Kart, terreng og blåbærtur

Kunnskapsbasert praksis 2. år: forelesningsnotat

http://tinyurl.com/yk6dzpg

PPT-versjon: uten bilder / med bilder (passord)

Tord Høivik

Høgskolen i Oslo, avdeling JBI

Ressurser

Plinius

Forelesning 2. Tirsdag 13. april

Innledning

I kartografien gjelder tre enkle regler:

  1. Kartet er et redskap for å beskrive terrenget.
  2. Dersom kartet ikke stemmer med terrenget, er det kartet som tar feil.
  3. Dersom kartet ikke blir brukt, er kartleggingen bortkastet.

Statistikk fungerer på samme måte.

De som lager kart, velger ut noen få egenskaper ved terrenget og gjengir disse i forenklet form. På kartet ser alle trær likedan ut - selv om noen er store og andre små.

De som lager bibliotekstatistikk, velger ut noen få egenskaper ved bibliotekene og gjengir disse i forenklet form. I statistikken ser alle besøk likedan ut - selv om noen varer fem minutter og andre varer fem timer.

Kart kan bli foreldet på to måter: ved at terrenget forandrer karakter - og ved at vi selv får nye interesser. Mange av dagens kart fanger opp egenskaper som ikke ble registrert for et par hundre år siden, som temperatur, nedbør, forurensning, jordsmonn og bergartene under overflaten.

Det samme gjelder bibliotekstatistikken. Vi spør ikke om norske bibliotek har telefon eller er koplet til strømnettet. Nå er det graden av nettilgang og nettrafikk som markerer forskjeller mellom bibliotekene.


Kunnskapsbasert praksis

Både folke- og skolebibliotekarer har etterlyst en mer anvendbar bibliotekstatistikk siden tidlig på 2000-tallet. Det er flere årsaker til dette.

Dagens situasjon, både i Norge og internasjonalt, kan beskrives slik:

  1. vi har svært ujevn tilgang på data
  2. der det er lett å finne data, får vi svært detaljerte opplysninger – ofte til overmål
  3. på områder der det er krevende å innhente data, kan vi mangle grunnleggende informasjon
  4. foreliggende data presenteres i lite bearbeidet – og dermed lite brukervennlig form
  5. de statistiske kommentarene dreier seg hovedsaklig om tallene – i form av enkle tabellkommentarer, og ikke om de praktiske eller prinsippielle spørsmålene tallene skal belyse
  6. feltet er fragmentert: data fra ulike kilder og systemer blir i svært liten grad sammenholdt

Situasjonen er paradoksal. Bibliotekene har tilgang på en overflod av styringsdata gjennom sine katalogsystemer. De nasjonale bibliotekaktørene har  rik tilgang på data fra den årlige statistikken. Men disse pyramidene av data blir nesten ikke bearbeidet. Biblioteksektoren er i og for seg ganske godt dokumentert. Men dokumentasjonen arkiveres uten å bli brukt – både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.

Dette er ikke spesielt for Norge eller for biblioteksektoren. I industrisamfunnet finner vi ofte et skarpt skille mellom administrativ innsamling – og strategisk bruk – av statistikk. Forvaltningen tok bare ansvar for å samle inn informasjonen – og overlot den videre bearbeiding av data til “andre”. Kunnskapssamfunnet er annerledes. Her må vi argumentere empirisk. For å fungere like effektivt og slagkraftig som våre konkurrenter, må vi skape tettere koplinger og raskere rytmer mellom innsamling, analyse, formidling og bruk.

Slagordet kunnskapsbasert praksis uttrykker denne forståelsen.


Den statistiske verdikjeden

Kunnskapsbasert praksis forutsetter en investering av tid, energi og oppmerksomhet. Bibliotekene må ville forandring. Vi må utvikle systemer som ivaretar hele den statistiske verdikjeden: innsamling, bearbeiding, presentasjon og bruk av data. Dette gjelder alle forvaltningsnivåer: kommune, fylke, stat og internasjonalt.

Det er de senere leddene i kjeden som er vanskeligst å gjennomføre. Selve datainnsamlingen er arbeidskrevende, men krever ikke noen stor intellektuell innsats. Fornuftig bearbeiding, presentasjon og bruk – derimot – kan ikke foretas ved mekaniske rutiner eller kjøpes på konsulentmarkedet. Disse operasjonene forutsetter både faglig kompetanse og strategisk dømmekraft.

