Årsrapport 2017

Avdeling EM – enslige mindreårige

                Barne- og familietjenesten

                         Omsorgsenheten

INNHOLD:

1. Organisering av bosetting og oppfølgingstilbud til enslige mindreårige        2

2. Bosetting 2017 og barn og unge i  tiltak ved utgangen av året        3

3. Enslige mindreåriges hverdagsliv        5

3.1 Skoletilbud        5

3.2 Nye utfordringer - ungdom med id-tvil        5

3.3 Fritidsaktiviteter og frivilligsamarbeid        5

3.4 Venner og nære voksne        7

3.5 Helsesituasjon        7

3.6 Avslutning i tiltak fra Barne- og familietjenesten        8

3.7 Familiegjenforening        9

4. EM avdelingens bo- og oppfølgingstiltak        9

4.1 Elgeseter bofellesskap og Innsatsteam        9

4.2 EM-institusjon        10

4.3 EM bofellesskap        11

4.4 Opal oppfølging        12

4.5 EM-basen        13

4.6 Andre bo- og oppfølgingstilbud        15

5. Brukermedvirkning og fagutvikling        15

5.1 Trivselsundersøkelser og evalueringer        15

5.2 Prosjekter        16

5.3 Økt fokus på kvalitet        16

5.4 Brukerrådet        17

1. Organisering av bosetting og oppfølgingstilbud til enslige mindreårige

BFT Omsorgsenheten ved avdeling EM har totalansvar i barnevernet for bosetting av enslige mindreårige i Trondheim. Dette gjelder fra 1.1.2017 også EM som kommer med følgepersoner.

EM stab har i samarbeid med enhetsleder ansvaret for bosettingsarbeidet, koordinering av faglig utvikling, rutiner og internkontroll for avdeling EM, samt personalstøtte til fagledere i avdelingene. Frivillighet, kontakt med andre kommuner, kompetanseutvikling, statistikk, tilskudd og andre sentrale oppgaver følges også opp av EM stab. Avdeling EM består av følgende fagområder/tiltak: Barnevernadministrasjonen og felles EM-base for aktiviteter og kvalifisering for EM, EM institusjon (to boliger), EM bofellesskap (to boliger), Elgeseter bofellesskap og innsatsteam, samt Opal oppfølging. Faglederne for de ulike tiltakene har fagansvar, budsjettansvar og personalansvar. Omsorgsenhetens psykologteam har veiledningsansvar i tilbudene i avdeling EM. Merkantile tjenester for avdeling EM er samlet i et administrasjonsteam ved Vestre Rosten i Omsorgsenheten.

Bo- og omsorgstilbud for det enkelte barnet vurderes ut behov og alder. For de yngste vil dette si plassering i fosterhjem, eller i et institusjonstilbud. De yngste plasseres i heldøgns omsorg som gir stabilitet over tid.  For de litt eldre tilbys bofellesskap med døgntilsyn sammen med andre ungdommer. Mens de mest selvstendige får tilbud om plassering direkte i egen hybel med oppfølging, ekstra tilsyn av husvert eller i felles bolig sammen med et par andre enslige mindreårige. Når ungdommen flytter over til egen hybel i selvhushold vil Opal oppfølging tilby timebasert oppfølging i bolig i en periode fram til avslutning. Ved 20 år vil overføring skje til NAV og Helse og velferd for de som har behov for voksentjenester. Ettervern etter fylte 20 år kan gis i en begrenset periode ut i fra særskilte kriterier. Dersom ungdom kun trenger et minimum av støtte i en kort periode etter fylte 20 år, vil han/hun kunne bruke tilbud på Isak basen, med et lavterskeltilbud åpent en kveld i uken for råd og veiledning.

EM arbeidet er forankret gjennom tverrfaglig møtestruktur i bosettingskoordineringsmøte (enhetsledernivå) og samarbeidsmøter (avdelingsledernivå). Deltakere kommer fra Helse - og velferd (flyktningehelseteam, kvalifiseringssenter for innvandrere, enhet for voksenopplæring), NAV, og repr. fra Omsorgsenheten og fagområde EM. Antallet bosatte blir hvert år fastsatt av bystyret i Trondheim kommune, og flyktningesituasjonen og den politiske situasjonen gir store variasjoner fra år til år. I 2016 bosatte kommunen 123 enslige mindreårige, mens tallet for 2017 var 43. For sitt gode bosettingsarbeid fikk Trondheim kommune våren 2017 tildelt bosettingsprisen for  2016.

2. Bosetting 2017 og barn og unge i  tiltak ved utgangen av året

Total ble det bosatt 43 enslige mindreårige i Trondheim kommune i 2017. Av disse var 4 barn 14 år eller yngre, og 22 i aldersgruppen 15-16 år . Det var 5 jenter og 38 gutter.  Av de bosatte var 33 fra  Afghanistan, 4 fra Syria, 2 fra Eritrea og 4 fra Etiopia.

67 % av de nybosatte ble bosatt i heldøgns omsorg. Alle disse var under 17 år. De resterende ungdommene ble plassert hos husvert eller i fellesbolig.

