1 of 26

Kartlegging av innkjøp sykepleiertjenester i kommunene og helseforetakene

På vegne av Norsk sykepleierforbund

2 of 26

Oppdrag og fremgangsmåte

NSF har i samarbeid med BCW kartlagt kommunenes innkjøp av tjenester fra vikarbyrå innen helse- og omsorgssektoren.

Kommuner rapporterer kostnader knyttet til helse- og omsorg på et mer overordnet nivå til KOSTRA, men det stilles ikke noe krav om isolering av innkjøp av vikartjenester i regnskapet. NSF ønsket derfor å synliggjøre kostnadene knyttet til innkjøp fra vikarbyrå innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Vi gikk fram ved å sende en forespørsel om innsyn i regnskapet til alle landets kommuner. Her etterspurte vi utgifter de har hatt i 2021 knyttet til innkjøp av tjenester fra vikarbyrå, innen kostnadsart 270 og/eller 370, på funksjonene:

253: Helse- og omsorgstjenester i institusjon
254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende

Kjøp av sengeplasser og kostnader knyttet til BPA er ikke inkludert i kartleggingen.

Tall fra tidligere kartlegginger er inkludert og går tilbake til 2012.

3 of 26

Forbehold

Oversikten mangler svar fra 10 kommuner. Disse kommunene er fjernet fra de historiske funnene for å gi et mer presist bilde.

Det er tydeliggjort når det er snakk om alle kommunene og når det er snakk om kommunene med unntak av de kommunene som ikke har svart. Disse kommunene er purret på og klaget inn til statsforvalteren og kan ved en senere anledning bli lagt til i grunnlaget.

1815 Vega
5423 Karlsøy
1851 Lødingen
4207 Flekkefjord
3043 Ål
5406 Hammerfest
3414 Nord-Odal
3042 Hemsedal
5434 Måsøy
5415 Loabák - Lavangen

Resultatet for Nordland og Troms og Finnmark er spesielt påvirket da det mangler svar fra fire kommuner i både Nordland og Troms og Finnmark.

4 of 26

Hovedfunn

Kommunene har brukt 1,76 milliarder kroner på vikarbyrå. I 2020 brukte kommunene 1,26 milliarder kroner på vikarbyrå. Det er en økning på 37% fra 2020.
Kommunene og helseforetakene brukte over 2,4 milliarder kroner på vikartjenester i 2021. I 2020 ble det brukt 1,7 milliarder kroner på vikartjenester, det er en økning på omtrent 700 millioner kroner.
174 kommuner økte utgiftene sine knyttet til vikarbyrå.
Til tross for stor økning på landsbasis klarte 24 kommuner å kutte ut alle utgiftene sine knyttet til vikarbyrå i 2021.
Vi ser en trend hos flere kommuner, hvor de som greier å kutte ut vikarbyråtjenester ett år, også klarer dette i påfølgende år.
Siden 2012 har kommunene konsekvent økt utgiftene sine til vikarbyråer raskere enn inflasjon med kun et unntak: 2015-2016.

Små kommuner er å regne som kommuner med under 10.000 innbyggere.

5 of 26

Nøkkeltallene for helseforetakene i 2021

Helseforetakene brukte 647,7 millioner kroner på vikartjenester i 2021. Intensivsykepleiere og sykepleiere hadde henholdsvis mest kostnader knyttet til seg og foretakene brukte 227,2 millioner kroner på intensivsykepleiere og 181,7 millioner kroner på sykepleiere.

Oslo Universitetssykehus HF brukte 163,8 millioner kroner på vikartjenester i 2021 og er dermed det helseforetaket som brukte mest. 54,2 av disse millionene ble brukt på intensivsykepleiere og 70,9 av disse ble brukt på øvrige spesialister a (ikke sykepleier, jordmor eller intensivsykepleier).

Helse Stavanger HF er det helseforetaket som brukte mest på jordmorvikartjenester og hadde kostnader på 17,1 millioner kroner knyttet til jordmødre. Det er 22,6% av alle kostnadene knyttet til jordmorvikartjenester i hele landet. Også Oslo Universitetssykehus HF, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Fonna HF hadde kostnader til jordmorvikartjenester på over 10 millioner kroner.

