ha i et klasserom ... er læreren. Og som med film, musikk, bøker, teater, museum osv er også spill avhengig av læreren med de gode ideene, den gode relasjonen til elevene, den gode fagkunnskapen og den gode kjennskapen til hver enkelt elev i klasserommet. Men med det sagt - Du verden så gøy dataspill i skolen er! :-)

2 of 39

To taletrengte herrer

med skjegg og høy panne

3 of 39

http://playspent.org

4 of 39

Hva kan du bruke dette enkle spillet til i undervisningen din?

5 of 39

Læreplanen sier...

Matematikk 10. trinn

gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata

6 of 39

Spill gir

opplevelser

(...som kan være gode for læring)

7 of 39

“Et spill har klare regler og mål, og spilles med det primære formålet å lære (spillet).”

Det er lett å drukne i definisjoner og diskusjoner rundt hva som er et dataspill - og hva som ikke er det. Det finnes mange (og gode) teorier/definisjoner, men de er ofte for omfattende til å kunne forholde seg til. Jeg liker å kutte dem ned til noe jeg synes fungerer på et “slogan”-nivå, samtidig som det ikke er feil - og som fungerer godt i forhold i forhold til det den skal brukes til.

“Et spill har klare regler og mål, og spilles med det primære formål å lære (spillet).”

Spill er lek satt i system - altså regler som styrer leken. Et godt spill lærer deg altså alt det vil lære deg før du stopper å spille det. Det betyr også at et kriterie for å kalle et spill for et spill er at det må være mulig å bli bedre til å spille spillet. Hvis du ikke kan det er det ikke noe spill. Flere spill faller fra her, eller i det minste havner i et grenseland. Spesielt interaktive fortellinger og åpne spill blir grensetilfeller. Om vi beveger oss over i en analog verden er “Stigespillet” er ikke et spill, fordi det styres fullstendig av tilfeldigheter. Det er ingenting du kan gjøre for å bli flinkere til å spille stigespillet.

Det er også verdt å trekke frem et skille mellom det jeg kaller læringsspill og det jeg kaller “off-the-shelves”-spill. Læringsspill er spill laget spesifikt for opplæringsbruk, ikke fordi de i hovedsak skal være kjekke å spille. “Off-the-shelves”-spill er spill laget for å selge til de som har lyst til å spille dem, altså kommersielle spill laget for å være kjekke å spille (for å selge). Kombiner dette med definisjonen av hva et spill og et godt spill er, så blir det spennende å se på forskjellen mellom disse to typene. Et godt spill vil være kjekt å spille, fordi et kjekt spill selger bedre. Det positive er at spill da lages for å lære deg mest mulig - og derfor motiverer deg gjennom hele spillet. Læringsspill kan ramle fra hverandre, fordi hovedhensikten ikke er at spillet skal være kjekt å spille - men det vil på død og liv lære deg noe. Hvis spillet ikke er kjekt å spille, er det ikke et spill. Da er det trening eller terapi.

Nå er det ikke sagt at et godt spill nødvendigvis er et godt spill til bruk i skolen, men ...

8 of 39

9 of 39

Spilldidaktikk

Digital “litteratur”

Digitale ekskursjoner

Digitale læringsarenaer

Digitale kreative arenaer

10 of 39

Digital “litteratur”

Jeg legger inn en stemme på at dataspill er kulturopplevelser på lik linje med andre kulturuttrykk som film, bøker, musikk, bilder osv. Et dataspill har elementer fra alle kulturuttrykk - tekst, film, bilde, lyd, musikk og bevegelse (styring av handling), men blander dem på måter som er særegent for dataspill - og da med muligheter for opplevelser som ingen andre kunstarter kan gi.

Jeg har skrevet om dette før på bloggen - og innlegget har mange eksempler på slik digital “litteratur”. Det skader likevel ikke å gjenta noen gode og samtidig føye flere til listen. Mysteriet “Gone Home”, den vanskelige reisen til “Brothers: A tale of two sons”, diktet(?) “Proteus”, norsk nasjonalromantikk i “Skyrim”, effektive fortellergrep i “A Dark room” og 1. verdenskrigs “Valiant Hearts” er alle verdt en god kikk.

Noen av disse spillene kan være i grenseoppgangen mot interaktiv litteratur - og kanskje ikke “spill”, men perspektivet på dataspill som digital litteratur er rimelig bredt. Mener jeg at dataspill tilhører kunstfagene? Ja, det gjør jeg. Hvis noen kommer til meg og sier at dataspillet “Journey” ikke er kunst - så skal jeg se lenge på dem før jeg sakte rister på hodet og går stille vekk. (Og husk - jeg er utdannet i kunstfagene! ;-)

11 of 39

På hvilken måte kan (digitale) fortellinger og litteratur være en del av realfagene?