Tabell 1: EM fordelt på tiltak pr. 31.12.2017 og nybosatte fordelt på tiltak i 2017

Bo- og omsorgstilbud

Antall i tiltak

Nybosatte i 2017

Fosterhjem / slektsplassering

10

1

EM institusjon (Rabita, Sabir)

8

6

EM bofellesskap (EKV/Rosendal, Elgeseter)

33

13

Andre bofellesskap og tiltak (GH, LINK, Signo)

3

Private/Ideelle bofellesskap

26

9

Ole Øisang treningsleiligheter

2

Opal – husvert

48

6

Opal – fellesbolig

31

6

Opal – egen bolig

48

1

Statlig institusjon

7

1

Andre tiltak – øk. støtte, rådgivning

2

Totalt

218

43

Av de 218 ungdommene BFT hadde ansvaret for per 31.12.17 bodde 41 % i heldøgns omsorg og resten i fellesboliger, hos husvert eller i egne hybler. Alle ungdommer uavhengig av bosted hadde tilgjengelige voksne ved behov på kveld, helg eller natt og i akutte situasjoner gjennom et innsatsteam.  

Tabell 2: Prosentvis fordeling av enslige mindreårige flyktninger med tiltak i Omsorgsenheten pr. 31.12.2017.

Tabell 3: De bosattes nasjonalitet per 31.12.17. Andre land er bl.a. Kina, Kongo og Nepal.

3. Enslige mindreåriges hverdagsliv

3.1 Skoletilbud

Totalt 215 av 218 enslige mindreårige gikk på skole, og flere enn noen gang var i videregående skoleløp og har grunnskoletilbud i mottaksskole.

Tabell 4: Skoledeltakelse.

Over 50 % av alle bosatte gikk på grunnskoleopplæring ved Enhet for Voksenopplæring. Det ble registrert høyt fravær i voksenopplæringstilbudet hos en stor andel høsten 2017 og det jobbes med å få på plass gode registreringssystem med Visma/Flyvo, samt nærværstiltak både på skolen og i botiltakene. Mange av ungdommene i videregående skole hadde tilbud i en innføringsklasse som er en forberedelse til videregående opplæring. Omtrent 1 av 10 hadde deltidsarbeid ved siden av skolen.

3.2 Nye utfordringer - ungdom med id-tvil

22 ungdommer - altså halvparten av de nybosatte - hadde oppholdstillatelse etter Utlendingsloven § 38.5. Det betyr at de fikk begrenset oppholdstillatelse i Norge på grunn av manglende dokumentasjon på identitet. Klarer de ikke å fremskaffe dokumentasjon på sin identitet, kan de miste oppholdstillatelsen i Norge. Mange av disse ungdommene preges av denne usikkerheten i hverdagen. De sliter med å ha tillit og føle tilhørighet, og har problemer med skolemotivasjon.

3.3 Fritidsaktiviteter og frivilligsamarbeid

Tiltakene koblet på aktiviteter og tilbud i nærmiljøet. 70 % av ungdommene i tiltakene deltok i en eller flere fritidsaktiviteter. Av type aktivitet var ca. 50 % medlemmer i et treningssenter eller drev egentrening. 20 % hadde flyktningeguide eller vennefamilie i sitt nettverk. Det var fortsatt 30 ungdommer som ventet på å få en vennefamilie fra Røde Korsved utgangen av året. De fleste som var organisert i idrettslag deltok i fotball eller cricket. Livssynsutøvelse som ble registrert gjaldt i hovedsak eritreiske ungdommer, som gikk jevnlig i kirka og deltok i aktiviteter der.

Tabell 5: Enslige mindreåriges deltakelse i fritidsaktivitet pr. 31.12.2017

Fritidstorg og Idrettsmesse er to årlige arrangement, hvor målet er å bygge nettverk inn mot idrettslag og ulike frivillige organisasjoner. Fritidstorg er et arrangement hvor det inviteres inn frivillige lag og kulturaktører som presenterer seg på ulike stands og hvor ungdommene oppfordres til å delta sammen med flere videregående klasser. Det er et ønske at dette arrangementet skal bli en årlig møteplass for alle ungdommer i Trondheim kommune hvor flere av de større kulturaktørene vil bidra inn. Idrettsmessen er et samarbeid mellom EM basen, Kristen Videregående skole (KVT) og Idrettsrådet. Dette finner sted på KVT hvor ulike idrettslag i regionen har ulike stands og aktiviteter med ungdom fra videregående skoler sammen med EM ungdom. Målet er at EM ungdom både skal få presentert og prøvd ut ulike idrettsgrener sammen med norske ungdom. Det deltok rundt 50 videregående elever og over 40 EM ungdom dette året.  

Det var 40 ungdommer som hadde vennefamilie gjennom Røde Kors i desember 2017, og det jobbes fortsatt med rekruttering av flere familier, da behovet er stort. Vennefamilier er et viktig bidrag for at ungdommen skal få kontakt med trygge voksne, få praktisert norsk, få utvidet sitt nettverk og bli kjent med norsk kultur. Flyktningekompis er også en nettverks- fremmende ordning gjennom Røde Kors som startet senhøsten 2017. Noen få EM ungdommer har vært med fra starten, og flere rekrutteres etter hvert. Her er målet å knytte norske ungdom med EM ungdom i aktivitetsgrupper.

