STYRINGSREGLER

Sjøfartsdirektoratet

Statens Informasjonstjeneste

Statens Filmsentral: Billedbånd Nr 732

7. Kristiansand Sjø

Sjøen har sine egne trafikkregler

I Norske farvann gjelder både internasjonale og særnorske regler.

​

Enhver båtfører har plikt til å kjenne til disse, og vi skal nå se på de viktigste reglene om hvordan man unngår sammenstøt.

​

Uansett må du huske på at ingen til sjøs har ”forkjørsrett” – Alle har i siste instans plikt til å vike for å unngå sammenstøt.

Kompassretninger

• En av måtene å angi retning til sjøs er kompassretninger.

​

• Et kompass som skal brukes til sjøs må være oppdelt i 360 grader.

​

• Retning til land eller andre båter kalles kompasspeiling.

​

• Båtens fartsretning kalles kurs, og fartsretning iflg. Kompasset kalles kompasskurs.

Relative peilinger

• Du kan også angi retninger i forhold til båten:

​

• Styrbord side er til høyre når du ser rett forover.
• Babord er til venstre når du ser rett forover.

​

• Snur du deg rundt, følger høyre og venstre med deg, mens styrbord og babord er låst til båtens retning.

Fartøytyper

• Det skilles mellom to hovedtyper fartøyer.

​

• Maskindrevne fartøy
• Seilfartøy

​

• Et seilfartøy som har motoren igang, eller som raskt kan starte den, regnes som maskindrevet.

Kollisjonsfare?

• Når du nærmer deg et annet fartøy, må du raskt fastslå om det er fare for sammenstøt.

​

• Hvis peilingen til det andre fartøyet ikke tydelig endrer seg, er det stor fare for sammenstøt.

Utkikk

• Sikkerheten til sjøs krever at en holder god utkikk.

​

• Ser man et annet fartøy, og selv holder samme kurs og fart, vil man ved å sikte over et fast pungt kunne se om peilingen tydelig endrer seg, så man går klar, �eller om den ikke endres så man må gjøre noe.

​

• Er man i minste tvil, skal man markere dette med å tydelig endre kursen og gå aktenom det andre fartøyet.

Maskindrevne fartøy møtende kurs

• Her møtes to maskindrevne fartøy på møtende kurser.

​

• Da skal begge fartøyer vike til styrbord, slik at man får det motkommende fartøy på babord side.

Maskindrevne fartøy skjærende kurser.

• Når to motorbåter møtes på kryssende kurser, skal man vike for fartøy som kommer fra styrbord.

​

• Kommer fartøyet fra babord, beholder man kurs og fart, slik at fører på det andre fartøy ikke blir unødig forvirret.

Seileruttrykk

• Lovart (Lo) er den siden vinden blåser mot båten.
• Le er den siden vinden blåser bort fra båten.
• Å seile med vinden akter (bakfra) kalles lens.
• Å seile med vinden inn på låringen kalles slør.
• Å seile med vinden tvers, kalles romsjøtes.
• Å seile med vinden forenom tvers kalles å seile bidevind.
• Å seile med vinden inn på styrbord side av storseilet, kalles for styrbords halser.
• Å seile med vinden inn på babord side av storseilet, kalles for babords halser.

Seil møter Motor

• Når et motorfartøy møter en seiler, skal motorfartøyet vike for seileren.

​

• Unntatt når en seiler tar igjen et motorfartøy bakfra: �da har seilfartøyet vikeplikt ovenfor motorfartøyet.

Flere seileryttrykk

• Å luffe, er å svinge båten opp imot vinden
• Å falle av, er å svinge båten bort fra vinden.
• Å slå / gå baut / gå over stag, er å svinge båten opp mot vinden, og videre slik at man får vinden fra andre siden.
• Å jibbe / kuvende, er å snu båten bort fra vinden, og videre slik at man får vinden fra andre siden.�(dette er en farlig måte å vende på, da bommen gjerne kommer over med stor fart og kraft, så vendingen må planlegges grundig.)

Seilere møtes 1

• Når to seilere møtes, er det to hovedregler som gjelder.
• Her har båtene vinden inn på forskjellig side, og den med babords halser må vike.

Seilere møtes 2

• Her møtes to seilere med vinden inn på samme side:
• Da skal båten som er i lovart vike for båten som er i le.

Seilere møtes 3

• Liten repitisjon:

​

• Fig 1: vinden inn på forskjellig side, og båten med babords halser må vike.

​

• Fig 2: vinden inn på samme side, og båten i lovart skal vike for båten i le.

​

• Det som teller, er hvilken side av storseilet vinden kommer inn på. De andre seilene har ingen betydning.

Husk også:�En båt som slår eller jibber og dermed kommer i posisjon så en annen får vikeplikt, må ikke gjøre det slik at den andre ikke får tid til å holde av veien i god tid.

Innhentende fartøy

• Et fartøy som innhenter et annet bakfra (22,5 grader aktenfor tvers) har vikeplikt for det innhentede.

​

• Det innhentende fartøy kan passere det innhentede på den mest egnede side, men passeringen skal foregå på god avstand, og på en slik måte at ingen fare for sammenstøt oppstår.

Ikke innhentende

• Her kommer båt C foran 22,5 grader aktenom tvers

​

• Dette er ikke innhentende, og båt A har vikeplikt. Båt A kunne her med fordel senket farten, slik at båt C kunne gå foran.

Nyttefartøy

• Vi har en særnorsk regel som gjelder i innenskjærs farvann.

​

• Fritidsbåter har vikeplikt for nyttefartøy.

​

• Dette kommer av at et stort og tungt fartøy i trang farled ville ha store problemer med å vike for små og lettmanøvrerte båter.

I trang lei

• Når du kommer til en odde eller annen hindring på babord side, må du huske følgende:

​

• Sørg for å gi plass til eventuell møtende trafikk mellom deg og hindringen – det kunne komme noen den andre vegen du helst ikke vil møte med et smell.

Takk for oppmerksomheten

• Husk å følge sjøveisreglene og sjøvettsreglene
• Vis hensyn
• Ha en riktig god tur

​

​

• Presentasjonen laget for 7. Kristiansand Sjø av A. C. Hundal, �basert på Statens Filmsentral sitt billedbånd Nr. 732 �for Sjøfartsdirektoratet og Statens Informasjonstjeneste.