Nasjonalromantikken�i Norge

1840-1870

Spørsmål

• Hva tenker du på som «typisk norsk» og hva er de norske stereotypiene?
• Hvor mange av disse forestillingene kan ha røtter tilbake til romantikken?
• Hvordan tror du utlendinger ser på nordmenn?

​

The Sun

• «Norskingar flest legg seg før klokka ti om kvelden, 80 % av befolkninga vedgår at dei hatar alle som finn på noko nytt, ein halvlitar kostar fire pund, favorittdrikken er difor mjølk, og Melodi Grand Prix er det mest populære TV-programmet.»

�Det er typisk norsk å spise hatten sin� �

​

• Norgesglasset 04.02.2011

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/249665/

​

​

Romantikken – forestillingen om det norske

• Nasjonalismen
• Nasjonalstaten
• Johan Nordahl Brun (1772): For Norge, kjempers fødeland
• Den franske revolusjon
• Jeppe på Bjerget, den danske bonden som ufri
• Bøndene og 1814
• 1821: Eget norsk flagg
• Den norske turistforening
• Norske aviser

Bjerregaard og den første nasjonalsangen

• 1820: Sønner av Norge, det eldgamle rike
• Nasjonalsang fram til 1859 da Bjørnson skrev «Ja, vi elsker»

Ja vi elsker dette landet

http://www.youtube.com/watch?v=LUtiIMZIVOU

​

Norsk litteratur fra 1800 til 1850�

FRA KLASSISISME TIL ROMANTIKK

• Romantikken oppstår på slutten av 1700-tallet som en reaksjon på klassisismens vekt på fornuft.
• For romantikerne var følelsene viktigere enn

fornuften.

• Synet på naturen endrer seg.

​

​

​

​

​

​

​

Innhold�Noen hovedtrekk

• Natur og religion: Gud er i naturen

Verdensånden/sjelen gjennomstrømmer alt

​

• Nasjonalisme: Hvert folkeslag har sin ”ånd”, et slags mystisk fellesskap. Dette ”mystiske” kan ikke fattes med fornuften

​

• Lengsel, følelser, intuisjon kan bringe oss nærmere til å forstå verdensånden (den egentlige meningen med tilværelsen).

​

• Dikteren er et geni hevet over andre mennesker, og står som en formidler mellom Guds verden og menneskene.

​

• Så på sivilisasjonen som noe negativt, ville tilbake til det opprinnelige. Beundret bl.a. bønder, men på avstand.

​

Idehistorisk bakgrunn

Platon: Filosofene skal formidle den egentlige virkeligheten til menneskene, idéenes verden:

​

Vårt liv er en skyggetilværelse, det finnes en annen verden, der alt er perfekt. Filosofen er en person som har større evne til å fatte denne enn andre.

Synet på kunstneren

​

• Panteisme: Gud uttrykker seg gjennom sitt

skaperverk. Gud er i alt og alt er Gud.

​

• Kunstneren skal formidle Guds uttrykk i

naturen.

​

• Dikteren: Er nærmere Gud enn andre mennesker, bruker intuisjon, lengsel og fantasi som sitt redskap til å forklare hvordan hele skaperverket henger sammen som en enhet. (Diktergeniet)

​

2 typer romantikk

Universalromantikk

• Dyrker diktergeniet
• Avstandsforelskelse
• Det uoppnåelige

​

Nasjonalromantikk

• Dyrker fortiden
• Opptatt av folkediktning, nasjonalisme
• Opptatt av det overnaturlige

Henrik Wergeland�1808-1845

• Venstreromantikken var inspirert av den franske revolusjonen
• Arbeidet for frigjøring av mennesker og nasjoner
• Wergeland brukte diktningen sin til å omgjøre ”jødeparagrafen”
• Han arbeidet for å opprette folkebibliotek ga ut egne opplysningstidsskrifter beregnet på husmenn, bønder og arbeidere

AVSTANDSFORELSKELSE

Johan Sebastian Welhaven (1807-1873)�

​

Født i Bergen, studerte teologi, men avla aldri eksamen

​

Hadde strenge formkrav til lyrikken - nesten mer en klassisist enn en romantiker

​

Sentrallyriker (mange dikt om ”de store” emnene)

​

Kjente titler:

Digte (1838)

Nyere Digte (1844)

”Digtets Aand”: kanskje hans mest kjente dikt – et metadikt

”Sjøfuglen”

​

Skrev også noe sakprosa

​

Eliten burde styre demokratiet: «Lyset kommer ovenfra»

​

Fra:�Welhaven: Diktets Aand

Hvad der ei med Ord kan nævnes

i det rigeste Sprog,

det Uudsigelige,

skal Digtet røbe dog.

