1 of 35

Odin Hetland Nøsen

Mobil: 47011873

E-post: odin@spillpedagogene.no

Web: www.iktogskole.no / www.spillpedagogbanken.no

Twitter: @myonlyeye

Møtte skolene KI eller møtte KI skolene?

2 of 35

Hva skjedde 30. november 2022?

3 of 35

Personvern

Fusk

4 of 35

Opphavsrett

Ukjent teknologi

5 of 35

https://ki.randabergskolen.no

For å løse mange av disse utfordringene valgte vi i Randaberg kommune å gå en annen vei enn mange andre. I stedet for å stenge ned for elever, og lærere, åpnet vi opp. Fordi på et kontor i Randaberg hadde en av rådgiverne til kommunalsjef for oppvekst, som var over snittet interessert i slike ting, puslet med KI en stund før ChatGPT ble sluppet. Han tenkte at dette var noe vi kanskje burde gjøre noe med, og når ChatGPT ble sluppet bestemte han seg for at her skulle vi gjøre noe bra. Han avtale med sjefen sin, som synes det var en god ide, og så snakket vi med rektorene, som også synes det var en god ide - og vi bestemte at lærere og elever aktivt skal bruke denne teknologien. Og da måtte vi gjøre den tilgjengelig på en måte som gjør at vi har lov til å si at de skal bruke den. Dette ble tjenesten KI i Randabergskolen.

Det enkle trikset vi gjorde var å gjøre alle brukere helt anonyme, og at tjenesten vår ikke lagrer _noe_ av det brukerne gjør. Alle er anonyme, på godt og vondt. Vi kan ikke vite eller finne ut hvem som har brukt tjenesten vår til hva - om vi ville.

Det tok omtrent en drøy halvtime å få alt det tekniske på plass og så tok det noe lengre tid å lage selve nettsiden med alle tjenestene som er tilgjengelig der. Vi testet ut en prototyp på ulike grupper før vi presenterte den ferdige løsningen 18. april 2023 for lærere og elever.

6 of 35

7 of 35

8 of 35

9 of 35

10 of 35

11 of 35

12 of 35

13 of 35

Kritisk viktig å forstå!

Utgangspunkt

En KI-modell har ikke lagret noe av treningsgrunnlaget. Den vet ikke hva den er trent på.

Den forstår ikke det den er trent på, slik vi forstår det.

En språkmodell kan “bare” noe om forholdet mellom stavelser.

En språkmodell kan bare forholde seg til tekst du gir den.

Den kan ikke lære noe nytt underveis.

Resultat

Den kan ikke gjøre noen sammenligninger, og da heller ikke vurdere noe - eller ha en mening.

Det er vi som gir mening til det den viser oss.

Den kan ikke være en kilde, fordi den ikke har kilder og kan ikke etterprøves - og da er det heller ingenting å plagiere.

Den har svært begrenset kunnskap om virkeligheten.

Når du er ferdig med ledeteksten er svaret gitt. Den kan ikke planlegge svaret sitt.

Det viktig å aldri glemme at språkmodeller ikke har lagret noe av teksten den er trent på. Den vet ikke engang hva den er trent på, fordi den «vet» ingenting om verden - ut over hvordan språk henger sammen. Det betyr at uansett hva en språkmodell skriver, så vet den ikke hva ordene betyr på den måten vi vet det. Ordene den skriver har ingen mening før vi leser dem. Språkmodeller trenger også et utgangspunkt før den kan skrive, og den kan bare forholde seg til tekst du gir den.

Den har ingen kilder, kan derfor ikke sammenligne noe. Den forstår ingenting og kan ikke ha noen mening om noe. Den kan heller ikke endre noe i modellen og derfor ikke lære noe nytt. Den bare reagerer på den teksten den har tilgjengelig på skjermen. Det er likevel lett å tro at ChatGPT kan si noe kvalifisert om verden, fordi den er så god til å skrive tekst vi leser som meningsfull - og derfor tror er skrevet av et annet tenkende vesen, eller aktør.