Statistikken har bare verdi dersom den gir positive bidrag til bibliotekets argumenter og beslutninger. Skal det skje, må kvaliteten i statistikkarbeidet vektlegges.

I prinsippet kan vi arbeide med indikatorutvikling på to måter: ovenfra og ned eller nedenfra og opp.

Begge tilnærminger kan i og for seg være nyttige. Men det er verdt å huske på at de etablerte statistiske systemene ofte er store, dyre og godt innarbeidet. Det er lett å foreslå endringer – men krevende å gjennomføre dem.  Innsamling av helt nye data er vanligvis både dyrt og metodisk krevende. Storbyundersøkelsen av brukeratferd var et typisk eksempel. Det empiriske materialet er enestående, men den endelige prisen for prosjektet – i penger og timeverk – gjør at denne typen datainnsamling ikke kan gjennomføres på rutinemessig basis.


Utviklingsarbeid i nettverk

Siden forrige bibliotekmøte har ABM-utvikling satt i gang et ganske omfattende arbeid for å utvikle nye bibliotekindikatorer. Skal slike indikatorsett ha noen hensikt, må de brukes i bibliotekenes egen praksis.  Skal du skape forandring i en organisasjon, sier et gammelt jungelord, må du

Systemutvikling, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling går hånd i hånd.

I vårt tilfelle er organisasjonen et nettverk som består av bibliotek, samarbeids- og forvaltningsorganer. Nettverket er delvis splittet, der

utgjør høyre hjernehalvdel og

utgjør den venstre.

Skal statistikken bli mer slagkraftig, er det ikke nok å forbedre de tekniske systemene. Aktørene i nettverket må både øke sin egen kompetanse og sørge for beslutningsprosesser som kan utnytte informasjonsstrømmen. Hvis ikke det skjer, lager vi bare ekstra arbeid for bibliotekarer og byråkrater.


Balanserte indikatorsett

Det finnes mange forslag til indikatorsett for folkebibliotek. Jeg har laget en oversikt over ti av dem:

ABM-utvikling

Statistisk sentralbyrå

Plinius

Tyskland

IFLA


Reviderte indikatorer fra KOSTRA

KOSTRA publiserer allerede et indikatorsett som er lett tilgjengelig og som omfatter alle landets folkebibliotek. Fordi tallene inngår i KOSTRA, er det lett å kople dem til andre data om kommunene, som kommunetype, befolkning, næringsstruktur, utdanningsnivå og politisk styring.

Det nye indikatorsettet til KOSTRA, som ble innført i 2006 etter sterkt påtrykk fra bibliotekmiljøet, omfatter tretten indikatorer:

A. Produksjon

  1. Besøk i folkebibliotek per innbygger*
  2. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger* 
  3. Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 
  4. Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år 
  5. Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over 
  6. Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger*

B. Ressursbruk

  1. Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent)* 
  2. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger
  3. Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbyggere 
  4. Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger 
  5. Årsverk, antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek* 

C. Produktivitet

  1. Omløpshastighet barnebøker i folkebibliotek 
  2. Omløpshastighet skjønnlitteratur for voksne i folkebibliotek  

De som er markert med stjerne, er også med i ABM-utviklings nye indikatorforslag.

Dette settet er altså lett tilgjengelig fra 2006 av.

Politisk prosess

Det tok flere år for bibliotekmiljøet å få gjennomslag for sine synspunkter hos Statistisk sentralbyrå. Prosessen er beskrevet i:

Statistikk og styring i norske folkebibliotek: KOSTRA-systemets rolle i kommunal planlegging. Dansk Biblioteksforskning: Tidsskrift for informations- og kulturformidling, årg. 2, nr. 3, s. 41-51

Det er verdt å merke seg at SSB hørte på - men aldri deltok - i fagdebatten.

Adgang til data

I KOSTRA får du adgang til de underliggende data. Det betyr at det er fullt mulig å konstruere flere indikatorer.

For å illustrere denne muligheten, har jeg laget et forslag med tjueseks indikatorer - i stedet for tretten - basert på den samme informasjonen. Jeg har også beregnet og publisert verdiene for disse indikatorene for alle norske kommuner i 2007 og 2008.