12 of 39

Digitale ekskursjoner

De fleste har vært på en ekskursjon i ett eller annet fag - enten til en rettssak i samfunnsfag, teater i norsk, en moské i KRLE eller ut i skogen i naturfag. Du tar elevene dine med deg ut i virkeligheten utenfor klasserommet, samler opplevelser og erfaringer der, for så å ta dette tilbake til klasserommet og sette ord og teori på opplevelsene.

Dataspill kan være gode til dette. Du kan ta med deg elever til steder hvor det kan være økonomisk, praktisk, etisk og sikkerhetsmessig umulig å ta med elever i virkeligheten. Dataspill kan ta elevene med til en “ufarlig” virkelighet hvor identitet, holdninger, handlinger og læring kan prøves ut - uten alvorlige konsekvenser. Hva med hverdagen som passkontrollør i “Papers, Please”, som lokalbefolkning i et krigsområde i “This War of Mine”, som overlevende med vanskelige valg i “The Walking Dead”, som ansvarlig for rakettprogrammet i “Kerbal Space Program”, eller et helt levd liv på 2,5 time i “Journey”? (Liker jeg Journey - ja :-).

Alt dette fungerer som ekskursjoner ut i en skapt virkelighet hvor elever kan prøve ut, erfare og oppdage for så at lærer tar disse opplevelsene tilbake til klasserommet og knytter dem til kunnskap.

13 of 39

14 of 39

Læreplanen sier...

Naturfag 10. trinn

beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg
forklare hvordan årstider oppstår, hvor og hvorfor det er midnattssol og mørketid
undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder

Naturfag 10. trinn

beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen

15 of 39

“Video games are potentially particularly good places where people can learn to situate meanings through embodied experiences in a complex semiotic domain and meditate on the process.”

James Paul Gee, 2014

“Spill er potensielt spesielt gode steder hvor folk kan lære å bestemme betydninger/meninger gjennom erfarte opplevelser i et komplekst semiotisk domene og tenke over prosessen.” - James Paul Gee, 2014

Nettopp ... Sagt på en annen måte: Dataspill presenterer spilleren for nye konsepter og tilbyr samtidig en kontekst hvor konseptet får en mening. Ordet “potensielt” er viktig. Spillene trenger ikke være gode steder for læring. Om de er det, vil være avhengig av hvordan læreren bruker spillet til den læringen som skal foregå. Hvis ikke læreren setter et spill inn i en kontekst i forhold til mål for undervisningen, vil spillet i utgangspunktet bare lære deg spillet.

Spillverdenen hvor elevene lærer nye ting er også en trygg verden. Det er ingenting galt som kan skje. Den er laget for å prøve og å feile, og du lærer gjennom å feile og prøve på nytt - “do, die, retry”. Spill legger derfor stor vekt på at det å lære betyr ikke bare å vite, men også å gjøre noe.

(Du kan si “do, die, retry” på en mer faglig måte. Du undersøker, eller gjør noe, i verden. Lager en hypotese om hva noe kan betyr på en nyttig og meningsfull måte. Du gjør noe i verden igjen og ser hva som skjer. Tilbakemeldingen gjør at du bekrefter hypotesen eller at du må tenke ut en ny hypotese.)

(Dette er i korte trekk aktiv læring. Du erfarer verden på nye måter, danner nye tilhørigheter og forbereder deg for fremtidig/kommende læring. Et semiotisk domene er en sosial gruppes enighet om hva som kjennetegner et gitt område i livet, det være seg strikking, naturvitenskap, fotball, gaming eller hva det skal være. Når du lærer aktivt, arbeider du innenfor de interne og eksterne designreglene til det semiotiske domenet, ville James Paul Gee sagt. Å se på det semiotiske domenet internt er å se på innholdet i det, mens å se eksternt er å gjenkjenne måter å tenke, handle og verdsette på, og hvilke sosiale praksiser vi finner i det.)

(Skal du over til kritisk læring må du forstå at disse designreglene nettopp er regler laget av mennesker innenfor en sosial gruppe, og kunne reflektere rundt, kritisere og manipulere disse reglene på et metanivå. Du må rett og slett kunne se noe fra utsiden og naturlig nok se at det kan være interessante likheter og ulikheter på tvers av semiotiske domener.)

Så hvorfor klarer spill å få denne prosessen til å flyte så enkelt og bra?