​

Lekse og oppgaver

• Grip teksten s. 102-116 (Folkediktninga…)
• Oppsummeringsoppgaver s. 142, 1-5

Folkediktning�

Tekster med anonymt opphav som spres gjennom muntlig formidling

​

Begrepet fra Tyskland

​

Tradisjonelle sjangere:

Eventyr, sagn, folkevise, stev

Men også regler, vitser, gåter, ordtak og sangleker, er folkediktning

​

Oppsto i middelalderen (1300- og 1400-tallet), overlevde til 1800-tallet på folkemunne

​

Samme historiene varierer i ulike landsdeler, tilpasset geografi og kultur

​

Ofte faste formularer, strukturerende virkemidler osv. for at de lettere kunne huskes

​

Samlet inn og skrevet ned på 1800-tallet (Asbjørnsen og Moe viktige her)

​

​

​

​

​

Eventyrtrekk

• «Det var en gang»
• Fornuften er kastet over bord
• Egentlige eventyr (inkluderer undereventyr og novelleeventyr)
• Dyreeventyr
• Skjemteeventyr
• Tradering: At eventyrene får nye trekk når de blir fortalt videre

Folkeviser

• Ballader
• Episke (forteller en episk sammenhengende historie)
• Strofeinndelt
• Refreng eller omkved

Språksituasjonen i Norden

• Finland:
• Under svensk styre fra 1300-tallet til 1807.
• Kallevalla 1835
• Den svensktalende overklassen tok i bruk finsk.
• Færøyene:
• Under dansk styre
• Ingen overklasse som brukte dansk, gøtudanskt.

​

Sagn

• Tids- og stedsbestemt
• Realistisk
• Alvorlig budskap (f. eks advare mot å dra visse steder)
• Mytiske sagn: Overnaturlige vesen
• Historiske sagn: Historiske personer eller hendelser, for eksempel svartedøden
• Opphavssagn, for eksempel hullet i Torghatten

Norge

• Under dansk styre til 1814
• Overklassen snakket og skrev dansk
• Nytt språk, landsmål, men overklassen gikk ikke over til dette språket.

Wergeland og Peter Andreas Munch

• W. Brukte norske ord i stedet for danske: Fjøs, Gut, Ljaa, Myr og Gjenta (i stedet for Kostald, Dreng, Le, Mose og Pigen).
• Munch kritiserte dette, ville lage et helt nytt norsk skriftspråk:
• ”Vi vil råde språkreformatorene til å bruke tiden til å forberede et prosjekt som virkelig kunne ha noe for seg: La oss ta et av våre reneste bygdemål, gi den en ordentlig form ved å sammenligne det med norrønt, i stedet for som nå å rote dialektene sammen i vill uorden.”

Nyoppdaginga av folkediktinga

• 1841: Norske Folkeeventyr – ble retningsgivende for bokmålet (se eksempel side 219)
• Ivar Aasens Landsmaal kom ut i samme år og er bakgrunnen for nynorsk (eksempel side 220).

Knud Knudsen og Ivar Aasen

• Knudsen ville reformere dansken slik Wergeland hadde begynt med alt i 1830-årene.
• Aasen lagde et helt nytt skriftspråk: ”Det er ikke min hensikt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle.”
• Skiller seg ut fra P. A. Munchs idé om å basere seg på en bestemt dialekt. Tilsvarer det man gjorde i Finland da de skapte det nyfinske skriftspråket.

• Aasens reiser: 1842-1847. 1848: Det norske Folkesprogs Grammatikk 1850: Ordbog over det norske Folkesprog.
• Et eksempel der Aasen valgte former i hunkjønn entall som ligger nært norrønt. Dette var et ideal i nasjonsbyggingen. Videre har han med endinger med –r i bestemt for flertall for å skille mellom bestemt og ubestemt for flertall. (armar – Armarne). Det er på samme måte i svensk (armarna):

​

Henrik Ibsen (1828 – 1906)

• Fru Inger fra Østråt – handlingen lagt til 1500-tallet (1857)
• Kongsemnerne (1863)
• Peer Gynt (1867)

Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910)

• I motsetning til Ibsen, samfunnsengasjert (skrev 10 000 artikler og 30 000 brev!)
• Fikk i likhet med Wergeland stor innflytelse på partiet Venstre
• Synnøve Solbakken (1857)
• Kong Sverre (1861)
• Det som virkelig lever videre etter ham er lyrikken
• Ja, vi elsker
• Og reven lå under birkerot
• Løft ditt hode, du raske gutt

Teater 1800-tallet�

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=465

​