Ellers har det vært samarbeid med blant annet Trondheim Svømme- og livredningsklubb, deltagelse i TV-aksjonen, vært med på “Til Topps” med Turistforeningen og Røde Kors, og søndagsfotball gjennom Astor fotballklubb.  EM avdelingen har hatt et samarbeidsprosjekt “Sammen på skolen” med Redd Barna og Charlottenlund vgs og Enhet for voksenopplæring, der mange EM ungdommer fra EVO deltok i et fotoprosjekt sammen med elever fra Charlottenlund. Dette kulminerte i en utstilling og en presentasjon. Fra lærere kom det utsagn etter prosjektet som, dette er god skole”, og “dette er integrering på høyt nivå”. Redd barna har også arrangert aktivitetskveld med sin ungdomsorganisasjon Press der EM ungdom har deltatt.  

3.4 Venner og nære voksne

Arbeid med å knytte frivillige voksne i nettverket rundt hver ungdom er et viktig arbeidsområde. Avdelingen jobber systematisk med dette. Både husverttilbud og vennefamilieordning i samarbeid med Røde kors er gode nettverksfremmende tiltak. Det er mange som savner egen familie og ikke har voksne støttepersoner i sitt private nettverk hverken fra majoritetsbefolkningen eller fra eget etniske miljø. Her må en styrke innsatsen. Av de 127 ungdommene i Opal oppfølging sa ca halvparten at de hadde en nær voksen i sitt nettverk. De fleste av ungdommene sa de hadde en nær venn. Det må tas forbehold med hensyn til ungdommenes tolkning av en betydningsfull relasjon i en slik kartlegging.

3.5 Helsesituasjon

Miljøterapeuter som er kontaktpersoner i tiltakene rapporterte at ca 50 % av ungdommene hadde god fysisk og psykisk helse. 23 % av ungdommen var i behandling hos BUP, psykolog, evt. andre behandlingsløp, eller var under utredning. Mange ungdommer hadde en uavklart helsesituasjon. Noen var nybosatte og fortsatt under kartlegging og noen EM ungdommer unndro seg bistand eller videre henvisning og hadde store vansker.

Tabell 6: Helsesituasjon for EM ungdom pr. 31.12.2017 (n=214, botid over 3 md)

   

115 ungdommer hadde god helse og ble preget lite av helseutfordringer i hverdagen, mens 50 hadde søkt om eller var under utredning eller behandling i fht psykisk helse. 49 hadde uavklart helse  eller var i risikogruppe.

En ASEBA kartlegging (Achenbach System of Empirically Based Assessment) ble gjort i november-desember 2017 blant 125 EM i tiltak (ca 80 % med kort botid 1-3 år) for blant annet å få noe mer presis informasjon om ungdommenes helse. Denne viser indikasjoner på redusert kognitiv kapasitet (kan være knyttet til migrasjonsfaser/ belastninger), internalisering av symptomer, og det er en høy andel med kroppslige plager, nedstemthet og oppmerksomhetsplager. Vi fant søvnvansker hos 60 % av ungdommene, og 10 % strevde med tanker om selvmord og med selvskading. En høy andel av de over 19 år (og som bodde alene) følte seg mye ensomme.

I forhold til at mange med tiltak i Opal sa de hadde tette relasjoner med en voksen eller venn, kan det være at disse relasjonene ikke var så nære som rapportert, eller at dette vitner om savn av familie. Det er funnet at de med tettere botilbud hadde større utfordringer knyttet til psykisk helse og daglig fungering enn ungdommer i mer åpne botilbud. Dette kan indikere at vi treffer riktig mht å tilby bo- og omsorgstiltak etter ungdommens behov, men det kan også indikere at vi ikke klarer å få gode nok oversikter over helsetilstand hos de som bor i mer åpne tilbud. 

Av totalt 218 enslige mindreårige hadde 100 ungdommer fått innvilget ekstraordinært IMDi tilskudd. Det betyr at de har behov for særlige tiltak knyttet til psykisk helse, atferd og funksjonsnedsettelse i tiltak, skoletilbud eller helsetjenester. Dette stemmer godt med rapport fra tiltak om at ca 50 % hadde god fungering.

Tilskuddet ble brukt til særlig tilrettelagt leksehjelp (en-til-en), ekstra miljøterapeuisk oppfølging, ekstraordinær bruk av tolk, psykologisk behandling, særlige pedagogiske tiltak i en opplæringssituasjon og annet. I 2017 ble det innvilget 57 tilskuddssaker for ungdom bosatt i 2016 og 17.  

3.6 Avslutning i tiltak fra Barne- og familietjenesten

Det ble avsluttet 14 ungdommer fra Opal oppfølging året 2017. Ved avslutning var 13 av disse i skole eller jobb/praksis. En gutt hadde nylig sluttet (droppet ut av) videregående skole og manglet dagtilbud. 5 ungdommer trengte ikke videre bistand fra det offentlige etter avslutning. Av disse hadde noen fått familiegjenforening, lærlingepraksis og en hadde flyttet til annen kommune.

