MØTE

Grunnkurs patruljefører

Kursbeskrivelse

2

På dette kurset lærer du mer om

Hva er KFUK-KFUM-speiding?

Patruljen og patruljeførerens rolle

Trygg og sikker speiding

Møte- og semesterplanlegging

​

Hvem passer kurset for?

Kurset er laget for speidere i 7. - 9. klasse, som vil lære mer om rollen som patruljefører. Kretsene tilpasser selv om de vil ha yngre eller eldre speidere.

​

Slik foregår kurset

Det er kretsene som arrangerer patruljeførerkurs i KFUK-KFUM-speiderne. Hvordan kurset foregår kan variere fra krets til krets.

​

I denne kursbeskrivelsen er det lagt opp til at kurset gjennomføres som et helgekurs. Dersom du og din krets heller vil gjennomføre kurset på en annen måte, står dere fritt til det. Det kan for eksempel være som flere kveldskurs eller dagskurs over to helger.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Innholdsfortegnelse

3

Sjekkliste til kursholder s. 4

​

Tips til gjennomføring s. 5-6

​

Aktivitetsbeskrivelser og utskrifter til aktiviteter s. 7-38

​

Hva er KFUK-KFUM-speiderne? s. 8

Patrulje og patruljeførerens rolle s. 15

Trygg og sikker speiding s. 23

Møte- og semesterplanlegging s. 29

Andre morsomme aktiviteter s. 34

​

​

​

Hvis du leser kursbeskrivelsen digitalt kan du trykke på lenkene for å bla raskere!

Sjekkliste til kursholder

4

• Informer gruppene i kretsen om kursets dato i god tid. Registrer arrangementet i Hypersys.
• Del nødvendig informasjon med deltakerne før kurset. Bruk kretsens arrangementside og send gjerne ut et deltakerbrev.
• Arranger veilederkurs for rovere i kretsen. Det bør være minst én veileder per patrulje på kurset.
• Arranger et planleggingsmøte med kursledelsen og veilederne. Fordel ansvarsoppgaver og gå gjennom planen for kurset.
• Kjøp inn mat og nødvendig utstyr.
• Skriv ut informasjon og ressurser til aktivitetene.

Lykke til med gjennomføringen og takk for at du bruker tiden din på å holde et viktig kurs for speiderne!

Tips til gjennomføring

5

Mat

�Ikke bruk for mye tid på matlaging med mindre det er en del av en aktivitet. Finn enkle måltider som patruljene kan forberede selv, eller la staben bidra med matlagingen.

​

Informasjon

�Tydelig og god informasjon er avgjørende for et vellykket kurs, både for deltakere, veilederne og kursledelsen. Sørg for å gi klare beskjeder før og under kurset, heng opp dagsplanen og annen viktig informasjon på et godt synlig sted.

​

​

​

Sted�

Aktivitetene i kurset passer både ute og inne. Ha gjerne som mål at minst halvparten av aktivitetene gjennomføres utendørs.

​

Tilrettelegging

�Så langt det lar seg gjøre, oppfordrer vi alle til å tilrettelegge for de som trenger det. Husk å spørre i påmeldingen om deltakerne har noen tilretteleggingsbehov.

​

​

​

6

Veiledere og stab

�Det bør være minst én veileder per patrulje. Veiledernes hovedoppgave er å gi råd og veiledning, samtidig som de lar deltakerne prøve selv og lære av det de gjør.

​

Det kan også være lurt å ha en stab tilgjengelig gjennom helgen som kan hjelpe til med å løse praktiske oppgaver. Dette burde være noen andre enn kursholdere og veiledere, som gjerne er opptatt med sine oppgaver.

​

​

Sikkerhet og beredskap�

Kursledelsen må være kjent med forbundets retningslinjer for sikkerhet og beredskap, som beskrevet i heftet Trygg og sikker speiding. Gå gjennom relevante retningslinjer under planleggingsmøtet sammen med kursledelsen og veilederne.

​

Hvordan lære bort til deltakerne?

�Når du planlegger kurset, er det lurt å tenke på hvordan deltakerne lærer best. De fleste lærer mer når de får prøve selv. Hvis temaet er kart og kompass, burde deltakerne bruke kart og kompass i aktiviteten.

​

​

Aktivitetsbeskrivelser og �utskrifter til aktivitetene

7

Videre finner du beskrivelse av aktivitetene i kurset. Beskrivelsene inneholder fremgangsmåte, refleksjonsspørsmål og ressurser eller utskrifter som hører til. Plukk og miks de aktivitetene dere liker og tilpass sånn at det passer for dere.

Hvordan gjennomføre aktiviteten

Tidsbruk og �nødvendig utstyr

Eksempler på refleksjonsspørsmål til felles gjennomgang og oppsummering

​

Postløp basic speiderknowledge

8

I denne aktiviteten skal deltakerne ta med seg patruljen ut på et postløp. Postløpet handler om typiske speiderkunnskaper.

Hva er KFUK-KFUM-speiderne?

