Side 1 av 5

Utnytting og løgn som forretningsidé

Av Nina Heggelund

Dyktige polske fagarbeidere har gjort en god oppussingsjobb i huset vårt.  Men mange av dem har jobbet i månedsvis for det samme firmaet uten lønn. Denne måneden ble bedriften slått konkurs.  Personene bak selskapene fortsetter ufortrødent. Ingen har – eller tar - ansvar.

For etpar år siden engasjerte vi firmaet Lillestrøm Håndverkservice v/daglig leder Steinar Johansen til å gjøre noen mindre jobber for oss, bl.a. skifte terrasseskyvedør. Vi innhentet to tilbud på jobben, og hans var det gunstigste. Vi var godt fornøyd med arbeidet som ble gjort.

Laveste anbud

Derfor var det naturlig å spørre Johansen om et anbud da vi i år skulle foreta en større oppussing av huset. Vi innhentet tilsammen tre anbud, og igjen var Steinar Johansens det rimeligste. I mellomtiden hadde firmaet hans skiftet navn til Oslo Bygg Totalentreprenør (OBTE).  I Brønnøysundregisteret sto han på det tidspunkt oppført som både styreformann og daglig leder.  Og på hjemmesidene til OBTE står det at ” Oslo Bygg Totalentreprenør AS har med sine nøkkelpersoner mer enn 100 års erfaring fra byggebransjen. Med 20 ansatte og dyktige håndverkere på engasjement er vi fleksible og har stor kapasitet.”

Det virket solid og betryggende.

Senere fant vi ut at Johansens tidligere firma, Lillestrøm Håndverkservice, ble slått konkurs i 2008.

Ikke lønn

Det tok ikke så lang tid før jeg hørte at håndverkerne som jobbet her snakket med hverandre om manglende lønnsutbetalinger. Ved en anledning kom en arbeider til meg og ba om å få lønn utbetalt direkte: Han var desperat fordi han måtte tilbake til Polen og hadde ikke penger til å reise for, til tross for at han hadde mange tusen kroner tilgode fra OBTE.

Da innleide elektriker- og rørleggerfirmaer satte som forutsetning for å ta jobben at de fakturerte oss direkte og ikke via ”totalentreprenøren” begynte vi å skjønne at noe var galt.

”Oppkjøp”

I sommer kunne Steinar Johansen fortelle at OBTE var blitt ”kjøpt opp”. Oppkjøperen ble behørig presentert: Geir Skog fra firmaet Akernor. Han beskrév Akernor som et firma som kjøper opp mindre håndverksbedrifter, og tar seg av administrative oppgaver. ”Flinke håndverkere vil helst jobbe, de vil ikke drive med papirer”, erklærte hr. Skog. Det hørtes jo tilforlatelig ut.

Men historien var blank løgn. Akernor var ifølge Brønnøysundregistrene eid og drevet av Steinar s far, Odd Egil Johansen.    Selskapene har hatt felles forretningsadresse siden februar i år.  Akernors formål er å drive ”formidling og utleie av arbeidskraft, primært innen bygg og anlegg”.

Gnakon Sandrine Bile Epse?

I et aksjeselskap kreves det et styre. Minstekravet er en styreformann og en vararepresentant. I Akernor het vararerepresentanten inntil nylig Gnakon Clarisse Sandrine Bile Epse Kristensen.  

Jeg tør ikke påstå at frøken/fru Gnakon ikke eksisterer. Men jeg tør absolutt referere at et nettsøk på et såvidt spesielt navn ikke genererer noen treff.  Jeg tør også å minnes studietiden, hvor fantasifulle navn på både foretak og personer ble sprudlende produsert på nachspiel hvor promille og kreativitet steg langs samme kurve.  Gnakon Sandrine Bile Epse ville scoret høyt!

Hvis det oppgitte styremedlemmet ikke eksisterer, ble AkerNor AS faktisk ikke lovlig etablert.

Desperate arbeidere

Da arbeidene i huset begynte å bli ferdige begynte også flere av arbeiderne å bli ganske desperate. Det haglet med historier om at ”de heldigste” ble tildelt en tusenlapp eller to når de presset hardt på, og alle levde fra hånd til munn. Noen hadde ikke fått lønn siden januar. En snekker måtte gå fra leiligheten sin fordi han ikke hadde penger til husleie. Koner og barn måtte bli i Polen lenge etter at sommerferien var slutt, fordi det ikke var penger til å forsørge dem.  Og herrene Johansen og Skog produserte stadig nye unnskyldninger, benektelser og blanke løgner.