Tabell 7: Enslige mindreåriges situasjon etter avslutning i Opal oppfølging.

Situasjon ved avslutning i Opal oppfølging

Antall

Avsluttet Opal uten videre oppfølging – kun økonomisk støtte fra NAV

7

Avsluttet med behov for videre oppfølgingsvedtak fra Helse- og velferdstjenester i tillegg til NAV

2

Uten videre bistand fra det offentlige

5

Totalt

14

Avsluttet med skoledeltakelse

12

Avsluttet med jobb eller praksis

1

Avsluttet uten dagtilbud

1

Totalt

14

 I tillegg til de 14 i Opal ble 4 andre ungdommer avsluttet fra BFT Omsorgsenheten. 3 av disse fikk familiegjenforening og mistet sin EM-status/flyttet sammen med biologisk familie, mens 1 ungdom med funksjonsnedsettelse ble overført NAV og Helse/Velferd for videre oppfølging. Alle 4 gikk på skole.

3.7 Familiegjenforening

Tabell 8: Status familiegjenforening

Per 31.12.17 var det 26 familiegjenforeningssaker for bosatte enslige mindreårige. Av disse hadde 11 ungdom fått familiegjenforening, 3 fått avslag og 12 ventet fortsatt på svar.

4. EM avdelingens bo- og oppfølgingstiltak

4.1 Elgeseter bofellesskap og Innsatsteam

Elgeseter bofellesskap og Innsatsteam er et døgnbemannet tiltak i et hybelhus med 20 ungdommer fordelt på 6 boenheter (2 i hver etasje). I tillegg har Innsatsteamet (IT) ansvar for 2  hybler i første etasje. Elgeseter Bofellesskap startet opp høsten 2016, og har etter hvert fått en stabil drift. Alle 22 plasser har vært i bruk siden oppstart.

Innsatsteamet avhjelper miljøterapeutisk innsats i alle EM tiltak i en kortere eller lengre periode der det trengs, og er et faglig sikkerhetsnett som sikrer tilgang til voksenstøtte døgnet rundt. Innsatsteam har i 2017 bistått ungdommer som er i sårbare situasjoner, samt vært delaktig i å løse kompliserte akutte hendelser. Innsatsteamet har bidratt til større fleksibilitet i tiltaksviften til Omsorgsenheten.

Elgeseter bofelleskap og Innsatsteam har gode systemer som ivaretar internkontroll, jf beredskapsplan og virksomhetsplan. Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) ble gjennomført og det ble gjennomført tilsyn med bakgrunn i vold og trusler om vold, jfr arbeidsmiljølovens krav fra 01.01.17. Egen plan for øvelser i å møte vold og trusler ble laget, og øvelsene har vært vellykket. Kompetanseheving med Traumebevisst omsorg, TBO, ble gjennomført, og TBO og casearbeid var også fagtema på samling for ansatte forsommeren 2017.

Videre plan er lagt for 2018. Internkontroll og sjekkliste for å kvalitetssikre at alle ansatte og vikarer får rett opplæring jf. rutiner og mål for tiltaket har også blitt laget.

En egen aktivitetsgruppe i tiltaket skal sørge for at alle ungdommer deltar i en form for aktivitet, enten på EM basen, i frivillige organisasjoner, lokalmiljøet eller ved bofelleskapet.

Trivselsundersøkelse blant ungdommene ble gjennomført før jul. Tilbakemeldingen fra ungdommene var at de i hovedsak trivdes, de følte seg respektert og fikk tilstrekkelig hjelp. Noen var misfornøyd med rommene sine da de synes at de for små. Husmøtene kunne bli bedre og de opplevde ikke alltid å bli hørt, samt at noen ville ha mer aktiviteter. At Innsatsteamet har vært knyttet til bofellesskapet fra oppstart har bidratt til å få jobbet godt med ungdommene i hver boenhet, og også gitt fleksibilitet i bruk av ansatte.

4.2 EM-institusjon

EM-institusjon består av en bolig, Sabir, på Ranheim med 4 plasser, og en bolig, Rabita, på Heimdal med 5 plasser og 2 treningshybler på samme gårdstun. Målgruppe er enslige mindreårige i alderen 12-18 år med særskilte omsorgsbehov. Institusjonstiltaket er godkjent barneverninstitusjon og følger bestemmelser etter Kvalitetsforskriften for institusjonsdrift.

I 2017 har EM-institusjon hatt 17 barn boende i de to boligene, fordelt på 9 plasser. Rabita har hatt 11 barn i løpet av året, med en gjennomsnittlig botid på 120 døgn. Sabir har hatt seks barn boende, med gjennomsnittlig botid på 241 døgn.

