Mohsen Anvaari - Bouvet

Gjesteforelesning for IT-arkitektur ved UiO

21 nov 2024

​

​

«Design nasjonalt-utvikle lokalt"

Et strategisk konsept for digitalisering av kommunesektoren i Norge

​

Om meg

• Snart 40 år, bodde i Norge siden 2011
• Fått doktorgrad i empirisk IT, ved fokus på arkitekturbeslutninger, NTNU, 2016
• Har vært virksomhetsarkitekt siden 2015 hos flere aktører i offentlig sektor (Trondheim kommune, arbeidstilsynet, sykehuspartner, KS, …)
• Er konsulent hos Bouvet siden mai 2024
• Medlem i «demokratisk digitalisering» arbeidsgruppe i Attac

Agenda

​

• Arkitektens liv (hodepine) handler om å
• synligjøre rotårsak i stedet av symptomer (men aldri blir hørt?)
• treffe dikotomi og spenning (og aldri løse dem?)
• Rotårsak for utfordringer og dikotomi/spenning i digitalisering av kommunesektoren
• «Design globalt, manufacture local» (DGML) konsept
• DGML i kommunesektoren sammenheng
• Er dette noe for andre sektorer?

​

​

Hvordan kan det samlede utfordringsbildet best håndteres nasjonalt, regionalt og lokalt?

Arkitektens liv (hodepine) handler om

å synligjøre rotårsak i stedet av symptomer

(og aldri blir hørt?)

​

Skille mellom rotårsak, årsak, problem og symptomer

Oppsummering/koding av utfordringer til 41 grupper

Økonomi er en hindring

Øremerka midler er en utfordring

Umoden arkitekturarbeid og "orden i eget hus"

Økt eksponering for dataangrep og misbruk av personopplysninger

Fortsatt behov for bedre EKOM-infrastruktur

Gjenbruk/deling av data fra/med andre aktører er ikke tilstrekkelig

Har problemer med å rekruttere IKT-spesialister

Dagens kultur, mentalitet og insentiv er ikke klart

Mangel på tilstrekkelig kompetanse

Mangel på bestillerkompetanse og evne til smidig utvikling

Organisasjonsstruktur innen kommune er en hindring

Mangel på forankring hos ledelsen og politikere

Lav grad av innovativ digitalisering

Lav grad av grønn digitalisering

Gevinstrealisering brukes ikke nok eller gevinster brukes feil

Lav grad av brukerinvolvering i digitalisering

Mangel på evne til å nyttiggjøre seg av nye teknologier

Fremdeles opplever brukere fragmenterte digitale tjenester

Mangel på strategi, målbilde og veiledning innen kommune

Riktig

migrering til sky-plattformer er vanskelig

Mangel på systematisk og periodisk

ROS-analyse og DPIA

Ca. 100 kartlagte utfordringer fra tidligere utredninger og litteraturgjennomgang

Mangel på kapasitet

Mangel på interne kontroll og evne til endringsstyring

Felles regionalt drift og infrastruktur

er ikke tilstrekkelig

Finnes ikke god strategi, målbildet og veikart for samarbeid

Utvikling/gjenbruk av felles standarder, metodikk og arkitektur er ikke tilstrekkelig

Regionalt/nasjonalt samarbeid for felles digitalisering er ikke tilstrekkelig

Utvikling/gjenbruk/

anskaffelse av felles løsninger er ikke tilstrekkelig eller de er ikke god nok

Forskjellige infrastruktur, plattform og grensesnitt er en hindring

God oversikt over hva finnes og hvem gjør hva mangles

Fordele ressurs og kostnader for felles samarbeid er en utfordring

Eierskap- og ansvarstyring for felles løsninger og drift er en utfordring

Ulike organisering av interkommunalt samarbeid er en utfordring

Storselskapers makt og dominerende posisjon

Lovgivning og regler mangler tilpasning. Og tolkningen krever kompetanse

Tillit, digital suverenitet og demokratisk digitalisering er ikke tilstrekkelig

Ikke-kommersielle community og «digital commons» brukes i liten grad

Leverandørforhold/

mangfold gjør utviklingen begrenset

Digital utenforskap

Mangel på grunnleggende utdanning om digitalisering innen ikke-IKT fagfelt

Politisk detaljstyring er en hindring

Utfordringer i sammenhengen

Problem

/Symptom

Førstenivå årsak

Høynivå årsak

Rotårsak

Førstenivå årsak

Høynivå årsak

Høynivå årsak

Hvis en utfordring kun har fått innkommende-piler, forteller dette oss at det er et problem/symptom

Hvis en utfordring kun har utgående piler, er det mest sannsynlig en rotårsak

Hva forteller dette oss?