SLIK GJØR DU

1. Velg et egnet område og sett opp postene.
2. Sørg for at hver post har nødvendig utstyr.
3. Del deltakerne inn i patruljer eller grupper, avhengig av antall deltakere.
4. Gi hver patrulje et kart over postløpet og et svarark.
5. Når alle patruljene har fullført postløpet, samle dem til en felles oppsummering.�

​

45 minutter

Poster, utstyr til å henge opp poster, skrivesaker

​

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan ville du fortalt noen hva speideren er?
• Hvilke ting synes dere er typisk speiding?�

​

Speidermemory

9

I denne aktiviteten skal deltakerne bli kjent med noen typiske speiderord. Aktiviteten gjøres som et spill i grupper.

​

Hva er KFUK-KFUM-speiderne?

SLIK GJØR DU

• Spillet består av ett sett med ord �og et sett med tegninger. Klipp ut alle kortene av malen.
• Bland alle kortene og legg dem ut på bordet med tekst- og bildesiden ned.
• En deltaker begynner ved å snu to kort for å prøve å finne et par av matchende ord og tegning.
• Hvis deltakerne finner et par, får de beholde kortene og ta en ny runde. Hvis ikke, snus kortene tilbake og det blir den neste deltakerens tur.
• Fortsett til alle par er funnet.
• Etter at spillet er ferdig, kan dere gå gjennom ordene sammen.

�

​

20 minutter

Utskrift av spillkortene, saks

Refleksjonsspørsmål

• Typiske ord og uttrykk som bare en liten gruppe kjenner til, kalles også stammespråk. Hvordan kan stammespråk styrke samhørigheten og fellesskapet i en patrulje eller speidergruppe?
• Hvordan kan stammespråk virke ekskluderende for nye medlemmer?

​

Speideralias

10

I denne aktiviteten skal deltakerne bli kjent med noen typiske speiderord. Aktiviteten gjøres som et spill i grupper.

​

Hva er KFUK-KFUM-speiderne?

SLIK GJØR DU

• Klipp ordene ut av malen, stokk kortene og legg dem med ordsiden ned.
• Del inn i lag, minimum 2 personer per lag. Bestem hvilket lag som skal begynne.
• Start stoppeklokka på 30 sekunder. En lagspiller trekker ett kort og forklarer de andre på laget hvilket ord de har trukket. Ordet må forklares uten å bruke ordet som står på kortet.
• Når laget klarer å gjette ordet, trekker den som forklarer ett nytt kort. Det er om å gjøre å gjette flest mulige ord før tiden går ut.
• Ordene som ble gjettet riktig er lagets poeng, og kan legges i en bunke.
• Spillet går med klokka til neste lag, og stoppeklokka starter igjen på 30 sekunder.
• Rakk ikke det forrige laget å gjette siste ordet, begynner det neste laget med dette kortet. Ellers trekker laget ett nytt kort fra kortbunken.
• Spillet avsluttes når alle kortene er brukt opp. Laget som har gjettet flest riktige ord vinner.

�

​

30 minutter

Utskrift av spille-�kortene, saks, stoppeklokke

Refleksjonsspørsmål

• I speideren er det mange ord og uttrykk, hva er fordeler og ulemper med dette?
• Hvordan kan vi passe på å inkludere nye som kommer i speidergruppa med tanke på typiske speiderord?

​

Organisasjonskartpuslespill

11

I denne aktiviteten skal deltakerne bli bedre kjent med organisasjonskartet vårt.

Hva er KFUK-KFUM-speiderne?

SLIK GJØR DU

• Skriv ut malen og klipp ut ordene.
• La deltakerne jobbe sammen i grupper.
• Les gjerne teksten “Hva er et organisasjonskart”.
• Gruppene skal prøve å sette sammen organisasjonskartet.
• Etter avtalt tid går dere sammen og setter opp organisasjonskartet i fellesskap.

20 minutter

Malen til organisasjons-�kartet og saks

Hva er et organisasjonskart?

Et organisasjonskart er en tegning som viser hvem som er med i en organisasjon, hvilke roller de har og hvordan de samarbeider.

​

Kreativt speiderverksted

12

I denne aktiviteten skal deltakerne bli bedre kjent med noen speidersymboler. For å gjøre det litt morsommere gjøres dette som et kreativt verksted.

Hva er KFUK-KFUM-speiderne?

SLIK GJØR DU

• Skriv ut forklaringen på de ulike symbolene.
• Velg en eller flere kreative aktiviteter og lag �stasjoner hvor speiderne kan jobbe med de �ulike symbolene.
• Ha gjerne forskjellige aktiviteter på hver stasjon. For eksempel forbundslogo og perling og speiderloven og maling. Velg det som passer for dere.

​

Forslag til kreative stasjoner:

• maling
• perling
• spikking
• potettrykk
• usynlig skrift
• landart

45 minutter

Utskrifter med symboler og informasjon, utstyr til stasjonene (tegnesaker, maling, kniver og lignende)

​

Refleksjonsspørsmål

1. Hvorfor tror dere symboler og seremonier er en del av speidermetoden?
2. Hvordan kan symboler og seremonier bidra til å styrke fellesskapet og samholdet blant speiderne?

​

Speidertidslinje

13

I denne aktiviteten skal deltakerne bli kjent med speiderhistorien.

Hva er KFUK-KFUM-speiderne?