Med dette materialet som grunnlag er det mulig å besvare mange spørsmål og å foreta mange interessante analyser.


Forslaget fra ABM-utvikling

Av de trettifem indikatorene som folkebibliotekutvalget har foreslått, kan åtte beregnes ut fra KOSTRAs database. Det gjelder

De som er markert med stjerne, er også med i KOSTRA-settet.

Tretten krever andre tall - som foreligger i ABM-statistikken, men som ikke rapporteres til KOSTRA. To indikatorer forutsetter rapporter fra biblioteksystemet. De øvrige tolv indikatorene vil kreve innsamling av nye data. For å beregne disse, må bibliotekene registrere


Bergen kjører sitt eget løp

For å ha nytte av indikatorer, må de tas i bruk. Her har vi kommet svært kort.

Bergen offentlige bibliotek er trolig det folkebiblioteket som har kommet lengst i å integrere statistikk og indikatorer i sin egen planlegging. Den nyeste årsmeldingen på nettet er fra 2007. Det viser seg at Bergen kjører sitt eget løp. Bare to av de tretten KOSTRA-indikatorene blir nevnt i årsmeldingen:

Meldingen inneholder mye interessant informasjon, men legger altså vekt på andre variable og indikatorer enn det KOSTRA trekker fram.

Når det gjelder produktivitet, bruker Bergen indikatorene

Den første av disse var tidligere med i KOSTRA, men ble fjernet etter ønske fra fagmiljøet. Den andre kan lett beregnes ut fra KOSTRAs tall, men er ikke tatt med som anbefalt indikator.


Bærum følger sitt eget hode

I den publiserte ABM-statistikken for 2008 beskrives hvert enkelt folkebibliotek med ni indikatorer.

Her tar jeg Bærum som eksempel, et bibliotek som også skiller seg ut ved å publisere lett tilgjengelig statistikk på sine nettsider. I likhet med Bergen oppgir Bærum (2008) både utlån og besøk pr. innbygger:

Ingen av de øvrige indikatorene fra ABM-utvikling og KOSTRA blir kommentert.

Bærum legger derimot – i likhet med Bergen – stor vekt på den digitale trafikken. Det er jo en voksende størrelse:

Bærum trekker også fram en variabel som rapporteres til ABM-utvikling, men som aldri diskuteres på nasjonalt nivå – nemlig publikumshenvendelser:

Jeg føyer til at dette tallet har sunket kraftig siden toppåret 1999, med 155.000 henvendelser. Antall spørsmål gikk ned med ca. en tredjdel – fra 1,5 pr. innbygger i 1999 til 0,9 i 2008. Denne trenden er sikkert ikke spesiell for Bærum. Men så lenge referansetallene ikke blir publisert, er denne viktige utviklingen usynlig.


Sandefjord gjør som de selv vil

Sandefjord er et annet bibliotek som sørger for å synliggjøre statistikken. Nok en gang er det besøk og utlån pr. innbygger som står i stentrum. Sandefjord har også fått med tall for 2009 (kudos!).

Hverken Bergen, Bærum eller Sandefjord synliggjør indikatorene

- selv om tallene står i ABM-statistikken.

I likhet med Bergen og Bærum legger Sandefjord vekt på den digitale trafikken, men oppgir bare de absolutte tallene, som er vanskelige å tolke. Nedenfor har jeg derfor beregnet  sidevisninger pr. innbygger:

I Bergen, sier årsrapporten for 2007, registrerte Nettbiblioteket at 310.765 maskiner hadde utført 4.726.054 besøk på sidene. Ordet besøk er litt misvisende. Det må dreie seg om sidevisninger.

I likhet med Bærum oppga Sandefjord antall publikumshenvendelser. De mest relevante indikatorene (07-08-09) er nok:


Konklusjon

Hovedoppgaven fram til neste bibliotekmøte er ikke å bli enige om hvilke indikatorer som bør brukes, men faktisk å bruke dem.