Og akkurat som med kalkulatoren - Når du er ferdig med å trykke inn tallene eller teksten og trykker på knappen som skal gi deg svaret - så er svaret ferdig. En språkmodell planlegger ikke hva den nå skal gjøre. Svaret er gitt - det tar bare litt tid å regne det ut.

14 of 35

En KI kan bare gi deg det du vet du trenger.

15 of 35

En språkmodell elsker språk

Jo mer språk, jo bedre resultat

16 of 35

En imøtekommende samtale-

partner som aldri går lei.

Skriver sjangertekster syntaktisk nærmest perfekt.

Er god til å forstå innhold i tekst.

Forklarer forståelig og instruktivt.

Forenkler tekst bra, og oversetter godt.

En konstant utfordring til kildekritikk

Her er en slags oppsummering med fem og et halvt punkt om hva språkmodeller er gode til, og derfor bør være fokuset for god bruk i skolen. Jeg har flere ganger nevnt at språkmodeller er som nevnt gode til å forstå innhold i en tekst. Derfor er de flinke til å forenkle og oversette tekster godt, siden de klarer å bevare meningsinnholdet i en tekst fra en form til en annen. De bytter også enkelt sjanger på en tekst av samme grunn. Og de skriver mer eller mindre perfekte sjangertekster.

gpt-modellen til OpenAI er spesielt trent til å være god på dialoger og det å forklare ting forståelig og instruktivt. Derfor fungerer den som en høflig og imøtekommende samtalepartner som aldri går lei av deg, eller synes du stiller dumme spørsmål.

Så har jeg notert at språkmodeller er en konstant utfordring til kildekritikk, og det er det som er det halve punktet. Det er både bra og dårlig. Det er jo ikke bra at den kan skrive feil om virkeligheten, men det gjør også at den kan være med på leken med tekster som må være frie og fantasifulle - og ikke kjedelige leksikalske faktaoppramsinger. Det er også mulig å bruke dette som en positiv og konstant utfordring til kildekritikk for elevene. Men det viktigste dette lærer oss er at det en språkmodell skriver ikke har noen mening før du som leser det gir det mening, og derfor er leseren den eneste som kan vurdere om det som er skrevet er meningsfullt.

17 of 35

Et dialogisk verktøy

Dette henger sammen med det andre punktet jeg vil løfte frem. OpenAI sine språkmodeller er trent på å være gode dialogpartnere. De er høflige, imøtekommende, oppmerksomme og hjelpsomme. Elevene vet at lærer aldri kommer til å se dialogen med prateroboten og det gjør at de tør å fortelle prateroboten hva de ikke forstår eller hva faktisk lurer på. Prateroboten kommer aldri til å synes du er dum eller masete, og den går aldri lei av at du ikke forstår. Den kommer hver gang til å si “Beklager, jeg skal prøve å forklare det på en annen måte…” og “...bare gi beskjed om det er noe jeg kan hjelpe deg med.”.

Vi har erfart at elevene opplever seg forstått og møtt av prateroboten, selv om den ikke mener noe om dem. Bare det at den er høflig, imøtekommende, oppmerksom og hjelpsom - og aldri går lei av deg og ikke synes du er dum - gjør at elevene deltar i en dialog hvor de blir flinkere og flinkere til å uttrykke hva de trenger å vite. Og dette er en utrolig nyttig kompetanse.

18 of 35

Et utjevnende verktøy

Eleven får tilgang til fagstoff og ferdigheter

Tilgang til kompetanse de selv (eller hjemmet) ikke besitter.

Mulighet til raskt å hente frem godt formulert tekst og allmennkunnskap som de ellers ikke ville hatt tilgang til.

Hjelp til å formulere seg godt når de trenger det.