Trivselsundersøkelsen for 2017 viste at ungdommene trivdes i boligene. Barna likte seg der, og å være sammen med hverandre og med de ansatte. De likte aktivitetene som ble satt opp, men ønsket gjerne flere fellesaktiviteter. Enkelte barn ønsket internett hele døgnet, men hadde likevel en forståelse for at den ble avslått på natten. Noen av barna ønsket fri tilgang til all type mat på avdelingen. Undersøkelse viste at alle barna trivdes. Det var forutsigbart, og de følte trygghet på avdelingene. De trakk særlig frem god tilgang til leksehjelp og at det alltid var voksne til stede.

EM-institusjon hadde i 2017 hatt stort fokus på å implementere Traumebevisst omsorg og å jobbe med god miljøterapeutisk tilnærming inn mot de bosatte barna. Institusjonen har hatt  faste veiledningstimer mellom hver enkelt miljøterapeut og teamkoordinator, gruppe- veiledning med psykolog, samt tre fagdager sammen med Ressurssenter for volds- og traumeutsatte og seksuelle overgrep, RVTS. Implementeringen har vært god, noe som var synlig gjennom arbeidet som ble gjort med ungdommene. Miljøterapeutene arbeidet mer målrettet med hver enkelt ungdom og det ble arbeidet mer på individnivå enn gruppenivå. Arbeidet gjorde at man fikk tett samarbeid med skole og annet nettverk. Det ble fulgt tett opp mot organisert fritid samt å ivareta religiøse interesser. Det målrettede arbeidet i begge boliger viste gode resultater i utviklingen hos ungdommene.

Mange av barna i institusjon hadde sammensatte vansker. Tiltaket erfarte at overgang fra institusjonsbolig til annen boenhet i hovedsak burde være bofellesskap med heldøgns omsorg. Institusjonen så at overgangen for ungdommer som flyttet fra institusjon rett til selvstendig hybel ble svært utfordrende. Med tettere tilbud og oppfølging tåler ungdommene bedre disse overgangene. Treningshyblene var en viktig del av Rabitas tilbud, og sikret denne videreføringen for ungdommen. Ungdommene kunne trene på å bo alene så tidlig som mulig, og fikk en mer gradvis selvstendighetsfase før de flyttet til egen hybel uten de faste voksne rundt seg. Målgruppa var de som har kommet litt lengre i sin selvstendighet, men som likevel trengte tett oppfølging og trening før de flyttet ut i egen hybel.

4.3 EM bofellesskap

EM bofellesskap med de to boligene Emilie Kroghs veg (EKV) og Rosendal, har heldøgns omsorg hvor det er plass til sammen 12 ungdommer. På EKV er det 6 selvstendige hybler og noen fellesarealer i tillegg, mens i villaen på Rosendal deler ungdommen bad og kjøkken og har eget soverom. Målgruppa er enslige mindreårige i alderen 16-18 år som kan bo for seg selv med veiledning fra voksne. Husene har hatt fullt belegg i 2017. Det har vært fire inn- og utflyttinger på EKV i løpet av året. På Rosendal har det vært fem inn- og utflyttinger.

I 2017 fullførte mange av personalet kursrekken i Traumebevisst omsorg, TBO. Dette var god læring og en god ramme for nåværende og framtidig arbeid med den enkelte ungdom. Bofellesskapene kom godt i gang med bruken av TBO, men vil fortsatt trenge  fokus på implementeringen og opplæring overfor alle ansatte i denne forståelsen i miljøterapien.

EM bofellesskap hadde gjennom året flere ansatte som arrangerte  ART kurs (Aggression Replacement Training) i grupper med ungdom i samarbeid med EM basen. Tiltaket gav personalet opplæring og innsikt i hva ART er og hvordan det ble jobbet med sosiale ferdigheter, sinnemestring og moralsk resonnering sammen med ungdommene. Ungdommen lærte mye gjennom deltakelse, og de gav personalet tilbakemeldinger på at de satte pris på ART treningen.

I 2017 ble det gjennomført en brukerevaluering i EKV. EKV’s tidligere beboere ble intervjuet om botiden ved bofellesskapet og erfaringene de hadde fra tiden under og etter tilbudet. Dette gav bofellesskapene nyttige tilbakemeldinger på arbeidet som ble gjort, og råd om hva en bør se videre på.

Bofellesskapene opplevde i 2017 at beboerne hadde større utfordringer knyttet til psykisk helse enn tidligere år. Dette har krevd et tettere samarbeid med psykologene internt i Omsorgsenheten, og med helsetjenestene. Tiltaket mener utdanningen i traumebevisst omsorg, TBO, kom i rett tid. Personalet klarte utfordringene bra, og har møtt ungdommene på en meget god måte.

EM bofellesskap har hatt mange gode opplevelser med ungdommene i boligene. Det har vært sommerfester, bursdager, utflyttingsfester, julefester og andre gode fellesaktiviteter med ungdommene. Disse arrangementene er samlende, og har bidratt til å bygge tilhørighet og fellesskapsfølelse. Opplevelsesturer - som påsketur og sommerferietur var også to aktiviteter som var med på å utvikle gruppene og styrket personalets relasjon til ungdommene.  