Interne utfordringer

Tverrorganisatoriske utfordringer

Omgivelsesutfordringer

Det samlede utfordringsbildet i digitalisering av kommunal sektor

Det samlede utfordringsbildet i digitalisering av kommunal sektor

Arkitektens liv (hodepine) handler om

å treffe dikotomi og spenning (og aldri løse dem?)

​

Det samlede utfordringsbildet i digitalisering av kommunal sektor

Samordning

Standardisering

Felles løsninger

Sentralisering

Effektivitet

Det samlede utfordringsbildet i digitalisering av kommunal sektor

Selvstendighet

Differensiering

Fleksibilitet

Desentralisering

Innovasjon

Dikotomi

Samordning

Sentralisering

Standardisering

Kontroll

BDUF/arkitektur

Effektivitet

IT-sentrisk

Selvstendighet

Desentralisering

Differensiering

Fleksibilitet

Smidighet

Innovasjon

Skygge-IT

Arbeidsprosess

Innbygger-

tjeneste X

System og data

Drift

Kommune

A

Kommune

B

Kommune

C

Kommune

D

Kommune

E

Enhetlig prosess

Innbygger-

tjeneste X

Felles system og data

Felles drift/infrastruktur

Kommune

A

Kommune

B

Kommune

C

Kommune

D

Kommune

E

spenning mellom

selvstendighet og samordning

Dikotomi i kommunesektoren

Dikotomi i kommunesektoren?

Selvstendighet (autonomi)

Samordning

Selvstendighet

Samordning

løse spenningen

spenning mellom

selvstendighet og samordning

Selvstendighet

Samordning

Selvstendighet

Samordning

A

B

C

Kommune spesifikk justering

Standardiserte applikasjoner med mulighet for gjenbruk og tilpasning

Arbeidsprosess

Innbygger-

tjeneste X

System og data

Drift

Kommune

A

Kommune

B

Kommune

C

Kommune

D

Kommune

E

Enhetlig prosess

Innbygger-

tjeneste X

Felles system og data

Felles drift/infrastruktur

Kommune

A

Kommune

B

Kommune

C

Kommune

D

Kommune

E

Felles arbeidsprosess realiseres av standarde applikasjoner leveres av felles nasjonale plattformer

Innbygger-

tjeneste X (enhetlig i utgangspunkt, med mulighet for innovasjon og justering)

Felles plattformer (lavkode, integrasjon, dataanlyse) + kommunal referansearkitektur

Felles drift/infrastruktur + felles ROS/DPIA

Selvstendighet

Samordning

Kommune

E

Kommune

B

Kommune

D

Kommune

A

Kommune

C

A

B

C

Selvstendighet

Samordning

Selvstendighet

Samordning

Inverse conways manuever

Change the collaboration patterns of the designers to encourage the desired product architecture.

Rammeverk for å løse spenning innen et virksomhet

Økosystem- eller nettverksstyring

Skalering til nettverkstyring

​

Fra enkelt virksomhet

til nettverksstyring

Cosmolocalism/Design Global Manufacture Local (DGML)

Image credits: Vasilis Kostakis, Nikos Exarchopoulos, https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/

“This model is based on the principles of commons-based peer production, in which resources are shared with equal interest for all the involved stakeholder. It represents a form of democratization of the industrialization through processes in which the design is developed as a global common, while the manufacture of products takes place locally, considering the specificities of local ecosystems.”

​

Source: Do-It-Together”: Towards the Factories of the Future. Dupont, et.al.

