Nabospråksundervisning fra et grammatisk og pragmatisk perspektiv

- likheter og ulikheter, muligheter og utfordringer

Pål Lundberg, OsloMet

Nordisk råds priser 2023

• Norge –
• Sverige – Litteraturprisen + Miljøprisen
• Danmark – Filmprisen
• Island – Barne- og ungdomslitteraturprisen
• Finland – Musikkprisen
• Grønland –
• Færøyene –
• Åland –
• Sameland –

​

Øvelse

• Fortell om morgenrutinene dine til sidemannen …

​

• … uten å bruke ord som har bokstaven n.

​

​

Innhold

Bruk

Form

Læreplan Norge

• Kunnskapsløftet 2020
• Kompetansemål etter 7. trinn
• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
• sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk
• Kompetansemål etter 10. trinn
• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk

​

Læreplan Sverige

• Kursplan – Svenska
• Ämnets syfte: Undervisningen ska även bidra till att eleverna får möta och bekanta sig med såväl de nordiska grannspråken som de nationella minoritetsspråken.
• -kunskaper om språk och språkbruk i Sverige och Norden.
• I årskurs 4-6
• Språkbruk – Språkbruk i Sverige och Norden. Några svenska dialekter. De nordiska grann­språken. De nationella minoritetsspråken i Sverige.
• I årskurs 7-9
• Texter – Skönlitteratur för ungdomar och vuxna från olika tider, från Sverige, Norden och övriga världen.
• Språkbruk – Språkbruk i Sverige och Norden. Några svenska dialekter och sociolekter. Fram­trädande skillnader och likheter mellan de nordiska språken.

Læreplan Danmark

• Fælles Mål
• 1. Fagets mål: Eleverne skal i faget dansk have adgang til de skandinaviske sprog og det nordiske kulturfællesskab.
• Efter 2. klassetrin
• Kommunikation: Sprog og kultur –
• Eleven kan med udgangspunkt i eget sprog forstå lette norske og svenske ord og udtryk.
• Eleven har viden om forskelle og ligheder ved enkle danske, norske og svenske ord og udtryk.

Efter 4. klassetrin

​

Kommunikation: Sprog og kultur –

Eleven kan forstå enkle norske og svenske film, hjemmesider og andre tekster.

Eleven har viden om norsk og svensk sprog og kultur.

​

Efter 6. klassetrin

​

Kommunikation: Sprog og kultur –

​

Eleven kan kommunikere i enkle situationer med nordmænd og svenskere. Eleven har viden om ligheder og forskelle mellem dansk, norsk og svensk sprog.

Efter 9. klassetrin

​

Kommunikation: Sprog og kultur –

​

Eleven kan kommunikere med nordmænd og svenskere.

Eleven har viden om norsk og svensk i letforståelig form.

Hva så?

• Oppsummert: Lese og lytte / likheter og ulikheter / språklige trekk. Kun Danmark som har kommunikasjon som eksplisitt mål
• Ved å jobbe med nabospråk vil elevene utvikle metaspråklig kompetanse i eget språk
• Diskuter i gruppene: Er det nødvendig at nabospråk/skandinavisk/nordisk/svensk/norsk/dansk er eksplisitt nevnt i læreplanen for morsmålsfaget?

​

Språk?

​

​

• Nordiske språk fungerer som en fellesbetegnelse for den nordgermanske undergruppen av den indoeuropeiske språkfamilien, bestående av norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk

Forstår vi hverandre?

• Språkkonvensjonen (1987) skal sikre at nordiske borgere skal kunne bruke morsmålet sitt i møte med statenes myndigheter
• Nordens grunnlov: Opplæringen i skolene i de nordiske landene skal i passende omfang omfatte undervisning om «språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvre nordiske land, herunder Færøyene, Grønland og Åland»
• De skandinaviske språkene har det samme språklige utgangspunktet, og er ikke egentlig ulike nok til at de skiller seg som tre språk

​

Et mørkt bakteppe

• Flere skandinaviske undersøkelser fra 1950-tallet og fram til i dag
• Nabospråksforståelsen blir svakere, spesielt for de yngste
• Stemmer det med din opplevelse?
• Hvis ja;
• Hvorfor? Varför? Hvers vegna? Hvarfor? Miksi?