4.4 Opal oppfølging

Opal er en miljøterapeutisk oppfølgingstjeneste for enslige mindreårige 16 - 23 år som bor i fellesbolig, husvert eller egen hybel. I januar 2017 var det 101 ungdommer som fikk oppfølging og i desember var antallet økt til 127. Opal oppfølging har både bosatt nye ungdommer og fått mange interne overføringer etter første bosettingsfase i bofellesskap og institusjon.

Fellesbolig er et botilbud hvor 2 eller 3 ungdommer deler leilighet. Det er ikke et døgnbemannet tiltak, men ungdommene har oppfølging gjennom Opal, med både individuell oppfølging, boveiledning og fellesskap i boligen. I slutten av 2017 hadde Opal 16 fellesboliger fordelt på 38 plasser og 31 ungdommer.

 

Husvert tiltaket ble opprettet i 2006. Husvertene jobber på oppdrag og har i ca fire timer oppfølging av ungdommene hver uke. Dette kan dreie seg om matlaging, norsktrening, turer og annet som ungdommene er opptatte av, og som harmonerer med deres tiltaks- og handlingsplaner. Miljøterapeutene samarbeider tett med husvertene og har, i tillegg til telefonkontakt og innomstikk, månedlige møter sammen med dem og ungdommene. Opal hadde i 2017 i alt 40 husvertfamilier som tilsammen hadde plass til 48 ungdommer.

Gjennom Husbankmidler hadde avdeling EM et boligsosialt samarbeidsprosjekt med Helse/velferd og Flybo, hvor man plasserte voksne flyktninger og EM flyktninger i egne leiligheter i samme hus. Opal disponerte to av fellesboligene sammen med Flybo. Målet var å prøve ut ulike modeller for bosetting av flyktninger hvor man koblet voksne ressurssterke flyktninger som skulle være positive rollemodeller, miljøskapere og en trygghetsfaktor for de enslige mindreårige i overgangen til hybeltilværelsen. Erfaringer kommunen vil ta med seg videre er at man bør ha fellesareal i husene, en planlagt god sammensetning av beboere hvor man kartlegger beboere i større grad før bosetting, og at boligsosiale tiltak som husmøte og dugnad gjennomføres kontinuerlig. Det anbefales også at det er færrest mulig ansatte involvert i planlegging og gjennomføringen av boligsosiale tiltak. Rapporten kan leses i sin helhet her. 

Psykologveiledninger med fokus på psykisk helse har vært gjennomført tre onsdager i måneden fordelt på de 38 miljøterapeuter i Opal. I fortsettelsen av traumebevisst omsorg ble det lagt opp til gruppeundervisning rundt tema som søvn, traumer og egenomsorg, og det var diskusjoner i etterkant av undervisningen. Saksgjennomgang månedlig sikret fremdrift i sakene. 5 miljøterapidager ble arrangert. Det har vært viktig å holde oppe traumebevisst omsorg som faglig fundament, og en erfaring var at narrativ tenkning i svært stor grad lot seg kombinere med dette. Tema var miljøterapi og barnevernloven, dokumentasjon og mer praktiske tema som miljøterapi i bolig og reflekterende prosesser som metode.

Ved å bruke narrativ tilnærming i møte med ungdommene, settes deres egne kunnskaper og erfaringer i sentrum for alt samarbeid, og praksisen bygger på en erkjennelse om at alle menneskers liv og erfaringer er unike. I narrativ tenkning gjenforteller og gjenoppleves historier, og på den måten kan vi rekonstruere historien om livet vårt. Ved å hente fram historier om mestring, vil historien om oss selv rekonstrueres vekk fra livshistorien som for eksempel offer. Denne måten å snakke med ungdommene på er noe vi har opplevd som svært hjelpsomt; både for ungdom og miljøterapeut. I en slik tenkning er heller ikke personen problemet, men problemet i seg selv er problemet. Her fremmes ungdommens mestring og muligheter, foran et problemfokusert syn på ungdommens framtid. Denne måten å snakke på ivaretar pilarene i TBO, som er relasjon, affektregulering og trygghet.

Opal oppfølging hadde i 2017 samarbeid med ulike frivillige organisasjoner, og særlig med Røde Kors. Gjennom hele våren deltok ansatte og ungdommer med tiltaket Til topps på treningsturer sammen med frivillige i Røde Kors. Målet var å bestige Galdhøpiggen i juni. Her deltok ansatte og ungdommer sammen og hadde en fantastisk tur.

4.5 EM-basen

EM-basen er EM-avdelingens fellestilbud for å sikre kvalifisering og deltakelse for enslige mindreårige bosatte med tiltak i Omsorgsenheten. Basen har åpent tilbud på Isak kultursenter flere ganger i uka der ungdommene kan komme og få veiledning og råd ved behov. I tillegg har basen ansvar for kursene i informasjons- og kvalifiseringsprogrammet for enslige mindreårige, med boligkurs, økonomikurs, lov og rett, helsekurs (på EVO), ART (på Isak og på EVO), samt jobbsøkerkurs. Dette er opplæring og kurs i grupper som skal bidra til at ungdommen utvikler god kompetanse og kan mestre voksenlivet når barnevernstiltakene avsluttes. Aktivitetstilbud og koordinering av frivillig innsats inn mot målgruppa er også viktige arbeidsområder.