SLIK GJØR DU

• Skriv ut og klipp opp spillkortene.
• Marker opp en lang linje, for eksempel �ved hjelp av et tau eller kritt.
• Del ut spillkortene til deltakerne i tilfeldig rekkefølge.
• Lederen leser teksten fra ett av kortene.
• Deltakeren som har dette kortet, skal stille seg på tidslinjen der hen tror det passer. Jo nærmere 1907 hendelsen er, jo lenger til venstre. Jo nærmere 2024, jo lenger til høyre.
• Lederen fortsetter å lese opp ett og ett kort, i tilfeldig rekkefølge.
• Deltakerne må velge plasseringen sin på tidslinjen, i forhold til om hendelsen skjedde før eller etter de andre deltakerne som allerede står på linjen.
• Fortsett slik til alle kortene er lest.
• Når alle kortene er lest opp kan dere se på fasiten.
• Deltakeren som står lengst til venstre leser opp sitt kort. Fortsett mot høyre. Hvis dere kommer til et kort som er feil, kan deltakerne sammen prøve å plassere det riktig på tidslinjen slik at dere til slutt har en kronologisk tidslinje fra 1907 til 2024.

30 minutter

Utskrift av spillekortene, utstyr til å markere tidslinjen

Refleksjonsspørsmål

1. Var det noe i speiderhistorien som overrasket deg?
2. Hvordan tror du speiderbevegelsen har endret seg siden de tidligere hendelsene på tidslinjen?

​

Kodeoppgave verdier

​

14

I denne aktiviteten skal deltakerne løse koder for å komme frem til navnet på våre fem verdier.

​

Hva er KFUK-KFUM-speiderne?

SLIK GJØR DU

• Del ut oppgavearkene med kodeoppgavene.
• Fortell deltakerne hva de skal gjøre: Løse kodene for å finne de fem verdiene til KFUK-KFUM-speiderne.
• La deltakerne jobbe med kodene på egen hånd eller sammen i grupper.
• Når alle kodene er løst, samles dere for å snakke om svarene og finne ut hva de fem verdiene er.
• Bruk refleksjonsspørsmålene til å diskutere hvordan verdiene spiller inn i speiderhverdagen og i livet utenfor speideren.

30 minutter

Utskrift av oppgaver med kodeoppgaver, skrivesaker

Refleksjonsspørsmål

• Hvilken rolle spiller de fem verdiene (friluftsliv, samfunnsengasjement, personlig utvikling, fellesskap, kristen tro) i deres speiderhverdag?
• Hva kan vi lære av disse verdiene, som vi også kan ta med oss i hverdagen?

Patruljesærpreg

15

I denne aktiviteten skal deltakerne lage patruljesærpreg for sin patrulje. Aktiviteten er en fin oppstart når man har blitt delt inn i nye patruljer, for å skape samhold og tilhørighet.

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

• Finn frem nødvendig utstyr for å gjennomføre aktiviteten. Hva dere velger å tilby deltakerne å lage, avgjør hvilket utstyr dere trenger. Det kan for eksempel være tekstiler, maling, svipenn, trykksaker, plakater og mer.
• La deltakerne jobbe sammen i grupper/patruljer.
• Hvis ikke patruljene har fått et navn, skal de begynne med å lage dette.
• Dere kan velge en eller flere patruljesærpreg deltakerne skal lage. Det er morsomt å gi mulighet til å lage noe kreativt, som et banner, flagg, et enkelt kostyme eller lignende.
• Når deltakerne har laget sitt patruljesærpreg presenteres disse for hverandre.

Forslag til patruljesærpreg:

Patruljenavn, patruljerop, patruljesang, patruljedans, logo, banner, flagg, enkelt kostyme, som for eksempel hårbøyle, smykker, skjerfknute, buttons, ansiktsmaling og lignende

60 minutter

Utstyr til alle patruljene

Refleksjonsspørsmål

• Hvilke verdier eller budskap ønsker dere å formidle gjennom patruljesærpreget deres?
• Hvordan kan patruljesærpreg skape samhold og tilhørighet?

Tegn en god leder

16

I denne aktiviteten skal deltakerne tenke gjennom egenskapene til en god leder.

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

30 minutter

Tegemal, tegnesaker

Refleksjonsspørsmål

• Skriv ut malen til alle deltakerne.
• Del ut tegne- og skrivesaker.
• La deltakerne tegne sitt bilde av en god leder. De kan bruke farger, ord eller symboler for å beskrive egenskapene til den gode lederen.
• La deltakerne gå sammen i grupper for å sammenligne og justere tegningene sine. Kanskje noen har tatt med noe som andre har glemt?
• Diskuter i fellesskap hva deltakerne har kommet frem til.

• Hva er en god leder for deg?
• Hvilke egenskaper har en god leder?
• Hva trenger du for å kunne bli lederen du har tegnet på arket ditt?

Kunsten å instruere

17

I denne aktiviteten kan deltakerne øve seg på å instruere hverandre.