16 of 39

Spilldidaktikk101

Representasjon i spillet

Representasjon i den virkelige verden

Oversettelsesprosess

Fagstoff / tema

Innhold eller aktiviteter i spillet

Kjernekunnskaper, konsepter, begreper eller annet innhold

Elevpresentasjoner, tekster, samtale eller annen vurdering

17 of 39

Har opplevelsen en egenverdi i undervisning? Eventuelt på hvilken måte?

18 of 39

Digitale læringsarenaer

Så skjer det noen spennende. Noen spill trenger ingen oversettelsesprosess til en representasjon i det virkelig liv. Spillet står som en selvstendig læringsarena, fordi spillets representasjon ligger så tett opp til virkeligheten at det å beherske spillet gir også kompetanse i det virkelig liv. Spillet “måler” selv hvor flink du er blitt gjennom hvor langt du kommer i spillet. Utførelsen av oppgaven i spillet er selve målingen, fordi du kan ikke utføre oppgaven uten den nødvendige kompetansen.

Eksempler på dette kan være “Human resource machine”, som lærer deg å programmere. Dataspiller handler om å få informasjon fra en ende av rommet ut i en bestemt rekkefølge i andre enden - og kommer du til level 40 så kan du programmere. Så enkelt. “Bridge Construction Builder” lærer deg å bygge sikre broer på budsjett med ulike typer materialer og “Keep Talking and Nobody Explodes” lærer deg å kommunisere, samarbeide, tenke kritisk og være kreativ for å unngå at en bombe eksploderer.

Dette er ikke læringsspill! Dette er ikke spill laget fordi du skulle lære å programmere, bygge broer eller kommunisere godt sammen. Det er spill laget for å være gode spill, som tilfeldigvis gjør at du trenger en bestemt kompetanse for å lykkes i spillet. At denne bestemte kompetansen er å programmere, vurdere materialvalg vs økonomi og det å kommunisere godt sammen - det er effekten, ikke hensikten. Denne lille forskjellen var vist seg å være enorm i praksis. Læringsspill fungerer ikke. De er kjedelige. “Off-the-shelves”-spill virker. De er kjekke å spille.

Av og til bør vi lærere stole mer på at opplevelsen har verdi i seg selv, uten at vi må måle hvilken opplevelse som har skjedd. Hvor langt du kommer i spillet viser faktisk at du har tilegnet deg kompetansen. Hvorfor vise at du har fått med deg hva som skjer i spillet, når du nettopp unektelig har vist at du behersker det ved å fullføre det?

Det kan være skummelt for en lærer å stole på at opplevelsen er skapt, lært og husket - og unngå å kontrollere at de har opplevd “rett”. Hvor mange har ikke gitt spørsmål til en film (eller bok eller teaterstykke) for å være sikker på at elevene fikk med seg det viktige (les det rette) fra filmen?

19 of 39

20 of 39

Læreplanen sier...

Matematikk 10. trinn

bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

Valgfag programmering

Alle mål… :-)

21 of 39

Spilldidaktikk201

Representasjon i spillet

Representasjon i den virkelige verden

Oversettelsesprosess

Fagstoff / tema

Innhold eller aktiviteter i spillet

Kjernekunnskaper, konsepter, begreper eller annet innhold

Elevpresentasjoner, tekster, samtale eller annen vurdering

22 of 39

23 of 39

Trenger vi å kontrollere at elever “kan” en ting når de viser i spillet at de behersker det?

24 of 39

Digitale kreative arenaer

Og til slutt finnes det noen dataspill som egentlig ikke er spill, men åpne digitale kreative arenaer som gir læreren muligheter som ikke ville være praktisk mulig uten spillet. Her kan spillerne bidra til både utforming av selve spilluniverset og fortellingene som skjer der. Reglene og målene blir satt av lærer mer enn av spillet. Det mest vanlige eksempelet her er “Minecraft”, både i sin solgte form og “MinecraftEdu” eller “Minecraft Education Edition”. I Minecraft får lærer og elev utfolde seg fritt alt etter hva målet for undervisningen er.

Kerbal Space

(Et annet godt eksempel er “Elegy for a Dead World” - et dataspill forkledd som et estetisk lekkert skriveverktøy. Spillet kan være et verdifullt verktøy i forbindelse med kreativ tekstproduksjon i norsk, engelsk og fremmedspråk.

Dataspill hvor du kan styre landet i “Democracy 3”, byen i “SimCity” og menneskene selv i “The Sims” kan også være nyttige å se på i dette perspektivet - selv om de også kan fungere godt som digitale ekskursjoner.)

