Tord Høivik
Høgskolen i Oslo
Produksjon av statistikk er hardt arbeid. Noen uker etter nyttår, når den årlige statistikken skal leveres, går timeverkene oppover og humøret nedover. Å innføre nye former for statistikk er enda mer krevende. Innovasjon innebærer læring i tillegg til det løpende arbeidet. Læringen dreier seg både om teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i statistikk.
Grav der du står
Derfor er mitt første råd: grav der du står. Rett søkelyset mot din egen praksis før du setter i gang med store eksperimenter. Hvilke rutiner følger biblioteket ditt i dag når det gjelder innsamling, rapportering, bearbeiding, presentasjon, tolkning og bruk av bibliotekstatistikk? Det kan være nyttig å samle og beskrive dagens statistiske aktiviteter i et årshjul. Da vil du kanskje se ting du savner og muligheter biblioteket ikke utnytter. Men ta det med ro. Når det dreier seg om statistikk, er de fleste bibliotek ute av trening. Bevegelse er sunt, men sofagrisene bør ikke starte rett på maraton.
Forsiktig med prosjekter
Det andre rådet er å være forsiktig med statistiske prosjekter. Det betyr slett ikke å si nei til alle prosjekter som inkluderer innsamling av statistikk, men å sørge for at biblioteket faktisk lærer noe av resultatene. Læring vil si å forandre egen praksis - dersom resultatene tilsier det. Da er det ikke nok å samle inn tall og sette opp tabeller. Noen må analysere og tolke tallene. Hva betyr resultatene for bibliotekets planlegging? I tillegg må ledelsen, og helst også staben, akseptere analysen. Derfor bør både stab og ledelse delta i utformingen av prosjektene.
Forsiktig med konsulenter
Det tredje rådet er en konsekvens av det andre. Hvis man har penger på budsjettet, er det fristende å la et konsulentfirma stå for brorparten av prosjektarbeidet. Det gjør de gjerne, hvis biblioteket betaler. Byrået får sitt oppdrag, gjennomfører datainnsamlingen, bearbeider tallene og leverer sin rapport.
Men de som ikke har vært med på prosessen, vil ha store problemer med å anvende rapporten.
Konsulentene kan ikke sette seg dypt inn i bibliotekfeltets problemstillinger. De leverer dusinvare: et billig, standardisert IKEA-produkt. Prosjektrapporten er bare en mellomstasjon. Skal du utnytte resultatene, må du kunne samle, bearbeide og tolke de relevante delene av tallmaterialet. Rapporten likner mer på en samling deler med bruksanvisning enn på en ferdig køyeseng. Hvis du ikke forstår statistikkens språk, kunne bruksanvisningen like godt være på gresk.
Tell trafikken
Besøk er viktigere enn utlån. Det er de brukerne som oppsøker biblioteket, som er vårt viktigste argument i forhold til bibliotekenes eiere: kommuner, skoler, høyskoler, universiteter, museer og andre moderinstitusjoner. Det tradisjonelle målet for besøk er antall personer som krysser den magiske linjen mellom biblioteket og den lumske og farlige verden som ligger utenfor. Besøkstallet er et primitivt mål. Det forteller ikke hvem som besøker biblioteket, hvor lenge de oppholder seg der eller hva de gjør innenfor våre vegger. Men det er en begynnelse.
Også de klassiske besøkstallene kan utnyttes bedre. Du kan registrere besøket dag for dag og lage oversikter som viser variasjonene gjennom året og gjennom uka. Jeg anbefaler å publisere slike data på nettet. Det gjør du greit og gratis med regnearket i Google Docs. Når bibliotekarene deler denne typen informasjon, bygger de opp sin kollektive forståelse av trafikkens mystiske mønstre. For de som liker å leke med tall, kan kurvene som viser dagsbesøk sammenholdes med data om verden utenfor: eksamenstid, ferier, sportsbegivenheter og vær og vind.
Kalibrering er en sak for seg. De fleste bibliotek har elektronisk besøksteller. Den bør kalibreres. Det betyr å bruke noen timer på manuelle tellinger en gang i blant (hvert tredje år, kanskje) og se om mennesket og maskinen gir samme svar. Hvis avviket er større enn et par prosent, bør noe gjøres.