Det er en stor økning i kostnader knyttet til sykepleiervikarer hos de norske helseforetakene. I 2020 brukte helseforetakene 502 millioner kroner, i 2021 var det en økning i kostnader på over 145 millioner kroner (+28%). De store kostnadene knyttet til intensivsykepleiere er en del av forklaringen, men kan ikke forklare hele økningen.

6 of 26

Hovedfunn med høyde for manglende kommuner

Kommunene har brukt 1,76 milliarder kroner på vikarbyrå. I 2020 brukte kommunene 1,20 milliarder kroner på vikarbyrå. Det er en økning på 44% fra 2020.
174 kommuner økte utgiftene sine knyttet til vikarbyrå.
Til tross for stor økning på landsbasis klarte 24 kommuner å kutte ut alle utgiftene sine knyttet til vikarbyrå i 2021.
Vi ser en trend hos flere kommuner, hvor de som greier å kutte ut vikarbyråtjenester ett år, også klarer dette i påfølgende år.
Siden 2012 har kommunene konsekvent økt utgiftene sine til vikarbyråer raskere enn inflasjon med kun to unntak: 2014-2015 og 2015-2016.

7 of 26

Utviklingen i totale utgifter til innkjøp fra vikarbyrå fra 2012-2021 (kommune)

Vesentlig økning fra 2020 til 2021

Pandemien var en stor belastning på hele helsevesenet.
Dårlig beredskap fra regjeringen og sentrale helsemyndigheter.*
Lav oppgang i avtalte sykepleierårsverk i kommunal helsesektor.

Likevel er det flere store hopp i vikarkostnader de siste ti årene:

2012-2013 (34%)
2016-2017 (21%)
2020-2021 (37%)

Kun i 2015-2016 var det en nedgang i bruk av vikartjenester (-3%). I alle andre år er det en økning større enn inflasjon fra år til år.

*kilde: koronakommisjonen

8 of 26

Utviklingen i totale utgifter til innkjøp fra vikarbyrå fra 2012-2021 (uten manglende kommuner)

Vesentlig økning fra 2020 til 2021

Pandemien var en stor belastning på hele helsevesenet.
Dårlig beredskap fra regjeringen og sentrale helsemyndigheter.*
Lav oppgang i avtalte sykepleierårsverk i kommunal helsesektor.

Likevel er det flere store hopp i vikarkostnader de siste ti årene:

2012-2013 (34%)
2016-2017 (18%)
2020-2021 (41%)

Kun i 2014-2015 og 2015-2016 var det en reel inflasjonsjustert nedgang. I alle andre år er det en økning større enn inflasjon fra år til år.

*kilde: koronakommisjonen

9 of 26

Totale utgifter til innkjøp fra vikarbyrå (inflasjonsjustert og uten manglende kommuner)

Selv når vi justerer for inflasjon får vi sammenlignbare resultat, og det er fortsatt kun fra 2014 til 2016 at vi opplever en nedgang i utgifter til vikartjenester i kommunene. (-0,23% og -7,73% når vi justerer for inflasjon).*

Økningen er altså konsekvent større enn inflasjon, med kun to unntak: 2014-2015 og 2015-2016.

Justert for inflasjon bruker kommunene 124% mer på vikartjenester i 2021 sammenlignet med 2012. Altså mer enn en dobling på ti år, justert for inflasjon.

*kilde: SSB

10 of 26

Antall avtalte årsverk sykepleiere i kommunalsektor fra 2012 til 2021 (resultat fra manglende kommuner er med i grafen)

Fra 2012 til 2021 har antall mennesker over 65 økt med 29%, i samme tidsrom har antall årsverk sykepleiere i kommunal sektor økt med omtrent 32,0%. Fra 2012 til 2021 økte befolkningstallet i Norge med kun 7,6%.*

Økningen i antall årsverk har variert fra 3 – 4% fra år til år, med unntak av 2020-2021 da økningen kun var på 1% år til år.

*kilde: SSB

11 of 26

Vekst i kostnader til vikartjenester (inflasjonsjustert og uten manglende kommuner) sammenlignet med avtalte sykepleierårsverk (uten manglende kommuner) i kommunene

I samme tidsrom som antall årsverk sykepleiere i kommunal sektor øker med 32%, øker bruken av vikarbyrå (inflasjonsjustert) med 124%.

12 of 26

Koronaeffekten?

Basert på vår analyse, er ikke koronasmitte hovedårsaken til den store økningen i bruk av vikartjenester. Ved multivariabel regresjonsanalyse av befolkning, smittetall*, økte kostnader og vaksinasjonsgrad* ser vi at opptil 30%** av økningen kan skyldes på smittetall.