Et av de viktige punktene er at språkmodeller er et utjevnende verktøy i praksis. De gir elever (og lærere) enkel tilgang til fagstoff og skriving/språk som en ferdighet. Dette er til tross for at jeg har sagt at språkmodeller ikke forstår det de skriver og at de ikke nødvendigvis skriver en meningsfull tekst eller en tekst som stemmer med virkeligheten. Poenget er at elever gjennom denne teknologien når som helst får tilgang til kompetanse de selv (eller hjemmet) ikke besitter. De kan hente fram godt formulert tekst og god nok allmennkunnskap, som de ellers ikke ville hatt tilgang til. De får også hjelp til å formulere seg godt - når de trenger det.

Vi som jobber i skolen må aldri glemme hva ressurssterke foreldre gir barna sine i skolen. Når det oppstår en situasjon hjemme hvor barnet har behov for det, kan de gi riktig tilpassede fragmenter av kunnskap og språk til barna sine, og som barnet vil bli preget av. Denne typen mikroundervisning har mange barn ikke tilgang til, og her kan språkmodeller spille en positiv rolle.

Det jeg mener med “godt formulert” tekst er at en språkmodell enkelt kan endre en tekst til det en elev sier at de trenger. Så hvis en elev har en tekst som er for vanskelig, med ord og setninger de ikke forstår, så kan språkmodellen enkelt forenkle dette til noe eleven faktisk forstår. Språkmodeller er gode til å gi aldersadekvate og situasjonsbestemte tekster ut fra andre tekster, og språkmodeller skriver ikke mye feil så lenge vi snakker om allmennkunnskap.

Noen ekstra stikkord:

Utjevnende

Bedre tilpassing - både fra lærer sin side og fra eleven sin side

Dypere forståelse

Disse henger sammen - men alt drivers frem av lærer

19 of 35

Fusk og fanteri

Fusk er bare fusk ut fra gitte rammer.

Elever velger å fuske, fordi vi lærere har vist dem at det å få til testen er viktigere enn å ha lært noe.

Ytre kjennetegn for indre kompetanse virker ikke lengre.

Frem til nå har jeg snakket om hva en språkmodell er, hvordan den virker, hva den gjør bra og hva vi bør utnytte av dette i undervisning. Jeg nevnte helt i begynnelsen at språkmodeller har gitt lærere og skolesystemet utfordringer, og det har jeg samlet inn under overskriften “Fusk og fanteri”. Det er fusk-diskusjonen som har tatt mest plass i forbindelse med ChatGPT og utdanning. Så når vi er i gang med dette kan vi sammen gjør nettopp det - vi fusker litt i faget norsk.

Det er viktig å huske at fusk er bare fusk ut fra et gitt utgangspunkt. Det er enkelt å si hva som er fusk på eksamen, fordi det er tydelige regler der. Men det er også mulig å fuske i den vanlige undervisningen. Da handler det om at eleven “bryter” den uutalte avtalen mellom læreren og eleven om hvordan læreren ønsker at eleven skal løse en bestemt oppgave.

At ChatGPT alene kan gjøre det ok på en vurdering forteller en del om hvilket syn skolen har på kompetanse og læring. Kort fortalt har vi opp gjennom årene, også i barneskolen, gang på gang vist eleven at det å få til testen er viktigere enn å ha lært noe. Selv om vi sier til dem at det er viktig at de lærer ting, så er det først når de får til testen at vi «belønner» dem. Derfor fusker eleven. Test-/vurderingsregimet vi har må tilpasses, og det må tilpasses nå. Det er allerede for sent. En god forståelse av hva underveisvurdering er, slik Udir har beskrevet det i læreplanen, vil løse mange utfordringer i møte med språkmodeller. Eller som Inga Strümke sier det i NRKs «Drivkraft»-podcast (tid 07:58):

Det er synd at de [elevene] ser på seg selv som produsenter av tekst. Det er jo ikke det som er formålet med å få elever til å skrive. Det er jo å hjelpe dem til å få øye på egne tanker, og lære seg å reflektere og være kritisk til det de selv tenker og uttrykke seg og så videre. Målet er jo ikke en tekst. Vi har ikke skolen for å produsere flest mulig stiler. ChatGPT er bare et symptom. Det er ikke problemet. Problemet er at vi ikke er helt tydelige på hva som er målet, som er å lage vellykkede og lykkelige mennesker.

