1 of 18

Er vi beredt?

DSB: Høsten 2018 ble kampanjen «Du er en del av Norges beredskap» lansert.

Jarlsberg speidergilde

2 of 18

DSB om Egenberedskap

​

«I en krise som rammer mange, må myndigheter, kommuner, nødetater og frivillige organisasjoner prioritere å hjelpe de som ikke klarer seg uten hjelp. God egenberedskap gir en motstandsdyktig befolkning - som er grunnleggende for et godt totalforsvar.»

​

www.dsb.no

3 of 18

Hva har du i skapet?�

og

​

hvem har du i skapet?

4 of 18

Alltid beredt,�også i nabolaget

St. Georgsgildene og Totalforsvars-året 2026

5 of 18

Dette skal vi IKKE gjøre

  • Ikke oppsøk "skadestedet" (Ikke vær i veien):�Selv om man har lyst til å hjelpe der det skjer (for eksempel ved en ulykke, en brann eller en oversvømmelse), skal man holde seg unna det operative området.
  • Ikke ring nødnumrene for informasjon:�I en krise blir sentralene (110, 112, 113) ofte nedringt av folk som "bare vil vite hva som skjer" eller "spørre om råd".
  • Ikke driv "frilans" redningsarbeid:�Man skal ikke ta på seg oppgaver man ikke er utstyrt eller trent for, som for eksempel å gå inn i røyklagte hus, klatre i ustabile skråninger eller forsøke avansert førstehjelp man ikke lenger mestrer fullt ut.
  • Ikke spre rykter eller ubekreftet informasjon:�I en krise sprer frykt og desinformasjon seg raskt, spesielt på sosiale medier.

6 of 18

Den gylne regel

Det lureste vi kan si til våre medlemmer er:�«De profesjonelle tar seg av hendelsen – vi tar oss av menneskene rundt.»

​

Hvis nødetatene er de som slukker brannen,�er St. Georgsgildene de som:

  • Passer på at naboen som måtte evakuere får en kopp kaffe og et varmt teppe.
  • Sørger for at den demente mannen i blokka ikke blir redd når strømmen går.
  • Organiserer vannforsyning til de eldre i gata hvis rørene fryser.

​

7 of 18

Det personlige fundamentet (Egenberedskap)

Før man kan hjelpe andre, må man være trygg selv.

  • 7 dagers-målet:�Oppfordre alle medlemmer til å følge DSBs anbefalinger om å klare seg selv i en uke.
  • Kunnskapsdeling:�Bruk et gilde-møte til å gå gjennom sjekklisten: Har alle nok vann, alternativ varme og medisinene de trenger?
  • «Speidermetoden» i hjemmet:�Se over utstyret. Virker primusen? Er førstehjelpsskrinet oppdatert?

8 of 18

Nabolagshjelp: Den nære beredskapen

I en krise er det naboen som er din nærmeste ressurs. Her kan gilde-medlemmer ta en lederrolle i sitt eget nærmiljø.

  • Kartlegging av sårbare naboer:�Hvem bor alene? Hvem er dårlig til beins? Lag en uformell avtale om å stikke innom hvis strømmen går eller vannet forsvinner.
  • Informasjonsformidler:�I en situasjon med mye desinformasjon eller bortfall av internett, er den fysiske samtalen over gjerdet avgjørende for å spre trygghet og fakta.
  • Delingsøkonomi i praksis:�Hvem har vedovn? Hvem har aggregat eller en ekstra sovepose? Som gamle speidere har dere ofte utstyret som trengs.

9 of 18

Lokallaget som organisert ressurs

Gildet kan fungere som en «hub» for trygghet i lokalsamfunnet.

  • Sosiale møteplasser:�Hvis det oppstår en langvarig krise (strømbrudd, isolasjon), kan gildets lokaler eller faste møteplasser fungere som et sted for varme, enkel matservering og menneskelig kontakt.
  • Praktiske ferdighetskurs:�Kan deres lokallag invitere nabolaget til et lynkurs i:
    • Bruk av alternativ kokeovn/primus?
    • Enkel førstehjelp for eldre?
    • Hvordan holde varmen i et kaldt hus?
  • «Beredskapsvenn»:�Opprett en ringeliste internt i gildet for å sikre at alle medlemmer blir fulgt opp hvis noe skjer.

10 of 18

Brobyggere mellom generasjoner

Mange unge i dag har aldri opplevd rasjonering eller reell mangel på digitale verktøy.

  • Mental robusthet:�Dere har opplevd tider med færre ressurser. Formidling av ro og «det ordner seg»-holdning er kanskje den viktigste beredskapen av alle.
  • Praktisk kunnskap:�Lær bort hvordan man konserverer mat, reparerer klær eller finner vann i naturen. Dette er glemt kunnskap som blir gull verdt i en krise.

11 of 18

Kilder til mer informasjon om emnet

12 of 18

Oppsummering

Område

Handling

Trygghet

Sørg for at alle gilde-medlemmer har sin egenberedskap på plass (7 dager).

Omsorg

Lag en liste over hvem som skal ringe hvem i gildet ved en hendelse.

Nabolag

Vær den som banker på hos naboen og spør: "Har du det du trenger?"

Ferdighet

Bruk speiderkunnskapen til å løse praktiske problemer (varme, mat, vann).

13 of 18

Speiding; en del av beredskapen?