​

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

45 minutter

Utskrift av tegningene, tegne- og skrivesaker

​

Refleksjonsspørsmål

• Del deltakerne inn i grupper, og del �ut tegneark og tegnesaker.
• Legg frem en tegning som de første som skal instruere skal få se på, et lite stykke unna.
• Velg en deltaker fra hver gruppe som skal begynne å instruere. Disse personene går bort til tegningen som er lagt frem. Der får de se på en tegning i 30 sekunder.
• Når tiden er ute, går de tilbake til hver sin gruppe. Her skal de prøve å forklare resten av gruppa hva de så, og instruere dem i å tegne en kopi.
• Gruppa skal tegne det som blir instruert, og kan få omtrent 3 minutter til å tegne.
• Når tiden er ute samles gruppene og sammenligner tegningene. Deretter viser lederen frem originalen.
• Legg ut en ny tegning, og la gruppene velge en ny person som skal instruere. Fortsett til alle har fått prøve å instruere.

• Var det lett eller vanskelig å instruere?
• Var det lett eller vanskelig å bli instruert?
• Ble det enklere etterhvert?
• Var det stor forskjell på hvem som instruerte og hvor lett eller vanskelig det var?

Tips!

Det er også mulig å gjøre aktiviteten sammen to og to. Da går det litt raskere og det er også morsomt å se hvordan to personer vil legge merke til ulike ting og instruere forskjellig.

Hvem er lederen?

18

• Alle deltakerne stiller seg i en sirkel.
• Velg en person som skal gå ut av rommet eller så langt bort fra resten av gruppa slik at personen ikke hører hva som blir sagt.
• Resten av deltakerne skal velge én person i sirkelen som skal være leder for gruppa.
• Lederen skal bestemme bevegelsene som de andre skal gjøre. For eksempel klappe, hinke, knipse, vinke og lignende. Lederen bytter bevegelser underveis.
• Lederen bestemmer en bevegelse alle skal begynne med, som gjøres før den siste personen kommer tilbake.
• Personen som har vært ute av rommet, eller borte fra de andre, blir bedt om å komme tilbake og stiller seg i midten av ringen.
• Lederen skal nå prøve å bytte bevegelse uten at personen i midten av ringen ser hvem som leder.
• De andre deltakerne skal følge med på lederens bytter, men må prøve å følge med uten at personen i midten legger merke til det.
• Når personen i midten klarer å avsløre hvem som leder resten av gruppa, bytter dere på sånn at en ny person går ut og en ny person leder. Fortsett så lenge dere ønsker.

I denne aktiviteten kan deltakerne få prøve seg som en usynlig leder. Klarer de å se hvem det er som styrer gruppa?

​

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

20 minutter

Trengs ikke utstyr

Refleksjonsspørsmål

• Var det vanskelig å lede gruppa uten å avsløre seg?
• Var det vanskelig å følge lederen uten at personen i midten så det?
• Som leder skal man være et forbilde i både ord og handling, hvordan kan denne leken vise dette?
• Hvorfor er det viktig at alle vet hvem som leder en gruppe?

Speiderdilemmaer

19

I denne aktiviteten skal deltakerne diskutere noen dilemmaer som kan oppstå i rollen som patruljefører.

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

30 minutter

Utskrift av samtalekort

Refleksjonsspørsmål

• Klipp ut samtalekortene med ulike situasjoner og dilemmaer.
• Les gjerne hva er et dilemma. Det kan være lurt å gi tydelig beskjed før diskusjonen at målet ikke er at de skal komme frem til et fasitsvar, men at de skal diskutere hva de tror de ville gjort i de ulike situasjonene.
• La deltakerne jobbe sammen i grupper.
• Del ut samtalekortene og la gruppene diskutere hva de ville gjort i de ulike situasjonene.
• Deltakerne skal prøve å se hva som er fordelen og ulempen med de ulike løsningene de kommer med.
• Ha gjerne en felles oppsummering etter diskusjonene.

• Kom dere frem til en felles løsning på utfordringene?
• Er det vanskelig å gjøre det du mener er riktig løsning i virkeligheten?

Hva er et dilemma?

Et dilemma er en situasjon hvor en person står overfor et valg hvor alle løsninger virker like uønskede, vanskelige eller problematiske. Dette betyr at uansett hvilket valg som tas, vil det være konsekvenser eller utfordringer knyttet til det.

Two stars and a wish

20

I denne aktiviteten kan deltakerne øve på å gi tilbakemeldinger til hverandre. Denne aktiviteten kan enten gjøres som en egen aktivitet, eller brukes som en del av andre aktiviteter hvor deltakerne til slutt skal gi hverandre tilbakemeldinger.

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

10 minutter

Utskrift av maler

Refleksjonsspørsmål

• Klipp opp og del ut malene som tilhører Two stars and a wish.
• Forklar deltakerne hvordan de skal brukes. Two stars er to ting som er bra. A wish er en ønsket forbedring eller endring til neste gang.
• La deltakerne observere en annen deltaker i en instruksjon, aktivitet eller lignende.
• Deretter skal deltakeren gi sine tilbakemeldinger til den som har blitt observert.

• Hvorfor er det viktig å gi hverandre tilbakemeldinger?
• Hvorfor er det viktig å evaluere speidermøter og turer sammen med patruljen?

Tips!

Hvis deltakerne synes det er skummelt å skulle observere og gi hverandre tilbakemeldinger, kan de begynne med å observere og gi tilbakemeldingen til en veileder eller en leder.

​

​

Patruljeregler

21

I denne aktiviteten skal deltakerne lage noen regler som de ønsker å ha i sin patrulje. patruljereglene skal hjelpe patruljene å sette ord på hvordan de vil ha det sammen på møter og turer.