Tabell 9. Deltakelse i informasjons- og kvalifiseringsprogram, 14 avsluttede EM i Opal 2017

I tabellen over ser vi hvordan deltakelsen har vært for de 14 ungdommene som har blitt avsluttet etter tiltak i Opal og fullføring av kursene. Det blir gitt individuell veiledning til ungdommer i alle tiltak. Ungdommen får egen Samfunnsguide når han/hun blir bosatt. I tillegg skal alle ungdommer med tiltak fra BFT Omsorgsenheten ha gjennomført et kursprogrammet som nevnt over, så vidt det lar seg gjøre, før ungdommen avsluttes ved fylte 20 år. En del av programmet ble holdt på EVO, med noen unntak for ungdommer som hadde raskere skoleløp. 6 av de 14 som ble avsluttet i Opal hadde fått tilbud om alle kurs og hadde et “normalløp”. For 4 av de 14 ungdommene har motivasjonen vært dårlig for kursdeltakelse, og 2 av disse slet psykisk. Noen ungdommer hadde et raskere løp. De kan ha fått familiegjenforening og rakk ikke å delta på alle kursene, eller de kom fra fosterhjem og har bare så vidt deltatt (4).

Det var tett dialog mellom EM-basen og tiltakene for å sikre gjennomføringen og registrere oppmøte. En ser at systematisk dokumentasjon og samarbeidet rundt dette er fortsatt ikke god nok. Noen ungdommer deltok i kurs men ble ikke registrert. Kursene er obligatoriske og skal dokumenteres i ACOS, men kontaktpersonene vurderte i praksis hvorvidt og når ungdommene skulle delta. Utfordringen var lavt oppmøte av ungdommer på enkelte kurs som ble arrangert. Prioritering videre blir bedre struktur på planlegging og deltakelse i programmet, og en forventer bedre kvalitet på dette neste år.

Sommerkurs hadde som mål å styrke bosattes norskkunnskaper gjennom samtale, aktiviteter, teater, musikk og sosialt samspill, finne nye relasjoner og bli kjent i byen. Målgruppa var EM med kort botid og som ikke kunne få tilbud om sommerpraksis eller finne egen jobb. Av totalt 36 påmeldte gjennomførte et snitt på 9 ungdommer pr dag. Noen var bortreist, et par fikk jobb i løpet av kurset. En del frafall kom sannsynligvis også fra at ungdommene ikke kjente godt nok til hva kurset inneholdt på forhånd og at ungdommene heller ønsket seg sommerpraksis. De ungdommene som deltok var med fast hver dag. Deltagere deltatt/ møtt èn eller flere gang; 17 stk. Trakk seg i løpet av kurset: 14 stk. Lang ferie i løpet av kurset: 3 stk. Fravær uten grunn: 7 stk. For 2018 vil EM-basen på bakgrunn av dette tilby sommerpraksis til alle EM-ungdommer.

Sommerpraksis (rapport sommerpraksis) er tiltak Avdeling EM har hatt siden 2007. Tiltaket skal gi EM i kommunale tiltak mellom 16- 20 år en måneds sommerpraksis gjennom EM-basen. Dette er ny rekord med en økning på 28 deltakere fra forrige år. 13 ungdommer fikk mulighet til å fortsette i videre jobb på sin praksisplass etter at kontraktsperioden ble avsluttet. I 2017 samarbeidet EM-basen med 55 ulike bedrifter som tok inn ungdommer i sommerpraksis. Tilbakemeldinger fra ungdommer var at de fleste opplevde sommerpraksis som en nyttig erfaring. Tilbakemeldingene fra de fleste praksisplassene var også positive.

4.6 Andre bo- og oppfølgingstilbud

Private aktører driver bofellesskap etter avtale med Omsorgsenheten med totalt 30 EM ungdommer. Fordelingen er 12 plasser hos kirkens bymisjon (to boliger), 12 plasser hos Otrera (to boliger) og 6 plasser hos CRUX[1] (en bolig). De private plassene har driftsavtaler som utgår i 2018 og 2019.  Det har vært faste statusmøter med de private tiltakene, og høsten 2017 deltok også de private tiltakene i kvartalsvise fagmøter sammen med øvrige botiltak i avdeling EM. De private tiltakene inviteres også inn i en del fagsamlinger. Omsorgsenheten ser at de private tilbudene har vært et viktig supplement til kommunens egne bo- og omsorgstilbud i perioden, og samarbeidet og dialogen har vært åpen og god.

I tillegg har Avdeling EM i 2017 benyttet seg av Bufetat godkjente institusjoner (egen regi eller private) for EM med særlig store utfordringer. 3 av ungdommene ble ved bosetting plassert ved kommunens egen institusjon, men senere akuttplassert i statlig godkjente atferds- eller behandlingsinstitusjoner. 2 ble først plassert i fosterhjem, men etterhvert som utfordringene tiltok samtykket de til institusjonstilbud. To andre barn ble direkteplassert til statlig institusjon ved bosetting. To ungdommer av de 7 i statlig institusjon er under omsorg etter § 4-12. Den yngste plassert i institusjon er 13 år.