Sammenlikningen med kalkulatoren fungerer godt her også. Når kalkulatoren kom var det et hjelpemiddel som lot elever enkelt regne mattestykker uten å måtte sette opp algoritmer eller «forstå» hva de gjorde. De bare trykket inn noe, ut kom svaret og de tenkte ikke mer over det. Det var ikke sikkert at det var det rette svaret på oppgaven, og elevene måtte lære å forstå hva kalkulatoren skulle regne ut før de kunne være sikker på at det var det riktige svaret som kom ut. Kalkulatoren var den gangen et sjokk for realfaglærerne. Nå lever de fint med både kalkulatoren, regnearket, GeoGebra og CAS med mer. Digital teknologi er blitt en del av faget, hvordan vi må forstår det og hvordan vi underviser i det.

Det som er nytt med språkmodeller er at dette er første gang humaniora har fått et digitalt verktøy som utfordrer måten de jobber med kunnskap på, eller mer nøyaktig – språk.

Språk er vanligvis forstått som tenkningens verktøy. Den underliggende antakelsen er at tankeprosessene våre forstår og bearbeider erfaringer med virkeligheten gjennom en samling sammenhengende ord. Det er denne koblingen mellom språk og tenkning som nå rokkes ved, og som lager så mye støy i skolen og offentligheten. Utfordringen er at språk ikke er en god indikator for tenkning. Tenkning foregår på mange andre måter enn bare gjennom språk.

De av oss som forstår at ChatGPT generelt sett kan bestå et fag har også identifisert grunnen til at den kan det. Vi måler måloppnåelse gjennom ytre tegn for for det vi egentlig vil måle. Å gjengi isolerte fakta er et ytre tegn for kunnskap. En god uttrykksevne er et ytre tegn for sofistikert forståelse. En godt organisert tematisk tekst er et ytre tegn for dybdeforståelse. Utfordringen er at disse ytre tegnene for indre kompetanse virker ikke lengre. Det var kanskje gode grunner til å gjøre dette tidligere, men alle disse tre erstatningene virker ikke lengre, eller rettere sagt, de ordnes enkelt av en lett tilgjengelig gratis algoritme. De ytre tegnene har mistet verdien sin.

Og de har egentlig heller ikke hatt det tidligere heller! Hvis eleven jobber med en oppgave utenfor klasserommet - har du ingen kontroll over hjelpemidler de bruker. Verken digitalt eller analogt. Eleven, medelever, mor/far, flink bekjent, “Internett” eller språkmodeller - du vet ikke hvem som har skrevet, eller hjulpet eleven med å skrive, oppgaven. Og sånn har det alltid vært. Det er ikke noe nytt, bare at det nå finnes en digital teknologi alle har tilgang til som det ikke er mulig å avsløre.

Det er veldig fristende å si at en enkel løsning på dette er å… slutte med det. Kanskje det er viktigere at læreren er tilstede i klasserommet når eleven jobber med og viser (eller ikke viser) den faktiske kompetansen som eleven skal lære. Hjemmeoppgaven har også en lei tendens til å handle om kvaliteten på det ytre kjennetegnet, skriftspråket, og at det på en slags måte avspeiler den indre kompetansen eleven har. Godt skriftspråk er ikke nødvendigvis lik god kompetanse, i alle fall ikke på annet enn godt skriftspråk.

20 of 35

Hva er god hjelp og hva er for mye hjelp?