Det innebærer

Generelt anbefaler jeg - med støtte fra Samstat

  1. å bruke vesentlig større ressurser på analyse, presentasjon og aktiv formidling av resultatene
  2. å be om mer informasjon fra større enn fra mindre bibliotek
  3. å redusere antall variable som skal registres fra alle bibliotek hvert eneste år
  4. å gjennomføre detaljerte heldekkende tellinger med større tidsavstand (5 eller 10 år)
  5. å benytte utvalgsundersøkelser – gjerne etter en rullerende plan – på ett og ett delområde av gangen.


Produksjonskostnader

Samtidig er det nødvendig å ta hensyn til kostnadene ved å samle, bearbeide og tolke statistikk. I Brønnøysund finnes et eget register som skal måle hvilke byrder Staten pålegger kommunene når det gjelder rapportering "oppover" i systemet. Registerets hensikt er å bidra til enklere og mindre tidkrevende rapportering fra kommuner og fylkeskommuner til staten.

I gjennomsnitt – sier Kommunalt rapporteringsregister – bruker en biblioteksjef to timer på å fylle ut det årlige statistikkskjemaet – iberegnet tiden det tar å skaffe til veie opplysningene.

De øvrige skjemaene har tilsvarende estimater:

Her stemmer kartet usedvanlig dårlig med terrenget. Hvordan Brønnøysund har kommet fram til disse glade tallene, står det ikke noe om …


Ressurser

Samstat

Plinius

Engelsk

Denne teksten ble opprinnelig skrevet som et paper til seminaret Kvalitet og statistikk på det 72. norske bibliotekmøte, Hamar 16.-19. mars 2010


VEDLEGG

Femten forslag fra Samstat

For to år siden satte Samstat opp femten ønskemål for statistikkutvikling.

  1. Revisjonsarbeidet bør ikke dreie seg om et registreringsskjema, men om et statistisk kretsløp.
  2. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å la de mindre bibliotekene rapportere færre opplysninger enn de store.
  3. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data ved utvalgsundersøkelser.
  4. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data med lengre mellomrom enn et år.
  5. ABM og SSB bør avklare hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer.
  6. Forskjellen på selvstyrt og sentralstyrt tilvekst bør synliggjøres.
  7. Tallene for husleie og for bibliotekets areal tas inn i den publiserte ABM-statistikken.
  8. ABM og SSB utarbeider detaljerte retningslinjer for hvordan antall besøk på folkebibliotek skal defineres (begrepsmessig) og registreres (teknisk).
  9. ABM og SSB bør få prøvd ut måling av nettbaserte bibliotektjenester.
  10. ABM bør undersøke muligheten for å registrere besøkstimer og aktivitetstyper.
  11. Samarbeidet med systemleverandørene bør utvides.
  12. ABM setter i gang et prøveprosjekt med statistikk i sanntid.
  13. For å analysere en del sammenhenger i dybden, må vi ha data på filialnivå.
  14. Bibliotekens Wifi-tilbud bør absolutt registreres.
  15. Hele databasen bør tilrettelegges for gjenbruk – til planlegging, forsknings- og læringsformål.

Status

Jeg oppfatter status slik - men kan naturligvis bare uttale meg om hva som er gjort innenfor det offentlige rommet.

  1. Kretsløpet er forbedret på noen viktige punkter.
  1. Ulike krav til små og store bibliotek har ikke blitt vurdert fra ABM-utviklings side.
  2. Bruk av utvalgsundersøkelser - i stedet for fullstendige tellinger - har ikke blitt vurdert
  3. Ulike tidsintervaller har ikke blitt vurdert.
  4. Problemene knyttet til husleie og infrastruktur vedvarer - men skyldes ikke bibliotekene.
  5. Tall for sentralstyrt tilvekst blir nå registrert - med rapporter fra hvert enkelt bibliotek.
  6. Tall for husleie og areal blir fortsatt ikke publisert.
  7. Metodene for å måle fysiske besøk er uforandret.
  8. Statistikk for nettrafikk er innført som en frivillig variabel. 
  9. Storbyundersøkelsen er avsluttet. En serie mindre trafikktellinger gjennomføres som studentoppgaver.
  10. Dette punktet vet jeg for lite om.
  1. Den tradisjonelle årssyklusen dominerer fortsatt.
  1. Et prosjekt om data på filialnivå ser ut til å ha startet.
  2. Wifi registreres ikke.
  3. Datatilgangen for eksterne brukere har ikke forandret seg på de to siste årene.