Vaksinasjon er også en stor påkjennelig for kommunene, men siden vaksinasjonsgraden er så jevn, gir det ikke utslag utover 0,5% på analysen, men vi vet fra dialog fra kommunene at vaksinering er en av de største utgiftspostene under pandemien.

Pandemien førte til en økning i vikartjenestebruk utover det vanlige og vaksinering er den største utgiften. Likevel er det sannsynlig at vi hadde sett en vesentlig økning i 2021, selv uten en pandemi.

*kilde: FHI

** R2 tall på 0.3 betyr at ikke mer enn 30% av økningen kan skyldes smitte, men i de fleste tilfeller vil det være under 30%.

13 of 26

Små kommuner bruker mer enn de store

174 kommuner økte sine utgifter fra 2020 til 2021, 120 kommuner økte fra 2019 til 2020. Derimot så klarte 24 kommuner å kutte ut alle utgiftene sine knyttet til vikarbyrå og 111 kommuner hadde ingen kostnader knyttet til vikarbyrå.

Ytterlige 6 kommuner klarte å kutte utgiftene sine med over 90%.

Kvinnherad kuter mest i utgiftene sine knyttet til vikarbyrå og kutter med 16,84 millioner kroner. (-86,86%). Tromsø øker utgiftene sine mest med 63,64 millioner kroner (+257,47%).

Små kommuner bruker 113% mer, altså mer enn dobbelt så mye på vikartjenester per innbygger sammenlignet med store og mellomstore kommuner.**

Små kommuner er å regne som kommuner med under 10.000 innbyggere. Store og mellomstore kommuner er å regne som kommuner med over 10.000 innbyggere

** Siden ni av de ti manglende kommunene er å regne som små kommuner gir dette et merkbart utslag. Uten å ta høyde for de manglende kommunene er tallet 107%.

14 of 26

Kommunene som bruker mest per innbygger

15 of 26

Sammenslåtte kommuner

Før sammenslåingen bruker kommunene konsekvent noe mindre enn alle kommunene, i snitt 25,38 kr (2012-2019) mindre. Etter sammenslåingen er forskjellen 48,39 kr per innbygger i snitt (2020-2021). Nesten en dobling i avvik.

Fremover vil det være viktig å undersøke om avviket fortsetter. Fortsetter avviket kan vi slå fast at større kommuner er bedre egnet til å kutte i vikartjenestebruken.

16 of 26

De store byene øker utgiftene sine vesentlig

17 of 26

Drammen og Lillestrøm mer enn dobler kostnadene sine

18 of 26

Få store kommuner klarer å kutte i utgiftene sine, men Kristiansand klarer det

19 of 26

Andre kommuner øker utgiftene sine knyttet til vikartjenester

20 of 26

Relevante spørsmål

Kommuner som klarer å kutte ut vikarbruken helt har en tendens til å ikke bruke vikarbyrå påfølgende år, kan man hente kunnskap fra disse kommunene om hvordan man blir uavhengig av vikartjenester?

Små kommuner bruker over dobbelt så mye på vikartjenester som store kommuner, hvordan kan små kommuner kutte ned vikarbruken sin når de sliter med rekrutering?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og vikarbruk og kan vi bevise kausalitet?

På tross av at mange sykepleiere velger å forlate yrket, er det fortsatt en jevn og konstant økning i avtalte årsverk.

Det har vært flere mediesaker i den siste tiden om danske og svenske sykepleiervikarer i Norge, hva kan vi forstå ut fra det og hvordan kan det eventuelt være et hinder for en heltidsnorm?

Kommuner bruker vikartjenester som en langsiktig løsning for å tette hull i bemanningen heller enn å ansette fast. Hvor dyrt er det for kommunene?

21 of 26

Oversikt over den samlede kostnaden helseforetakene har til hver enkelt kategori

22 of 26

Kostnadsfordeling på kategori for hver av helseforetakene

23 of 26

Helse Nord RHF har hatt en bratt utvikling siden 2019

24 of 26

Helse Vest RHF er mer og mer avhengig av jordmorvikarer

25 of 26

Kostnader til hver kategori fordelt på enkelte helseforetak

26 of 26

Samlet utgift helseforetakene har til vikartjenester siden 2013