21 of 35

Målet for undervisningen må være tydelig - både for eleven og læreren.

Formen på underveisvurdering må stå i forhold til kompetansen eleven skal lære og hvordan eleven skal vise den.

Lærer må være tilstede når eleven bruker og viser kompetansen de skal lære.

Logg over prosess, med en inkludering av KI i arbeidet.

Alternativet er tillit mellom lærer og elev om “læringsavtalen”.

Ut fra det jeg har sagt til nå er det noen veier videre som utpeker seg som aktuelle for hvordan vi driver underveisvurdering.

Lærere bør ta turen innom læreplanen og passe på at målet for undervisningen er tydelig - både for eleven og læreren.

Og siden læreren er den didaktiske ansvarlige i rommet må denne passe på at formen på underveisvurdering står i forhold til den kompetansen elevene skal lære - og hvordan elevene skal vise den. Den siste delen her er viktig.

Som jeg nevnte er det en fordel om læreren er tilstede når eleven bruker og viser kompetansen de skal lære, fordi det er da læreren kan se det. Det kan være vanskelig å se mange kompetanser definert i læreplanen i etterkant i et skriftlig arbeid.

Alternativet er det jeg pleier å kalle “læringsavtalen”, eller den didaktiske kontrakten, mellom læreren og eleven. Det er læreren sin jobb som didaktisk leder i klasserommet å få eleven til å forstå at målet er å lære noe nytt om verden, ikke bare gjøre oppgaven. Og da mener jeg at det er læreren sin jobb å få eleven til å forstå hva dette betyr, ikke at læreren bare har sagt det jeg nettopp sa.

Lærer 1 eller lærer 2?

22 of 35

Hva har skjedd?

Så… tilbake til lærerne…

I forhold til underveisvurdering er det ikke teknologien som er problemet - det er den didaktiske praksisen til lærerne. Selv oppegående erfarne flinke lærere har utfordringer med å se forbi egen praksis i møtet med denne teknologien - og tenker ut fra den vanlige rammen - som ikke alltid er god nok i utgangspunktet i møte med språkmodeller. Det krever en lærer som er nysgjerrig og villig til å prøve ting ut - og det er en utfordring.

Dette henger også sammen med at skolelederne eier ikke helt hvordan de skal gjøre dette enda. Vi må gå nye runder i Randaberg med skolelederne, spesielt rollen mellomledere/avdelingledere/inspektører/fagleder (kjært barn har mange navn) siden de står i brytningsfeltet mellom organisasjonen og praksisfeltet. Vi hadde senest forrige uke en skoleledersamling sammen med ressurslærere på KI for hvordan vi skal sikre jevn og hverdagslig bruk fra 5.-10. trinn neste skoleår - og vi er ikke i boks enda.

Skolen - eller kommunen og de

Dette handler om både i egen kommune og i mange kommuner jeg har snakket med det siste året.

Jeg vil våge å sette dette på spissen:

At få (i skolen) er særlig interessert i KI i skole

At IT-avdelinger ikke er interessert i å hjelpe til

At mange viktige beslutningstakere bare lener seg tilbake og venter på noe eller noen

Delingen

Vel - den har gått rimelig bra. Det har fungert godt. Men jeg er overrasket over hvor lang tid ting tar - og at mange, selv om de har fått en ferdig løsning servert, velger å lene seg tilbake og vente på noe.

23 of 35

Hvorfor gjør vi dette?

En ressurs for både elever og lærere (og skoleledere)

Et utjevnende verktøy

Bedre tilpasset læring

Mer samarbeid og interaksjon (men ikke slik du tror)

Styrker demokrati og medvirkning

Forsterker interesse, engasjement og motivasjon

Tilpasning til en digital hverdag

En trygg måte å bruke KI på

Tidsbesparende for lærere

De ni andre argumentene ser du her, og jeg skal ikke gå i dybden på dem.

