Barnesyn
Refleksjon rundt god praksis
v/ Cecilie E. Bakke
1
Barnehage 7 mai 2024
FNs barnekonvensjon- et satsingsområde 2022-2024
Malvik, Stjørdal og Trondheim kommune.
Vi skal forbedre tjenestene slik at de innhenter og vektlegger barns meninger og uttrykk,
når tjenestene skal utformes og tilpasses,
og gjøre barnets beste vurderinger.
Satsingsområde - et forbedringsarbeid i Malvik, Stjørdal og Trondheim kommune
Målsetting
I treårs perioden skal vi ha større oppmerksomhet og prioritering av det strukturelle samarbeidet mellom kommunene om vårt felles forbedringsarbeid. Arbeidet skal gjennomsyre virksomhetene.
1. Forvaltningen følger opp barnerettighetsperspektivet. Det gjelder i henhold til barnevernlovgivningen, helselovgivningen, barnehageloven og opplæringsloven.
2. Barnekonvensjonen legges til grunn for hverdagspraksis i barnehage, skole og i barne- og familietjenesten/støttetjenesten
3. Barn, unge og familier er kjent med barnekonvensjonen,
og opplever at kommunen følger den.
Hovedmål for arbeidsgruppen er å gjøre seg overflødig ved å bygge opp systematikk i kommunene.
Innbyggerne skal oppleve at FNs Barnekonvensjon følges i hverdagen.
Mål for dagen:
5
FNs BARNEKONVENSJON
6
FNs BARNEKONVENSJON
Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av FN den 20. november 1989.
Norge ratifiserte barnekonvensjonen 8. januar 1991.
Den er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven med virkning fra 1. oktober 2003. Det innebærer at konvensjonen gjelder direkte som norsk lov.
Den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.
Rettighetene i barnekonvensjonen er synliggjort i norske lover, og barnekonvensjonen går foran annen norsk lov der den gir bedre rettigheter.
På denne måten er konvensjonen gitt en sterk stilling i lovverket vår.
7
Barnekonvensjonen gir hvert enkelt barn
selvstendige rettigheter - 4 grunnprinsipper:
2.Ikke diskriminering
3.Barnets beste
6.Retten til liv og utvikling
12.Barnets rett til å bli hørt
At barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn.
I norsk lovgivning er retten til å bli hørt blant annet synliggjort i barneloven,barnevernloven, barnehageloven,helselovgivningen og opplæringsloven.
Grunnloven § 104 - grunnleggende hensyn.
8
Artikkel 3 Hensynet til barnets beste
Barns prosessuelle menneskerettigheter:
Disse er retten til
Som utgangspunkt kan ikke barnets beste brukes som begrunnelse når barn ikke blir hørt i ulike prosesser.
9
Barns synspunkter som del av kunnskapsgrunnlaget
Inkluderende praksis - Barns medvirkning 4.rammeplan film udir)
Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.
Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov.
10
Kontekstsensitiv deltakelse (Skauge 2024)
Direkte deltakelse er “gullstandard”og det som oppleves er krav fra ledelse og lovverk
Indirekte deltakelse er de ulike praksiser som blir til i hverdagens tilpasninger: til rutiner, oppgaver, ressurser, innarbeidede praksiser og forståelser av hvordan vi hjelper barn.
Hvorfor skal barn medvirke?
Få informasjon om barnets situasjon og hvordan barnet opplever den, saken blir bedre opplyst.
• Barnets mening er viktig for å treffe en god avgjørelse.
• Barnet kan ha gode ideer til løsninger.
• Barnet må føle at det er aktør i egen sak, bli tatt på alvor som den dette gjelder.
• Opplæring i demokrati.
• Det er en rettighet! Den gjelder selv om de voksne
mener at de har all informasjon i saken.
12
Artikkel 12: Barns rett til å bli hørt
Artikkel 23: Barn med nedsatt funksjonsevne
Artikkel 12 :
Artikkel 23 stadfester at:
«Barn med psykiske og fysiske funksjonshemminger har samme rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet».
13
CRPD- Konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne- Norge sluttet seg til dette i 2013.
Regjeringa vil inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.Menneskerettslov.
Høring i kommunene nå- sak til formanskapet i mai.
Barn med funksjonsnedsettelser høres i mindre grad enn barn som er funksjonsfriske (Østvik, 2018; Skarstad, 2019). Barn med funksjonsnedsettelser har de samme rettigheter og behov som funksjonsfriske.Vi må etablere en praksis som ivaretar barnas menneskerettigheter.
Kompetanse, kjennskap til barnet,
kommunikasjon,
forståelse av barnets atferdsuttrykk…
CRPD- convention on rights of people
with disabilities.
14
Barnets beste vurdering
Barnets rett til å blir hørt
art 3 og art 12 :
Vite sikre et godt kunnskapsgrunnlag, inkludert barns medvirkning
Vurdere hva som er barnets beste i denne saken
Vekte hensynet opp mot andre hensyn og avgjøre hvilken betydning barnets beste skal ha i saken
Vise (dokumentere) innholdet i barnets beste-vurderingen og forklare vektingen av de ulike hensynene i begrunnelsen for vedtaket
15
Opplæringsloven, Lov om barnehage
Opplæringsloven § 5.4 slår fast: Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.
Lov om barnehage § 32 Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.
Veilederen Spesialundervisning (Udir 2017): PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med barnet/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og skal legge stor vekt på synspunktene deres. I
I lovverket og veilederen er både foreldre og barn sikret en rett til medvirkning når sakkyndig vurdering skal utarbeides.
Barnehageloven § 3 (Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste):
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.
God praksis
Barnekonvensjonen krever at saksbehandlingen skal være:
Effektiv: Å ivareta barnets beste i saksbehandlingen innebærer bl.a. at det ikke må ta for lang tid. Barn har et annet tidsperspektiv enn voksne. Det kan derfor være skadelig for barn at saksbehandlingen trekker ut.
Barnevennlig: Saksbehandlingen skal være slik at barnet får mulighet til å forstå hva som foregår. Barnevennlighet forutsetter bruk av en form og et språk som barn forstår.
Lett tilgjengelig: For at barn og unge skal få ivaretatt sine rettigheter, må håndhevings-og klageordninger være kjent og tilgjengelig for dem.
FOKUS PÅ GOD PRAKSIS!
Barns synspunkter som del av kunnskapsgrunnlaget
Risiko:
Usikkerhet rundt praksis, skjønn og forståelse i organisasjonen mht Barnekonvensjonen.
Voksne må være godt forberedt og ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne legge til rette for at barn og unge kan medvirke på en god måte.(Bufdir)
Lederansvar:
skape forståelse, mobilisere, motivere og prioritere tid til refleksjon over egen praksis.
Demokrati - Enkelt barn- involvering
Barn og unge kan også bidra som veiledere og tilretteleggere for å fremme god medvirkning, og bør gis muligheter for å styrke egen bevissthet og kompetanse om sine rettigheter.(Bufdir)
19
REFLEKSJON
20
21
22
23
24
25