​

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

30 minutter

Oppgaveark, skrivesaker

Refleksjonsspørsmål

• Les opp informasjonen under for deltakerne.
• Deltakerne går sammen i små grupper.
• Først skriver de ned sine egne forslag til patruljeregler en og en.
• Deretter skal de presentere forslagene sine for resten av gruppa.
• Gruppa tar en avstemning over hvilke regler de ønsker å ha som patruljeregler, og blir enige om fem regler de vil ha på plakaten sin.
• Når alle gruppene er ferdige med sine patruljeregler kan de vise frem plakatene til hverandre og forklare hvorfor de har valgt disse reglene.

• Hvordan var det å bli enige om fem regler?
• Hvordan kan dere bruke disse reglene?
• Hvorfor tror dere det kan være nyttig å bli enige om noen regler i patruljen?

Informasjon til deltakerne

For å ha det hyggelig sammen kan det være lurt å lage noen trivselsregler som dere kan være enige om. Begynn gjerne med å se på Speiderloven og snakk om hvordan dere vil ha det sammen i patruljen. Fyll inn deres patruljeregler på plakaten.

​

​

Hvordan leder du?

22

• Testen kan enten printes ut og gis til deltakerne, eller en leder kan lese opp spørsmålene og alternativene høyt for alle.
• Deltakerne velger det alternativet som passer seg selv best. Og noterer ned for seg selv.
• Gå gjennom alle spørsmålene.
• Etter at dere har gått gjennom alle spørsmålene, teller deltakerne hvilken bokstav de har flest av.
• Les opp de ulike ledertypene som representerer hver bokstav.
• Se videre på fordeler og ulemper ved de ulike ledertypene.

I denne aktiviteten kan deltakerne kartlegge hva slags ledertype og lederstil de har. Testen har et humoristisk preg, men tar også opp noen viktige temaer som mangfold, ulikhet og hvordan alle lederstiler vil ha både fordeler og ulemper.

​

Patruljen og patruljeførerens rolle

SLIK GJØR DU

45 minutter

Utskrift av testen

Refleksjonsspørsmål

• Denne oppgaven var bare for gøy! MEN hvorfor kan det være nyttig å reflektere over lederstil og hvilken ledertype du er?
• Lærte du noe nytt om deg selv?

Grensekart

23

• Skriv ut grensekart-malen.
• Lag et eksempel på et grensekart med kategorier som familie, venner, bekjente osv. Ikke bruk for personlige eksempler.
• Del ut malen og gi deltakerne tegne- og skrivesaker.
• Forklar oppgaven og vis frem ditt eksemplar. De skal tegne seg selv i midten og fylle inn sirkler med personer fra ulike relasjoner.
• Grensekartet er personlig og skal ikke deles med andre under økten.
• Be deltakerne tenke på hvorfor noen havner nærmere eller lenger ut i sirklene, f.eks. hvorfor en bestevenn er nærmere enn en klassekamerat.
• Gi deltakerne tid til å jobbe selvstendig.
• Avslutt med en felles diskusjon uten å vise grensekartene.

I denne aktiviteten skal deltakerne reflektere rundt egne og andres grenser. Bruk aktiviteten til å diskutere at grenser er personlige, kan variere fra person til person, og kan forandre seg gjennom livet.

Trygg og sikker speiding

SLIK GJØR DU

30 minutter

Mal til grensekart, skrivesaker

Refleksjonsspørsmål

• Hva tror dere påvirker grensene våre?
• Kan vi oppleve noe som gjør at grensene våre forandrer seg?
• Hvorfor er det viktig å være bevisst sine egne grenser?
• Hvordan kan man si ifra hvis noen tramper over en grense?

Kan jeg få buksa di?

24

• Deltakerne går sammen to og to.
• Én er person A, den andre person B.
• B skal be om A sin bukse, mens A argumenterer imot. La dem spille situasjonen til du sier stopp.
• Etter noen minutter, bytt roller og la dem prøve igjen.
• Oppsummer med spørsmål:
1. Hvilke argumenter ble brukt? Noen som prøvde å kjøpe, true, sjarmere, eller mobbe?
2. Hva fungerte? Var det noen som ga fra seg buksa?
3. Hvordan sa dere nei? Brukte dere unnskyldninger?
4. Hvordan føltes det å be om noe uvanlig (bryte grenser)?
5. Hvordan var det å si nei til noe ubehagelig (sette grenser)?

I denne aktiviteten skal deltakerne lære om grenser gjennom en morsom og utfordrende øvelse. Målet er å gi deltakerne en bedre forståelse av egne og andres grenser, samt hvordan de kan sette grenser på en respektfull måte.

Trygg og sikker speiding

SLIK GJØR DU

20 minutter

Trengs ikke utstyr

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan kan dette overføres til grenser for flørt og seksualitet?
• Er det vanskeligere å si nei til noen du kjenner, ser opp til, eller som har mer makt?
• Var det lettere å bruke unnskyldninger enn å si et klart nei?