Vi mener det er en ressurs for både lærere og elever, på mange ulike områder.

Det er ikke et kompenserende verktøy, men et utjevnende verktøy - og det skal jeg snart si mer om.

Det kan gi bedre tilpasset opplæring, både ved at læreren kan bruke det til å forberede undervisning og materiell og eleven kan selv tilpasse materiale og situasjoner etter eget behov.

Overraskende nok gir denne teknologien rom for mer samarbeid og interaksjon, men ikke slik du kanskje tror. Denne har overrasket meg noe, og jeg skal si mer om dette snart.

Det styrer demokrati og medvirkning for eleven.

Vi har observert at denne teknologien kan forsterke elevers interesse i fagemner, og gjennom det et større engasjement og til slutt mer motivasjon i skolearbeidet.

Det at elevene, og lærerne, har tilgang til denne teknologien er å tilpasse dem en digital hverdag hvor denne teknologien er en naturlig del av virkeligheten - på godt og vondt.

Det er en trygg måte å bruke KI på, siden vi har rammet det inn i vår egen løsning. Alternativet er å bruke en som ikke er det.

Og jeg har våget meg på ideen om at det også kan være tidsbesparende for lærer, ikke i forhold til vurderingsarbeid - som jeg har sagt så tydelig som jeg kan - men gjennom å effektivisere prosesser med å lage ulike typer modelltekster til elever eller inspirasjonstekster til lærerens eget forberedelsesarbeid.

24 of 35

Vår egen løsning - til vårt eget behov.

25 of 35

På sidelinjen, men veldig viktig…

26 of 35

27 of 35

28 of 35

Skjermbilde Kommune KI

29 of 35

30 of 35

Hva jeg er redd skjer

Ledere som ikke helt kan, snakker med ledere som ikke helt forstår.

31 of 35

Så hva gjør vi nå?

Vi gjør som alle som vil lære noe nytt…

Vi leker med det!

Vi som jobber i skolen kan ikke vente til fremtiden er der. Vi må i det minste være med å forme den på veien. Vi kan ikke bestemme hva andre finner opp, men vi kan styre _hva_ det skal brukes til i skolen og _hvordan_ det brukes - fordi vi er de eneste som vet hvorfor det skal brukes.

Skoler kan ikke vente på at myndighetene skal fortelle dem hvordan de skal håndtere disse nye digitale verktøyene. Lærere må sammen diskutere hvordan språkmodeller (og andre KI-tjenester) best kan brukes i skolen, og skoleledere må skape tid og rom til disse samtalene. Det er også viktig å erkjenne at elever har en mer nyansert forståelse av teknologien enn vi av og til gir dem kreditt for. De har allerede begynt å leke med disse tjenestene og bruker dem til det de synes de er nyttige til. Noen fusker, noen tuller og noen prøver å bruke det til nyttige ting for dem, og flere har oppdaget at snarveiene til ferdige besvarelser ikke alltid gir den tilfredsstillelsen de håpet på. Elevene merker selv at det er mer med skolen enn det språkmodeller kan gjøre for dem, og den følelsen må vi forvalte vel.

Men først må språkmodeller bli tilgjengelige for lærere og elever på en ordnet og lovlig måte. Det er dette vi i Randabergskolen nå forsøker å ordne gjennom nettstedet AI i Randabergskolen - i tillegg til at det er et didaktisk og pedagogisk prosjekt.

Og så gjør vi som alle som vil lære noe nytt… Vi leker med det!

32 of 35

Ulike tilgjengelige tilbud

OpenAI ChatGPT / Google Gemini / Anthropic Claude / Meta Llama

Perplexity / Microsoft Copilot

Skolon Skolup / NDLA Praterobot / UiO GPT / Sikt KI-chat / Skolebot

…og KI i Randabergskolen

33 of 35

KI i Randabergskolen

Mer enn en praterobot

34 of 35

https://cc.tenkemotoren.no