​

“This model could lead to sustainable and inclusive forms of production and consumption. It follows the logic that what is light (knowledge, design) becomes global while what is heavy (manufacturing) is local, and ideally shared. ”

​

Source: Design global, manufacture local: a new industrial revolution? Kostakis et. Al.

Les mer om DGML og case-studier

• Design Global, Manufacture Local: Assessing the Practices, Innovation, and Sustainability Potential of an Emerging Mode of Production – H2020 project – link

​

• Beyond global versus local: illuminating a cosmolocal framework for convivial technology development - link

Selvstendighet (autonomi)

Samordning

Selvstendighet

Samordning

løse spenningen

spenning mellom

selvstendighet og samordning

Selvstendighet

Samordning

Selvstendighet

Samordning

A

B

C

Lokalisme

Kosmopolitisme

Kosmo-lokalisme

Cosmolocalism/Design Global Manufacture Local (DGML) i kommunal sektor:

«Design nasjonalt, utvikle lokalt»

• En kosmolokal tilnærming i kommunal sektor, som vi kaller «design nasjonalt, utvikle lokal sammen», innebærer et nasjonalt nettverk som knytter sammen lokale og regionale aktører slik at de kan dele sine fremganger og gode løsninger gjennom nettverket, og samtidig dra nytte av, en nasjonal allmenning – altså de samlede felles ressursene.

​

• Orkestrering av nettverket og forvaltning av felles infrastrukturer bør gjøres av nasjonale aktører. Hver lokal/regional enhet opererer selvstendig innenfor sitt eget område, men når de utvikler noe nytt ved å bruke nasjonale allmenning av infrastruktur, design og kunnskap, deler de produktet/tjenesten med resten av nettverket.

Innsatsområder for å realisere målbildet

Typisk dagens systemportefølje i en kommune

Tjenestebuss

AD

MinSide

Arkiv

Hvordan kan de se ut i en plattform-basert tjenesteutvikling

(snu porteføljen 90 grader)?

Skalering styringsmodellen

​

Fra enkelt virksomhet

til nettverksstyring

Dagens utfordringer for «design nasjonalt-utvikle lokalt»

• I siste årene, har flere interkommunale selskaper og store kommuner allerede begynt å bruke plattform-basert utvikling (lettvekt-IT). Resultatet er at flere kommunale aktører anskaffer lignende plattformer gjennom ulike avtaler. De utvikler deretter lignende forretningstjenester på tilsvarende utviklingsplattformer, men deler ikke kode og applikasjoner på grunn av organisatoriske barrierer, tekniske/arkitektoniske utfordringer og tidkrevende prosesser for deling, noe som resulterer i lav grad av gjenbruk og deling.

​

• Det har vært kjempebra initiativ som Kapps.no der noen kommunale aktører har begynt å dele sine kode/skript/dokument, men det mangler «samutviklingsarena med nasjonal sjefredaktør»

Delingsarena

Aktør økosystem i kommunal sektor

Kommunal-hub for deling av kunnskap og erfaring

(anskaffelseskrav, DPIA, tjenestedesign, organisasjonsutvikling)

Kommunal arkitektur-hub for deling av arkitekturprodukter

(bilde, lysbilder, tekst, katalog, kilde til arkitektur-modeller osv.)

Dele produkter

Få tilgang til råmateriale

Samutviklingsarena med KS som sjefredaktør

Generalisere kunnskap til å bli

kommunal veiledningstjenester

Generalisere delte arkitekturprodukter til å bli

kommunal referansearkitektur

Felles kommunale løsninger

Kommunale veiledningstjenester

Felles kommunal referansearkitektur

Dele fagressurs

Godkjente produkter

Mellomstore kommuner

Store kommuner

Små kommuner

Innbyggere

Åpne-kildekode community

Små og mellomstore bedrifter

Store leverandører

Frivillige organisasjoner

Fylkeskommuner

Regionale og interkommunale samarbeider

Statlige virksomheter

Felles applikasjoner og integrasjoner som er av høy kvalitet og justerbar

Generalisere delte koder til å bli felles løsninger. Koder skulle ha laget av felles utviklingsplattformer eller felles programmeringsrammeverk for å være gjenbrukbar