Risikovurdering av speidermøte

25

• Skriv ut malen for risikovurdering av speidermøte.
• La deltakerne jobbe sammen i grupper.
• Deltakerne skal velge ett av følgende møter: et bålmøte, et spikkemøte eller et bademøte.
• Gruppa skal gå gjennom planen for møtet og identifisere mulige risikoer og farer som kan oppstå underveis i møtet.
• Gruppa diskuterer og skriver ned disse i risikovurderingsskjemaet.
• Deretter skal de vurdere hvor sannsynlig hver risiko er. Og hvor alvorlig konsekvensene kan være hvis dette skulle skje.
• Til slutt skal de skrive ned noen tiltak for å redusere sannsynligheten og alvorlighetsgraden for hver risiko.
• Samle alle gruppene til en felles diskusjon, hvor hver gruppe presenterer sin risikoanalyse.

I denne aktiviteten skal deltakerne gjøre en risikovurdering av et speidermøte. Målet er at de skal reflektere over mulige risikoer og finne måter å unngå at utrygge situasjoner oppstår.

Trygg og sikker speiding

SLIK GJØR DU

45 minutter

Mal for risikovurdering

Refleksjonsspørsmål

• Risiko handler om konsekvens og sannsynlighet. Hvorfor er det viktig å vurdere begge deler?
• Hvorfor kan det være nyttig å gjøre en risikovurdering?
• Hvordan kan enkle tiltak være med å minimere konsekvensene og/eller sannsynligheten?

Nødsituasjonsløp

26

• Skriv ut ressursene til aktiviteten.
• Heng opp poster med ulike nødsituasjoner langs en løype.
• La deltakerne jobbe sammen i grupper.
• På hver post leser de nødsituasjonen, diskuterer i gruppen, og skriver opp i stikkord hva de ville gjort.
• Etter at de har skrevet ned sine svar, går de videre til neste post.
• Når alle gruppene har fullført løypa, samles dere for å se hvilke punkter hver gruppe har nevnt. Gå gjennom fasiten. Gruppene får ett poeng for hvert riktige punkt.
• Hvis noen har nevnt noe lurt som ikke var med i fasiten, kan de få ett ekstra poeng.

I denne aktiviteten skal deltakerne øve på å håndtere ulike nødsituasjoner og lære hvilke tiltak som er viktig å huske på.

Trygg og sikker speiding

SLIK GJØR DU

60 minutter

Poster, utstyr til å henge opp poster, skrivesaker

Refleksjonsspørsmål

• Var det noen situasjoner som var spesielt utfordrende? Hvorfor?
• Hvilke tiltak var lettest å huske og gjennomføre?
• Hvordan kan dere bruke det dere har lært i virkelige nødsituasjoner?

Psykososial førstehjelp

27

• Del deltakerne inn i grupper.
• Gi hver gruppe et oppgaveark med informasjon om psykososial førstehjelp og situasjoner til diskusjon.
• Les sammen teksten Hva er psykososial førstehjelp?.
• Gruppene diskuterer hvordan de ville reagert i de ulike situasjonene og vurderer om de ville gjort noe annerledes enn eksemplene.
• Ta en felles diskusjon og oppsummering etter gruppearbeidet.
• Tips: Oppmuntre deltakerne til å være åpne og respektfulle. De kan velge om de vil dele personlige tanker eller holde seg til eksemplene.

I denne aktiviteten skal deltakerne bli bedre kjent med psykososial førstehjelp, og hvordan vi kan gi støtte og omsorg til hverandre når noen har det vanskelig.

Trygg og sikker speiding

SLIK GJØR DU

30 minutter

Oppgaveark

Refleksjonsspørsmål

• Hvilke metoder for støtte var mest nyttige?
• Hvordan kan vi bruke det vi har lært for å bli bedre støttepersoner?

Hva er psykososial førstehjelp?

Psykososial førstehjelp handler om å kunne støtte og hjelpe venner, familie eller andre som opplever vanskelige situasjoner. På samme måte som når du hjelper noen å sette et plaster eller hjelper noen å spjelke et ben, kan vi bidra til å gjøre en vanskelig situasjon litt bedre ved å tilby vår støtte og hjelp.

Fordomspyramiden

28

• Print ut ressursene og heng opp postene til postløpet.
• Del deltakerne inn i grupper.
• Del ut begrepskartene. La gruppene skrive ned ord de tenker på når de ser begrepet midt på arket.
• Gå gjennom begrepskartene i fellesskap, og gi mer informasjon om hvert begrep.
• Del ut fordomspyramiden (ett ark per gruppe). Gruppene plasserer ordene fra minst til mest alvorlig på pyramiden.
• Gå gjennom pyramiden i fellesskap, og forklar mer om hva fordomspyramiden er.
• Send gruppene ut på postløp med den fylte fordomspyramiden. På hver post leser de en historie og diskuterer hvor på pyramiden historien hører til.
• Etter postløpet diskuterer dere i fellesskap. Bruk refleksjonsspørsmålene under.

I denne aktiviteten skal deltakerne bli kjent med fordomspyramiden. Deltakerne vil bli kjent med noen nye begreper og snakke om sammenhengen mellom fordommer, diskriminering og hatfulle ytringer. Aktiviteten er laget med inspirasjon fra undervisningsmateriellet til Amnesty.