Systematisk observasjon
Når det gjelder utlån, kan vi finne ut det meste. Vi vet i prinsippet hvem som låner hva og når - selv om personvernet setter begrensninger for hva vi har lov til undersøke. Når det gjelder besøk, finnes det praktiske metoder for å kartlegge brukerne og hva de gjør på biblioteket. På nasjonalt plan lager Statistisk Sentralbyrå regelmessig spørreundersøkelser om bibliotekbruk. Men for å få slike data på lokalt nivå, må vi selv samle inn opplysningene. Canada og Danmark var tidlig ute med systematisk observasjon i bibliotek. De siste fem-seks årene har standardiserte observasjonsmetoder også blitt brukt i Norge.
Den metoden jeg selv har utviklet, heter tverrgående trafikktelling (TTT). Framgangsmåten er grundig beskrevet på bloggen til Samstat - altså Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk. En fullverdig TTT-studie krever mellom ett og to ukeverk. Her foreslår jeg noe vesentlig enklere: spaser raskt gjennom hele biblioteket en gang i timen og tell antall brukere du passerer. Slik kan du finne ut hvor mye biblioteket blir brukt gjennom dagen.
Hvis du kombinerer det gjennomsnittlige belegget med antall besøk, kan du i tillegg regne ut gjennomsnittlig oppholdstid.
Altså blir
La dette stå som et eksempel på enkel statistisk analyse.
Utlån
Utlånsstatistikken er fortsatt viktig. Moderne utlånssystemer er proppfulle av data om brukere, lesevaner og utlånsmønstre. Det viktigste rådet jeg kan gi om denne statistikken, er: gå mer i dybden. Det samlede utlånet er en stor svart sekk. I folkebibliotek ville jeg starte med å skille fire medietyper fra hverandre: voksen faglitteratur, voksen skjønnlitteratur, barnebøker og andre media. Dessuten ville jeg bare telle førstegangslån. Fornyelser dreier seg ikke om å lese boka på ny.
Da er det naturlig å se på fire indikatorer for etterspørsel: faglitteratur pr. voksen, skjønnlitteratur pr. voksen, barnebøker pr. barn og andre medier pr. person. Alle fire kan forøvrig beregnes i KOSTRA. Dermed kan vi sammenlikne utviklingen på disse fire områdene i alle norske kommuner. Jeg har prøvd å legge disse tallene til rette for gjenbruk gjennom Plinius Data.
Det er mulig å få til mye mer med utlånstallene. La meg nevne en mulighet. Vi kan (går jeg ut fra) registrere hvor mange utlån hver enkelt låner foretar i løpet av et år. Hvis vi rangerte lånerne etter antall lån, ville vi få fram en typisk J-kurve: et stort hode pluss en lang og tynn hale. Slik kan vi skille mellom ulike typer lånere. Bibliotekets publikum består av noen få leseløver, et midlere antall lesekatter og en lang hale med lesemaur. Ved å segmentere lånerne på denne måten, kan vi utvikle ulike veilednings- og markedsføringsstrategier for ulike dyrearter.
Universitets- og høyskolebibliotek
I UH-bibliotekene bør vi også grave i dybden, med andre kategorier. De store skillene i UH-sektoren går mellom fagfelt på den ene siden og akademisk nivå på den andre. Ulike disipliner og profesjoner har ulike publiserings- og brukmønstre. Det å lære et fag på høyt nivå innebærer å kunne delta i det litterære systemet som er spesifikt for faget. Statistiske analyser av UH-bibliotekene med dette som utgangspunkt ville gi oss mye ny og viktig kunnskap om faglig kommunikasjon.
Til slutt
I denne artikkelen har jeg gitt noe få eksempler på praktisk bruk av statistikk med utgangspunkt i bibliotekenes aktuelle situasjon. Det finnes selvsagt mange flere muligheter, både når det gjelder den faste årlige statistikken, SSBs nasjonale spørreundersøkelser, systemleverandørenes data og data fra lokale bibliotekprosjekter. Relevante forskningsdata må heller ikke glemmes. Om bibliotekene starter slik eller sånn, spiller mindre rolle. Det viktige, slik jeg ser det, er (1) å foreta praktiske forsøk på forbedringer, gjerne i liten skala; (2) å dele både data, problemer og resultater på det åpne nettet; (3) å ha et tidsperspektiv på minst tre til fem år. Lykke til!