Undersøkelsen er anonym.

Vi starter undersøkelsen med tre kunnskapsspørsmål om villaks.

Mange sier at laksefiske i elver er en rikmannssport. Det går selvsagt an å leie veldig dyre vald i kjente elver som Namsen, Orkla, Gaula og Alta, men her tenker vi på det laksefisket som 90% av norske sportsfiskere utøver.

Norske Lakseelver baserer sin forvaltning av elver og meninger om miljømessige trulser på anerkjent og publisert forskning. Med dette kreves at forskningen er godkjent av andre forskere, etter vanlige publiseringskrav for all forskning.

Stortingsmelding 16 om framtiden for norsk oppdrett av laks og ørret vil dele inn kysten i produksjonssoner basert på hydrografiske data, slik at parasitter  (i første omgang lakselus) i minst mulig grad skal fraktes mellom sonene. Produksjonen i sonene skal justeres etter samlet påvirkning på villfisk og alle oppdretterne i en sone kan enten få ja til økt produksjon, fryst produksjon eller beskjed om at produksjonen må ned.

For at sportsfisker og elveeiere skal kunne høste av overskuddet i en elv, er det beregnet hvor mange kilo hunnlaks som må være tilbake i elva etter at fiskesesongen er over. Dette kalles gytebestandsmålet. En elv produserer naturlig et overskudd som kan høstes, men ekstra dødelighet på grunn av lakselus i fjorden kan fjerne mer enn hele overskuddet. Da blir det ingen ting igjen å høste. Forskerne har beregnet at de høye konsentrasjonene av lakselus i fjordene tar livet av mellom 5 og 30% av småfisken som går ut av elvene.

Hvis laksefiskerne forsvinner fra elvene rundt om i Norge fordi villaksen blir borte, hvilken effekt får dette på næringsliv langs elvene og på Norges omdømme som et rent og miljøvennlig land?

Konsentrasjonen av lakselus i oppdrettsmerdene har en grenseverdi på 0,5 voksne hunnlus per fisk. Kjemisk bekjemping har ført til utstrakt resistens mot dagens medisiner, og oppdrettsindustrien har i dag ingen fullgode måter å kontrollere lusa på. Lukkede oppdrettsmerder, hvor vann tas fra dypet og pumpes ned igjen på samme dyp, ville løst luseproblemet, og også problemet med mange andre virus- og bakteriesykdommer som rammer både oppdretts- og villfisk.

I løpet av de siste 20 årene har fangsten av villaks i norske elver blitt halvert, samtidig som oppdrettsindustrien har vokst formidabelt. I dag er det til en hver tid tusen ganger så mange laks i oppdrettsmerder langs norskekysten som det samlede antall villaks som vender tilbake til elvene for å gyte. Forskerne har dokumentert oppdrettsindustriens påvirkning på villaks gjennom lang tid, men oppdretternes organisasjoner er ikke enige med forskerne og hevder at forskningen ikke er troverdig. Forskningen er publisert etter vanlige retningslinjer for forskningspublisering. Oppdrettsorganisasjonen kan ikke vise til publisert forskning som går i mot funnene til forskningsmiljøene.

Det er vannkraftverk i mange lakseelver. Mange konsesjoner er gitt i en tid hvor kraft var viktigere enn miljø. Nå skal mange kraftkonsesjoner revideres, samtidig som klimaendringer har medført økte nedbørsmengder og dermed større potensielt overskudd for vannkrafteierne. Er det rimelig at den ekstra nedbøren også kommer fisken i elvene tilgode?

Effektkjøring fra kraftverk er et problem for småfisk fordi vannstanden går hurtig opp og ned. Mange småfisk strander dermed i områder som blir tørrlagt. Der dør de. Er dette noe å legge vekt på i forbindelse med revidering av kraftkonsesjoner?

Laksestammene i norske elver er genetisk forskjellige og tilpasset den enkelte elv gjennom årtusener. Rømt oppdrettslaks kan blande seg med villaks og endre den genetiske sammensetningen, noe som kan gi dårligere overlevelse for avkommet. Oppdrettsindustrien har hittil nektet å merke fisken (teknologien finnes, er velprøvd og koster omlag 6 øre per kilo produsert fisk). Hva mener du om dette?

Oppdrett er en av framtidens vekstnæringer og en viktig næring for Norge. Næringen møter imidlertid stadig ny konkurranse fra andre land, som blant annet satser på lukket og landbasert oppdrett. Deres fortrinn vil bli muligheten til å markedsføre laksen som produsert uten påvirkning på miljøet rundt. Hvilken effekt tror du dett vil ha på norsk oppdrettsindustri hvis den fortsetter med dagens produksjonsmetoder med åpne merder?