​

Trygg og sikker speiding

SLIK GJØR DU

45 minutter

Poster, utstyr til å henge opp poster, skrivesaker

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan var det å plassere hendelsene i fordomspyramiden?
• Hva kan du gjøre i hverdagen for å stoppe fordommer før de vokser seg større?

Det perfekte speidermøtet

29

• Velg et egnet område og sett opp postene.
• Sørg for at hver post har nødvendig utstyr og materiell.
• Del deltakerne inn i patruljer eller grupper, avhengig av antall deltakere.
• Gi hver patrulje eller gruppe et kart over postløpet og en liste over oppgavene.
• Vær tilgjengelig for å svare på spørsmål og gi veiledning ved behov.
• Når alle patruljene har fullført postløpet, samle dem til en felles oppsummering.
• Gå gjennom svarene på oppgavene og diskuter resultatene sammen.
• Oppmuntre til refleksjon over hva de har lært om KFUK-KFUM-speiding gjennom postløpet.

I denne aktiviteten skal deltakerne øve på å planlegge gode speidermøter.

Møte- og semesterplanlegging

SLIK GJØR DU

45 minutter

Oppgaveark, skrivesaker

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan ville du fortalt noen hva speideren er?
• Hvilke ting synes dere er typisk speiding?

Aktivitetsmerkebingo

30

• Del ut ett bingobrett til hver deltaker.
• Klipp ut alle merkene fra oversikten eller samle sammen et fysisk eksemplar av alle merkene.
• Den som leder leken, trekker ett og ett merke opp av en hatt, pose eller lignende og leser opp merket hen trakk, for eksempel "Det var førstehjelp. Aktivitetsmerket førstehjelp", tydelig og sakte.
• Speiderne som har merket på brettet sitt kan krysse ut merket.
• Første speider til å få en rad med kryss roper BINGO og vinner første runde. Så kan dere konkurrere om to rader, ramme, midten og fullt brett.

I denne aktiviteten skal deltakerne bli kjent med aktivitetsmerkene for vandrere.

Møte- og semesterplanlegging

SLIK GJØR DU

30 minutter

Utskrift av bingobrett, skrivesaker

​

Refleksjonsspørsmål

• Var det noen merker dere dere ikke visste om?
• Fant du noen nye merker du har lyst til å prøve å ta?

Lag en målplan

31

• Skriv ut mal for målplan og del ut til deltakerne.
• La deltakerne jobbe sammen i patrulje eller alene.
• Be deltakerne lage et personlig mål eller et mål for patruljen. Målet skal være noe deltakerne ønsker få til i løpet av det neste semesteret.
• Deltakerne kan gjerne gi hverandre innspill og forslag til �aktiviteter de kan bruke for å nå sin målplan.

I denne aktiviteten skal deltakerne sette seg et mål og tenke på hva de kan gjøre for å nå dette målet. Aktiviteten kan gjøres sammen som patrulje eller individuelt.

Møte- og semesterplanlegging

SLIK GJØR DU

30 minutter

Utskrift av målplan, skrivesaker

​

Refleksjonsspørsmål

• Hvorfor er dette målet viktig for deg?
• Hvordan kan du inkludere venner eller patruljemedlemmer i arbeidet med å nå dette målet?

Semesterplan workshop

32

• Skriv ut semesterplanmalen.
• La deltakerne jobbe sammen i patruljer.
• Deltakerne skal sammen fylle ut
• Alle patruljuemøtene for semesteret
• Hvilke merker de skal ta
• Hva som er patruljens mål for semesteret
• Deretter skal de fylle ut
• Hvem som har ansvar for hovedaktiviteten
• Hvilket utstyr de trenger
• Hvem som skal kjøpe / ta med utstyr
• En lek som passer til hvert møte

I denne aktiviteten skal deltakerne øve på å lage en semesterplan.

Møte- og semesterplanlegging

SLIK GJØR DU

45 minutter

Utskrift av semesterplanmalen, skrivesaker

​

Refleksjonsspørsmål

• Har dere en semesterplan hjemme i deres patrulje? Hvem lager den?
• Hvorfor kan det være lurt å lage en semesterplan?

På sparket

33

• Deltakerne deles inn i grupper.
• Hver gruppe får tildelt et oppgaveark med diskusjonsoppgaver som tar for seg ulike situasjoner hvor det har skjedd noe uventet.
• Gruppene skal deretter diskutere hvordan de ville reagert i de ulike situasjonene.
• Etter å ha diskutert i grupper, kan dere ta en felles oppsummering og diskusjon.

I denne aktiviteten skal deltakerne diskutere hvordan de ville håndtert uforutsette situasjoner som kan oppstå på et speidermøte.

​

Møte- og semesterplanlegging

SLIK GJØR DU

20 minutter

Utskrift av oppgaveark

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan kan vi bruke det vi har lært for å være bedre forberedt på uforutsette situasjoner?
• Har dere eksempler på andre situasjoner som har oppstått hvor dere har måtte “ta det på sparket”?

Riktig rekkefølge (bli kjent-lek)

34

• Del gruppen inn i minimum to lag.
• Når lederen sier i fra skal lagene sortere seg etter et gitt tema på kortest mulig tid.
• Når lagene har stilt seg opp i riktig rekkefølge skal de sette seg på bakken.
• Når alle lagene sitter på bakken, sjekker lederen om det første laget hadde stilt seg riktig.
• Hvis det første laget hadde feil i rekka går poenget til det første laget som ikke hadde feil i rekka.