Kommunal apps og data

(koder til brukertjenester, arbeidsprosesser,

roboter, integrasjoner + åpne data)

​

Forsyningskjede i kommunalt digitalt økosystem med denne tilnærmingen

Nødvendig tiltak for å realisere «design nasjonalt-utvikle lokalt»

• Det anbefales at nasjonale aktører som KS/KS-DIF(i samarbeid med Digdir og andre nasjonale organer) forvalter felles plattformer, og legge til rette for felles økosystem for tjenesteutvikling rundt hver plattform. De må sørge for at deling, gjenbruk og tilpasning av applikasjoner, tjenester, integrasjoner og design/arkitektur blir en lavterskel tilbud for kommuner, regionale samarbeidspartnere og deres leverandører som benytter seg av disse plattformene.

​

• En styringsmodell bør defineres for orkestrering av økosystemet rundt hver plattform:
• Tilgangsnivå, rollebeskrivelse og prismodell for forskjellige deltakere i utviklingsøkosystemet
• Retningslinjer for tjenesteutvikling, og deling av kode, artefakter og kunnskap
• Fleksible, skalerbar arkitekturkomponenter til plattformen
• Følge arkitekturprinsipper om skille mellom tjeneste og data, og interoperabilitet (bruk av åpne protokoller, modeller og standarder)
• Fleksible åndsrett/«offentlig penger, offentlig kode»

Eksempel: utvikling av samhandlings-apper (selvbetjening, status, svar, osv.) på min kommune

​

Ferdigstilte apper på

min.kommune.no

DIF utvikler ferdigstilte apper

(standard og enhetlig til alle kommuner)

DIF utvikler basis/default apper (standard og enhetlig til alle kommuner)

Utviklingsplattform forvaltes av DIF (utvikles av DIF, eller Digdir, eller åpnekildekode, eller anskaffet fra privat leverandør)

Kommunal-hub

forvaltes av DIF

Kommuner, interkommunale selskaper og private bedrifter kan justere ferdigstilte apper, eller lage nye apper og dele med andre

KS-DIFs dagens modell

Plattform-basert økosystem

Ferdigstilte apper på

min.kommune.no,

justert for ulike kommuner

Tradisjonell programmering

Innbyggere og organisasjoner

Innbyggere og organisasjoner

Ferdigstilte apper på

minside.xxx.kommune.no

Leverandør utvikler ferdigstilte apper for kommune xxx

Tradisjonell modell

Tradisjonell programmering eller lavkode

Innbyggere og organisasjoner

Selvstendighet

Samordning

Selvstendighet

Samordning

Selvstendighet

Samordning

Gi innspill og lage prototyp

Eksempel: utvikling av samhandlings-apper (selvbetjening, status, svar, osv.) på min kommune

​

PoC!

• KS skal kjøre et pilotprosjekt for å teste denne tilnærmingen og bli kjent med gevinster og utfordringer

​

• KS bør bygge følelse av tilhørig til «community» rundt plattform og støtter plattformadopsjon hos lokale og regionale aktører

• Dagens tilstand i kommunal sektor er langt fra «design nasjonalt utvikle lokalt». Etter pilotprosjektet, bør KS utarbeide et veikart for overgangen fra dagens tilstand til målbildet. Veikartet bør inkludere konsekvensene for KS-DIF AS, regionale og lokale aktører og deres leverandører, samt nasjonale aktører som opererer utenfor kommunal sektor. Det bør også beskrive hvordan man sikrer at dagens tjenestetilbud sameksisterer mens den nye modellen realiseres gradvis.

Refleksjoner 1: hva kan andre sektorer lære?

• Er dette noe som andre som har nettverksstyring kan bli inspirert av?

​

• UH-sektoren har tilsvarende motto som kalles «lokal innovasjon, nasjonal distribusjon» der sitter 21 universiteter som samarbeider for å utvikle og dele digitale tjenester

​

​

Refleksjoner 2: Sniksentralisering?

• Sniksentralisering/-monopolisering er en risiko! Det er en feilaktige antagelsen som mange har om plattformøkonomien, at den desentraliserer og demokratiserer av natur, noe som ikke stemmer!