25 of 39

Grunnleggende ferdigheter i skolen

Lesing
Skriving
Regning
Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

26 of 39

Århundrets ferdigheter

21st century skills

Informasjonskompetanse
Kildekritikk og kritisk refleksjon
Problemløsning
Samarbeidsegenskaper
Kommunikasjonskompetanse
Egenregulering

27 of 39

What are 21st century skills? These 4 C’s:

C

Communication

C

Collaboration

C

Critical thinking

C

Creativity

Sharing thoughts, questions, ideas & solutions

Working together to reach a goal. Putting talent, expertise, and smarts to work.

Looking at problems in a new way and linking learning across subjects & disciplines

Trying new approaches to get things done equals innovation & invention

28 of 39

21. århundrets ferdigheter

MinecraftEdu

Realistisk undervisning

Problemløsning

Åpne opplegg

29 of 39

Læreplanen sier...

Matematikk 10. trinn

gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk
velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit

30 of 39

Nå prøver vi ting i praksis!

Euclidea - https://www.euclidea.xyz

Spent - http://playspent.org

Pandemic 2 - https://goo.gl/Q65nmx

31 of 39

Hvis spillet ikke er kjekt å spille, er det ikke et spill.

Da er det trening eller terapi.

32 of 39

Oppsummering

I et Google Skjema - så gå inn på…

https://goo.gl/Jvpe2F

33 of 39

34 of 39

Dataspill i realfag

Fantastic contraption / VR / NAT

Keep talking and nobody explodes / VR / MAT

Time Machine / VR / NAT

Plague Inc: Evolved / NAT

Bridge Constructor / NAT

Crayon Physics / NAT

Human Resource Machine / MAT / Programmering

Interplanetary / NAT

Lunar Flight / VR / NAT

Osmos / NAT

Portal 1&2 / NAT

Proteus / MAT

Spent / MAT

Euclidea / MAT

InCell VR / NAT

InMind 2 VR / NAT

Ikke dataspill, men nokså stilig likevel...

Universe Sandbox v2 / VR / NAT

Google Earth / VR / NAT

theBlu VR / NAT

Discovering Space 2 / NAT

Spacetours VR / NAT

Titans of Space VR / NAT

Apollo 11 VR / NAT

35 of 39

Utfordringer

Bare lek og moro�(uten innhold)

Lærers erfaring�(mangel på sådan)

Læringsspill vs “off the shelves”-spill

Logistikk

Tekniske ting

Useriøst

Mange ser på spill som noe useriøst og uten verdi / innhold i skolen. Dette er fagfolk som ikke spiller spill selv - og ikke har hatt egne spillopplevelser.

Lærer sentral i arbeidet - Viktig poeng - den største begrensningen er hva du lærer tenker ut at det kan brukes til, ut fra mål til undervisningen. Hva kan du bruke Proteus til?

Felles for alle som driver med spill i skolen og presenterer er at de presenterer spill de har et forhold til og som de - fordi de har spilt spillet - ser koblinger mot / hvordan de kan bruke det i faget sitt. Det vil være forskjellig fra hver lærer.

Forskjell mellom læringsspill og “off the shelves”-spill

I følge masteroppgaven til Janoch uttrykker forskjellen mellom læringsspill og “off the selves”-spill seg på den måten at læringsspill tar styring over undervisningen. Læreren settes til side. Det er ikke plass til læreren. Tar kontroll over hele læringsprosessen. Mens i “off the shelves”-spill er det læreren som er styrende over hele aktiviteten. Har en aktiv rolle og styrer læringsprosessen - og ideen bak.

Logistikk / tekniske utfordringer

Det å få spillet inn på maskinen til eleven og holde det levende. Det er mye teknisk dill med å få spill til å virke. Alt fra maskinen til nettverk til læreren.

36 of 39

Løsninger

Spille spill

Støtte fra ledelse

Gode eksempler og opplegg

“Rom for spill”

Lokke lærere utpå

37 of 39

Et praktisk sted å begynne...

Undervisningsopplegg

iktipraksis.no

Kurs om spill i skolen

kurs.iktsenteret.no

Blogger

spillpedagogene.wordpress.com

www.iktogskole.no

Podcast - Spillpedagogene

https://soundcloud.com/spillpedagogene

38 of 39

Et teoretisk sted å begynne...

"What video games have to teach us about learning and literacy" av James Paul Gee

"Digital games and learning" av Nicola Whitton

Masteroppgaven “Computer games in Norwegian schools” av Janosch Kühmstedt

39 of 39

This page is intentionally left blank