Denne leken er en fin måte å bli kjent med andre i gruppen.

Andre morsomme aktiviteter

SLIK GJØR DU

20 minutter

Trenger ikke �utstyr

Temaforslag

• Fornavn, A til Å
• Alder, yngst til eldst
• Høyde, lavest til høyest
• Bursdagsdato, januar til desember
• Skostørrelse, minst til størst
• Sokkefarge, mørkest til lysest.
• Reisevei, lengst til kortest

Bli kjent-bingo (bli kjent-lek)

35

• Del ut ett bingobrett til hver deltaker.
• Leken kan enten gjøres ved at deltakerne selv går rundt å finner noen som passer til de ulike påstandene og krysser av underveis. Eller som en felleslek hvor den som leder leken leser opp påstandene i tilfeldig rekkefølge.
• Første speider til å få en rad med kryss roper BINGO og vinner første runde. Så kan dere konkurrere om to rader, ramme, midten og fullt brett.

Denne leken er en fin måte å bli kjent med andre i gruppen.

Andre morsomme aktiviteter

SLIK GJØR DU

20 minutter

Utskrift av bingobrett

Leirbålsinnslag

36

• La deltakerne jobbe sammen i grupper.
• Hver gruppe skal forberede et innslag til leirbål.
• Det kan være lurt å fordele noen oppgaver. For eksempel at en gruppe har ansvar for å finne sanger, mens en annen gruppe tar ansvar for å finne noen morsomme leker.
• Gruppene skal gå til leirbålslederen for å få godkjent sine innslag.
• Gjennomfør et leirbål sammen på kvelden hvor gruppene har ansvar for å introdusere og lede sin del av leirbålet.

La deltakerne forberede et leirbål med forskjellige morsomme innslag.

​

Andre morsomme aktiviteter

SLIK GJØR DU

30 minutter

Trenger ikke �utstyr

Leirbål

37

• Start med en bålinnvielse.�Bålinnvielser finnes i flere varianter og �er en fin måte å sette i gang et leirbål på. Innvielsene sier noe om hva bålet i seg selv kan symbolisere. Dere kan også ha bålsanger som innledning, for eksempel Bålets flammer.
• Ha et variert innhold med leker, sanger, sketsjer og rop.
• Ha rop etter hvert innslag. Dette er en god måte å applaudere innslagene på i ekte speiderånd.
• Det er fint å avslutte leirbålet med rolig innhold. Det kan for eksempel være en liten andakt og noen sanger som I den mørke kveld og Fall til ro. Speiderbønnen og Tapto er fine å ta helt til slutt.

La deltakerne forberede et leirbål med forskjellige morsomme innslag.

​

Andre morsomme aktiviteter

SLIK GJØR DU

45 minutter

Ved til bålet, sangbøker, litt snacks eller annet godt å spise til

​

Scouts Own

38

• Finn et forslag til speidergudstjeneste, for �eksempel den som ligger under ressurser, eller lag deres egen versjon.
• Fordel oppgaver til gudstjenesten på forhånd sånn at alle har noe de skal forberede.
• Tilpass speidergudstjenesten til dere. Dere trenger ikke å gjennomføre alle oppgavene, gjør det som passer. Noen forslag til oppgaver kan være:
• Pynte plassen dere skal være med ting dere lager
• Lage liturgisk utstyr av ting fra naturen, f.eks. surre et kors
• Finne sanger
• Skrive forbønn
• Dramatisere prekenteksten
• Lage en dans
• Finne noe dere kan bruke til kirkeklokke.�
• Gjennomfør speidergudstjenesten som dere har planlagt.

Arranger en speidergudstjeneste for alle deltakerne på kurset.

Andre morsomme aktiviteter

SLIK GJØR DU

30 minutter

Sangbøker

Flere forslag

39

I deltakerheftet finner du flere oppgaver og aktiviteter som deltakerne kan gjøre selv eller sammen i grupper. Noen av oppgavene i deltakerheftet er knyttet til aktivitetene over. Bruk deltakerheftet når dere har litt ekstra tid mellom aktiviteter eller underveis i kurset.

Her er flere forslag til morsomme og lærerike aktiviteter dere kan gjøre gjennom kurshelgen.

Andre morsomme aktiviteter

Deltakerheftet

Det har blitt laget en egen Peffkursfres, som er en liste med oppgaver deltakerne kan prøve å gjennomføre i løpet av kurset. Skriv ut en til hver deltaker eller heng opp listen et sted som alle kan se.

Peffkursfres

Dette spillet er vårt helt eget brettspill som handler om patruljedemokrati. Spillet er basert på leken mafia og er en morsom måte å drive med demokratiopplæring. Alle speidergrupper fikk tilsendt spillet i 2021, og du finner utskrifter i aktivitetsbanken vår på kmspeider.no.

Demokratispillet

Patruljeboksen er KFUK-KFUM-speidernes helt egne aktivitetsboks. Den er fylt med spørsmål, leker og aktiviteter som dere kan bruke til å bli bedre kjent med hverandre, dere selv og samfunnet vi lever i.

Patruljeboksen

40