Det samlede utfordringsbildet i digitalisering av kommunal sektor

«Demokratisk digitalisering» innebærer å inkludere et bredt spekter av samfunnsaktører i utvikling av digitaliseringen.

Demokratisk digitalisering og kreativt mangfold for kommunesektoren

I kommunal sammenheng, der sterkt lokalt demokrati er viktig, bør innbyggere og demokratiske institusjoner være ledende i digitaliseringsarbeidet, eie sine data, løsninger og infrastruktur, og ha kontroll over sin uavhengighet, spesielt på kritiske områder. Samarbeid med private aktører er nødvendig, men det er viktig å legge til rette for deltakelse og innflytelse fra et mangfold av aktører fremfor å domineres av noen få store leverandører. Videre kan "vinneren tar alt"-effekter fra plattformøkonomien true små og mellomstore aktører i privat sektor. En effektiv desentralisering innenfor et felles økosystem er derfor avgjørende.

Demokratisk digitalisering og kreativt mangfold for sektoren

Modulært åpne-kildekode integrasjonsplattform i Trondheim kommune

Oracle SOA Suit

TIP (Trondheim-kommune IntegrasjonsPlattform)

• Modularitet
• Utskiftbarhet
• Interoperabilitet

Har andre land mye erfaring vi kan lære fra

• Barcelona modellen: Barcelona kommune og dens digitale suverenitetstilnærming.

​

• eSAM: I Sverige har eSam (samarbeidsorgan mellom kommunesektoren og flere statlige virksomheter) gjennomført en PoC for å erstatte MS Teams med hensyn til høye krav til sikkerhet, robusthet og digital suverenitet. Alternativt konsept er en «samarbeidsplattform for offentlig sektor» (SAFOS) som er bygges av flere åpen kilde-kode apper. Nå ruller Försäkringskassan ut den første instansen av SAFOS, som skal driftes i myndighetens egne datasenter, og åtte andre myndigheter skal bruke plattformen når blir det realisert

​

• OS2 felleskap: Danmark har laget flere åpen kildekode-apper for offentlig sektor, og Dansk felles offentlig arkitektur har laget veiledning for bruk av åpen kildekode i sektoren

​

• British Colombia Provinsen har brukt en åpen-kilde lavkode plattform for å digitalisere saksbehandling i en av sine tjenesteområder. Fordelen med denne plattformen er at arbeidsprosesser kan eksporteres som BPMN og importeres til andre lav-kode platformer som støtter BPMN

​

• Tyskland openDesk

Barcelona modell

Modulært åpne-kildekode plattform i Tysk offentlig sektor

Hva med Altinn Studio?

https://docs.altinn.studio/technology/architecture/principles/

Anbefaling i rapporten for å unngå snikksentralisering

Etablering av plattformer kan skje gjennom flere alternative måter:

1. gjenbruke en åpen kildekode-plattform og sette den i KS-DIFs driftsmiljø (det finnes flere åpen-kildekode plattformer),
2. anskaffe en kommersiell plattform fra en SMB (det finnes blant annet norske SMB-er som produktleverandør),
3. utvikle plattformen fra bunnen av. Det er mulig at forskjellige komponenter i en plattform velges og kombineres av ulike produktleverandører og åpen-kildekode
4. Siden «demokratisk digitalisering og digital suverenitet for kommunesektoren» er en av målene presentert i kapittel 2, går det imot målet om å anskaffe kommersielle plattformer fra store selskaper, uavhengig av hvor rik funksjonaliteten til slike plattformer er. Dersom KS og medlemmene anser det som urealistisk å levere plattformen gjennom de tre første alternativene på grunn av tekniske utfordringer eller mangel på nødvendige ressurser og kompetanse, kan en plattform fra store selskaper bli anskaffet. For å unngå å bli avhengig av én leverandør, bør imidlertid ikke KS skaffe seg flere plattformer fra den samme leverandøren for å dekke flere funksjonsområder.

• Modularitet
• Erstattbarhet
• Interoperabilitet

Takk!

Ta gjerne kontakt med mohsen.anvaari@bouvet.no for samarbeid om denne tilnærmingen