  • Vi voksne vet at det vi har lært i speideren har gjort oss mer beredt – på livet faktisk.
  • Vi er trent i å klare mye forskjellig. Mye handler om å overleve, lede og ha det bra i forskjellige situasjoner og forskjellige miljøer.
  • Vi er en av de frivillige organisasjonene som kan ha mye å bidra med, uansett alder.

​

Vi er en av få organisasjoner der barn i ung alder trener på:

  • Førstehjelp
  • Å tenne bål
  • Å bruke kokeapparater
  • Å bo ute lenge
  • Å ta vare på folk i annen alder
  • Å bygge praktiske hjelpemidler
  • Å klare seg selv
  • Å hjelpe andre

​

14 of 18

Beredskap i speiderhistorien Fra: Speiderhistorisk Leksikon

  • Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norsk speiderarbeid under krigen: Den andre verdenskrig bryter ut

  • I de "harde trettiårene" kom det mørke skyer på den politiske himmel etter hvert som det nye Tyskland under Hitler gjorde framstøt som ikke ble imøtegått av de allierte. Alle håpet på at freden skulle vare, men da Tyskland gikk inn i Polen 1. september 1939 var det slutt på ettergivenheten og den andre verdenskrig bryter ut.
  • I vårt land håpet vel de fleste at vi også denne gang skulle kunne holde oss nøytrale og utenfor. Speiderarbeidet fortsatte uten særlige vansker utenom det som krigssituasjonen førte med seg.
  • En del underavdelinger søkte å forberede seg på det verste ved å arrangere kurs av beredskapsmessig art, med emner som førstehjelp, syketransport, brannslukning o.l. Et tilbud til Det Sivile Luftvern om assistanse ble avslått. Eldre speidere, rovere og ledere deltok i våpenøvelser arrangert av frivillige skytterorganisasjoner. I Oslo var det blant annet skyteøvelser på Bogstadvannet arrangert av studenterorganisasjoner.

Avisa Agderposten i Arendal har en egen speiderspalte. 31. januar 1940 finner vi følgende tanker ved inngangen til det nye året:

"Godt nytt år! Igjen er vi gått inn i et nytt år 1940. Hva vil det bringe av gleder og skuffelser? Er vi beredt til å gå framtiden i møte?" og en rapport fra 1. Arendal avsluttes slik: "Selv om vi kan vente at framtiden vil bringe oss vansker i arbeidet, er det vårt håp at vi også i 1940 kan få høve til å drive vårt speiderliv.

15 of 18

Speideren 9 1939

Om den andre

verdenskrig

16 of 18

Speiding ble etter hvert forbudt, først i Tyskland.

Avisa Agderposten i Arendal har en egen speiderspalte. 31. januar 1940 finner vi følgende tanker ved inngangen til det nye året:

"Godt nytt år! Igjen er vi gått inn i et nytt år 1940. Hva vil det bringe av gleder og skuffelser? Er vi beredt til å gå framtiden i møte?" og en rapport fra 1. Arendal avsluttes slik: "Selv om vi kan vente at framtiden vil bringe oss vansker i arbeidet, er det vårt håp at vi også i 1940 kan få høve til å drive vårt speiderliv.

17 of 18

Fra flere kanter av landet har vi fått melding om at speiderne har dannet spesielle hjelpetropper, som oftest i forbindelse med stedets Civile luftvern og/eller Røde Kors.

Vårt motto, "Vær beredt" har jo fått øket aktualitet i disse urolige tider, da røken og skyggen av krigens brannfakkel også kastes inn over vårt land og der er fare for at vi selv kan bli trukket inn i krigens heksedans. Derfor er speidernes hjelpetropp idag av så stor betydning." (Agderpostens speiderspalte 4. mars 1940)

           

Beredskapsmerket blir innført i Norge:

Merket ble vedtatt i mars 1940, etter inspirasjon fra et dansk merke, presentert i Speideren i februar 1940. Dette ble således presentert i aprilnummeret av Speideren 1940, således et aktuelt merke i forbindelse med Krigsutbruddet . Merket ble vurdert til et merke av høyere klasse.

​

Speiderne danner hjelpetropper!

Sentralt og lokalt samler speidergutter inn midler til krisen i Finland. Troppassistenten Jens Thorsland i metodisttroppen 3. Arendal skriver:

"...tenk på våre venner i Finland hvordan de må kjempe med krigen og kulden, tenk på hva de må lide, kanskje de kjemper vår kamp så vi går fri og slipper krig og elendighet." (Agderposten 31. januar 1940)

Arne Austad på Fevik i Grimstad forteller at han ble oppfordret til å delta i vakthold ved en provisorisk førstehjelpsstasjon på Fevik. På denne måten fikk han kontakt med speiderbevegelsen og kom snart med i speiderarbeidet i 1. Øyestad.                    

​

18 of 18

Beredskap,�speidere over 15 år,�NSF, 1940 - (1949)

Beredskap,�speidere over 14 år,�KFUK, (1955)- (1959)

Beredskap,�speidere i tropp,�NSPF, (1965)

Beredskap,�eldre speidere i tropp,�NSF, 1973 - 1978

Beredskap,�spesialistmerke i tropp, KFUM, (1986) - 

Beredskap i hverdagen,�vandrere,�KM, 2025 - (2025) ]