​

​

Skriftspråk Dansk

• Det danske skriftspråket skiller seg fra både det svenske og det norske ved noen trekk:
• Konsonant i sluttstilling etter en kort vokal aldri skrives dobbel: klassetrin.
• Klusilsvekkelsen blant konsonantene b, d og g, eksempelvis kage, skabe og ud
• Monoftong i ord som sten og blød
• For nordmenn vil dansk talemål være vanskeligere å forstå enn skriftspråket. Det gjelder vel også for svensker?

Skriftspråk Svensk

• Den svenske ortografien skiller seg i flere former fra dansk og norsk
• Det første trekket er ck for lang k-lyd, altså kk på norsk og dansk
• I tillegg har svensk tødler over sine vokaler, eksempel bokstavene ä og ö for æ og ø på dansk og norsk
• Mer hyppig bruk av bokstavene c og x
• To kjønn i morfologien (som dansk). Dette blir kalt for felleskjønn og intetkjønn.

Leksikon

• 1. Ord som avviker bare ubetydelige fra tilsvarende nabospråklige ord, og som avviker på en regelmessig måte: farve, färg, farge – tyk, tjock, tjukk/tykk
• 2. Ord som ligner nabospråklige ord, men som ikke betyr det samme: «falske venner»: rar
• 3. Ord som ikke likner hverandre i det hele tatt, men betyr det samme: fortau, fortov, trottoar

Hva heter dette på norsk, svensk og dansk?

Bokmål (https://snl.no/bokm%C3%A5l)

• Bokmål (original):
• Etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 var det store diskusjoner i Norge om hvordan norsk skulle skrives.
• Nynorsk:
• Etter lausrivinga frå Danmark i 1814 var det store diskusjonar i Noreg om korleis ein skulle skrive norsk.
• Dansk:
• Efter løsrivelsen fra Danmark i 1814 var det store diskussioner i Norge om hvordan norsk skulle skrives.
• Svensk:
• Efter utbrytningen från Danmark i 1814 var det stora diskussioner i Norge om hur norska skulle skrivas.
• Islandsk:
• Eftir aðskilnaðinn frá Danmörku árið 1814 urðu miklar umræður í Noregi um hvernig maður skyldi skrifa á norska.

Hva er likt – og hva er ulikt?

• Sammenlign setningen skrevet på bokmål med ditt eget språk
• Etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 var det store diskusjoner i Norge om hvordan norsk skulle skrives.
• (Viss du er norsk, vel du sjølvsagt nynorsk …)
• Bruk trafikklysmetoden; grønt/gult/rødt
• Identifiser verbene
• Identifiser substantivene

Morfologiske likheter (og ulikheter)

• Bokmål (original):
• Etter løsrivelsen …
• Nynorsk:
• Etter lausrivinga …
• Dansk:
• Efter løsrivelsen ...
• Svensk:
• Efter utbrytningen …
• Islandsk:
• Eftir aðskilnaðinn …

Nominalisering

• Svensk
• -(n)ing läsning
• -are bagare (!)
• Dansk
• -(n)ing regning
• -er bager
• Norsk
• -ing handling bygging/pakking nomen actionis
• -ning resultat bygning/pakning nomen resultatis
• -er baker/-ar bakar nomen agentis

Morfem

Veldig forenklet (læ/är er rot og er/ar er avledningsmorfem

Ordtak/-språk/-sprog

• Jo flere kokker, jo mer søl (no)
• Vi skal ikke finne opp hjulet på nytt (no)
• Bedre sent enn aldri (no)
• Gå ikke over åen efter vand (dk)
• Bättre en fågel i handen än tio i skogen (sv)
• Tala är silver men tiga är guld (sv)

Metaforer

• Det kan være forskjeller i konkrete metaforiske uttrykk som brukes for å formidle de samme underliggende metaforene
• Underliggende metafor: Å FORSTÅ ER Å SE
• Konkret metaforisk uttrykk: Jeg ser poenget ditt nå / Jeg ser pointen nu / Jag ser poängen nu.

​

Metaforer

• GODT/GLAD ER OPP vs. DÅRLIG/TRIST ER NED
• Det går oppover vs. Jeg er i ferd med å nå bunnen.
• Lag metaforiske uttrykk på ditt språk som representerer metaforene:
• KJÆRLIGHET ER VARME
• SYKDOM ER KRIG
• LIVET ER EN REISE

Rettskriving/retskrivning/stavning�Ortografi

Lytteforståelse

• Produktive og reseptive ferdigheter
• Lytteformål, lyttestrategi, gjentatt lytting,
• Diktogloss med nabosprog
• Petra og Anne

​