Ansvar

I min naivitet kontaktet jeg Arbeidstilsynet: Jeg trodde de hadde maktmidler til å gripe inn når ansatte ikke får lønn.  Svaret jeg fikk var ganske nedslående: De kunne grepet inn hvis det hadde dreid seg om sikkerhet. Lønn befattet de seg helst ikke med.

NHO kunne selvfølgelig ikke bidra, fordi bedriften ikke er medlem.

Men fagbevegelsen bryr seg heldigvis. Bygningsarbeiderforbundet har bistått med praktiske råd om hvordan jeg som kunde og oppdragsgiver kan og bør forholde meg til et firma som grovt utnytter sine ansatte.

Hvor er politiet? Hvor er Økokrim? Er ikke etterforskning av denne typen saker prestisjetungt nok? Hvor er bobestyrerne som administrerer konkursboene?

Blanke løgner

Geir Skog påsto skriftlig overfor meg at han ikke kjente til at det fantes arbeidere som ikke hadde fått lønn.  Noen dager tidligere hadde han undertegnet en avtale med Bygningsarbeiderforeningen hvor han forpliktet OBTE til å utbetale skyldig lønn til en tidligere ansatt.  Forøvrig er hr. Skogs roller i OBTE og Akernor ganske uklar: Han har ingen registrert befatning med noen av selskapene.

Kanskje avtalen mellom OBTE og bygningsarbeiderforeningen ble undertegnet av en annen Geir Skog? Det finnes nemlig flere: Én Geir Skog er involvert i et firma som driver med helsereiser for funksjonshemmede, med hovedkontor i Thailand og et mildt sagt frynsete rykte. En annen Geir Skog har vært involvert i svindel med kataloger.  En tredje eier og driver to nokså obskure Kypros-baserte firmaer.

Det kan virke som nybakte foreldre med etternavn Skog bør være forsiktige med å døpe poden Geir.

Streker i regningene

Som oppdragsgiver har jeg begrensete maktmidler. Etter konsultasjon med advokat har jeg holdt tilbake sluttoppgjøret for jobben, og sagt at jeg ikke vil betale før arbeiderne som har jobbet her har fått lønn. Det fikk Steinar Johansen til å kontakte to av sine (tidligere) ansatte, og be dem fortelle meg at de hadde fått lønn. Slik skulle jeg lures til å innbetalte sluttoppgjøret. Isteden kom de til meg og fortalte om oppfordringen.  Det må kunne kalles ”en strek i regningen”.....

Herrene Skog og Johansen har antakelig heller ikke regnet med at jeg i fremtiden vil forholde meg til bobestyrer, siden det firmaet jeg inngikk kontrakt med er slått konkurs.

Hvor går pengene?

Forretningsideen ser ut til å være enkel: Man skaffer seg oppdrag ved hjelp av lave anbud, i trygg forvissning om at lønnsutgifter ikke vil belaste budsjettet i særlig grad. Så engasjerer man folk og avtaler lønnsutbetaling om fire uker. Når fire uker er omme, skylder man antakelig på at kunden ikke har betalt enda – derfor finnes det ikke penger til lønn. Så arbeides det fire uker til. Når lønnsutbetaling ikke finner sted da heller, vil antakelig mange slutte. Men noen vil fortsette. Dette systemet innbærer at ti, femten, kanskje opp mot 20 personer jobber ”gratis” for firmaet i minst åtte uker.  Da er det generert verdier i millionklassen. Hvor tar disse verdiene veien, tro?

Underveis starter man et selskap til, eller overtar ett som er etablert.  Kontrakter og ansatte fra det første selskapet overtas av det nye uten særlige formaliteter.  Når det virkelig begynner å brenne, setter man inn ny ledelse og ny styreleder, slik at ingen enkeltpersoner fra det første selskapet står ansvarlig for noe som helst. Så går selskap A konkurs.  De ansatte får etterhvert dekket sine lønnskrav gjennom lønnsfondet. Selskap B fortsetter som før, med akkurat de samme personene som aktører, men med nye navn i front.

Ny ledelse

26. August ble OBTE v/styreformann og daglig leder Steinar Johansen slått konkurs.

Frem til 16. august i år var Odd Egil Johansen både styreleder og daglig leder i Akernor. Men ti dager før konkursen i OBTE skifter Akernor ledelse, og pappa Johansen forsvinner ut av bildet. Det kan selvfølgelig tenkes mange forklaringer på endringen. Kanskje sønnens konkurs rett og slett gikk sterkt innpå ham?

 Fra 16. august heter ny styreleder og daglig leder Lindy Hillersdal. Hun er også daglig leder både i Dk Bygg, som er et utenlandsk aksjeselskap registrert i Norge, og av Byggfirmaet Dk. Ifølge danske registre er imidlertid begge selskapene opphørt i Danmark. Damen er åpenbart ikke særlig PR-kåt: Det finnes nesten ingen opplysninger om henne, annet enn at hun er 34 år.  

Nytt varamedlem til Akernors styre heter Bengt Bach-Gansmo. Han representerer en klar forbedring i forhold til offentlig tilgjengelige opplysninger om selskapets representanter.  Det er en herre med bred erfaring – men han ser ut til å være nokså ny i byggebransjen.  Han har flysertifikat og eier firmaet Bach-Air. I 2008 var han markedssjef i firmaet FlyDirect, som skulle drive business-jet fra Rygge. Samtidig var han studieleder i Moss FrP, og utsending til fylkesårsmøtet i Østfold FrP.  Han er også med i det (halv)millitære ”brorskapet” Omega Group, som har som forretningsidé å jobbe som livvakter, eskorte, kurer, ta flyoppdrag, beskytte norske transporter og selskaper i utlandet etc.  Gruppen har vært etterforsket av politiet.

Det er litt uklart hva hr. Bach-Gansmo lever av for tiden: De siste årene har han hatt 0 både i formue og inntekt, og ble på et tidspunkt slått konkurs.  Hans sist registrerte bidrag til fellesskapet var i 2007, hvor han betalte 200 kroner i skatt. Ifølge diverse avisintervjuer jobber han for tiden bl.a. som dørvakt i Moss og som ekstravakt på asylmottaket i Rygge.  Et styrehonorar fra Akernor er antakelig et kjærkomment tilskudd til et ellers magert budsjett.

Forøvrig er han født i 1945, og er således en godt voksen herre på 65 år. Men som så mange av oss faller han for fristelsen til å pynte litt på alderen: På nettstedet Netlog.com presenterer han seg som en singel, veltrent heteroseksuell pilot på 54 år, med interesse for trening, seksualitet, astrologi (!), biler og motor.

Ikke beroliget

Jeg vet ikke mer om Akernors nye ledelse enn hva noen google-treff forteller. Men jeg føler meg slett ikke beroliget når det gjelder selskapets fremtidige drift – verken på ansattes eller kunders vegne.

Enkelte ting kan tyde på at det står andre personer bak Steinar Johansen og trekker i trådene – det går rykter blant tidligere ansatte om ”sjefer” med konkurskarantene og kriminelle bakgrunner.  

Typisk norsk å være....?

Det er flaut å være norsk når skikkelige og dyktige utenlandske arbeidere som kommer hit til landet for å gjøre et ærlig stykke arbeid blir svindlet og løyet for.  

Det er flaut å vite at ”landet bygges” av aktører som opererer på siden av loven, som baserer sin virksomhet på grov utnytting av dyktige fagarbeidere.

Det er flaut at jeg som oppdragsgiver og kunde ikke har et sted å henvende meg til når jeg oppdager utnytting og ulovligheter.

(Ramme:)

Selskapene:

Lillestrøm Håndverkservice (konkurs 2008)

Oslo Bygg Totalentreprenør (konkurs 2010)

Akernor

Dk Bygg/Byggefirmaet Dk (Begge selskapene har opphørt å eksistere i Danmark, men er likevel registrert som utenlandske selskaper i Norge)

Noen aktører:

Steinar Johansen, og hans far Odd Egil Johansen (Vekselvis styreformenn og daglige ledere i OBTE og Akernor)

Geir Skog (uavhengig ”finansguru” som opererer på vegne av Akernor når det passer seg sånn)

Kurt Tårnes (tidligere varamedlem til styret i OBTE)

Gnakon Clarisse Sandrine Bile Epse Kristensen (tidligere varamedlem til styret i Akernor)

Lindy Hillersdal (ny daglig leder og styreformann i Akernor. Også daglig leder for Dk Bygg og Byggefirmaet Dk)

Bengt Bach-Gansmo (nytt varamedlem til styret i Akernor)