5. Brukermedvirkning og fagutvikling

5.1 Trivselsundersøkelser og evalueringer

I dag blir ungdommene stemme hørt individuelt i jevnlige evalueringsmøter med saksbehandler og i husmøter man har i botiltakene. I tillegg skal det gjennomføres en intern trivselsundersøkelse årlig for ungdommene i tiltak. Alle EM-tiltak med heldøgnstilbud har gjennomført brukerundersøkelse eller trivselsundersøkelse i 2017. I brukerundersøkelsen til et av bofellesskapene (Emilie Kroghs vei) ble flere temaer berørt.

En ungdom sa følgende om det å bo i bofellesskapet: “Voksen som er dere hele tiden og de kan svare på det du lurer på. Har du lekser så får du hjelp og det å lære språk. Fint å få hjelp på kontoret. Du bor ikke alene for deg selv, det er veldig bra. Spiser på en stue og du fikk gratis frokost. Felles middag hvor vi snakket om det som var bra og hva vi skal gjøre til uka.”

Et annet tema var overganger fra bofellesskap til egen hybel, noe som ble sett på som vanskelig av flere av de spurte. En ungdom sa:

“Vanskelig overgang, fikk ikke så mye hjelp. Før fikk jeg nesten hjelp til alt. I Opal fikk jeg bare hjelp når jeg skal på møte eller til politi. Kom også på Opal kontoret hele tiden. Noen gang bare for å hilse på.”

Videre ble det sagt av en annen ungdom:

“Kontakten med EKV etter jeg flytta ut har vært veldig viktig. Det er jo et hjem hvor jeg har bodd og det eneste hjemmet man har hatt. De ringer meg og jeg kan dra på besøk når jeg blir invitert.”

På spørsmålet om hva skal til for å bli integrert sier en av ungdommene følgende:

“Skolen er det viktigste. Lærer man språket fort de første årene danner dette grunnlaget for muligheter videre. Jeg kom fortere gjennom samfunnet siden jeg har gått i ordinær skole. Skolen er en stor arena, her møter vi fremtidens folk. Nordmenn lærer seg også om oss. Vi må bli kjent med nordmenn og folk rundt oss.”

Rapporten sier også at det å få kontakt med arbeidslivet tidlig er en inngangsport til mye læring. Gjennom praksis og det å få en deltidsjobb er et viktig fokusområde. En gutt sa følgende: Butikk er en fin vei. De dårlige følelsene går bort ved å være opptatt med noe annet, eks en jobb i butikk”.

5.2 Prosjekter

Det er også gjennomført en større evaluering i samarbeid med NTNU, på bakgrunn av ønsket om å se på tre ulike bofellesskap med prosjektet “Kvalifiseringsfremmende bofellesskaptilbud for enslige mindreårige flyktninger” finansiert av IMDi og Husbanken. Rapporten ble ferdig september 2017 med tittelen Enslige mindreårige - på vei mot voksenlivet  (Svendsen, Berg, 2017). Hovedvekt lå på de tre tiltakene EM bofellesskap, Elgeseter bofellesskap og Innsatsteam, og Opals fellesboligløsning. Både medbestemmelse, å treffe med riktig tiltak, nettverksarbeid og skolemotivasjon som utfordring, var viktige tema i konklusjonen, som det jobbes videre med å følge opp.

På bakgrunn av den økte bosettingen i 2016 fikk kommunen etter søknad midler fra Husbanken til et utredningsprosjekt for å sikre bosetting inn mot de yngste enslige mindreårige, Utredning av familiehjem etter modell fra SOS-barnebyer. Rapporten var ferdig juni 2017, og konkluderte med at Trondheim har muligheter og forutsetninger for å utvikle en modell etter en slik familiebasert omsorgsløsning, og der utgangspunktet er boligen som fast holdepunkt for stabilitet og trygghet for barnas fremtid, og med tett oppfølging og støtte i tilbudet. Særlig vil denne modellen kunne egne seg godt til plassering av søsken. Våre nye barn prosjektet i Asker har god erfaring med fosterforeldre fra etniske minoritetsgrupper i et slikt tilbud med enslige mindreårige flyktninger som målgruppe.

5.3 Økt fokus på kvalitet

I 2017 har avdeling EM satset mer på kvaliteten i den miljøterapeutiske innsatsen. Rutiner for tverrfaglig samarbeid omkring enslige mindreårige med følgeperson og rutiner ved familiegjenforening hos familie til EM har kommet på plass. Selv om bosettingstallene kommende år reduseres, vil EM- avdelingen fortsatt ha et høyt aktivitetsnivå de neste par år. En roligere periode gir muligheter til enda mer jobbe med kvalitet i tiltakene og i barnevernadministrasjonens koordinering. Fortsatt skal det vi sikres skoledeltakelse, den miljøterapeutiske spissingen i hvert tiltak, og at ungdommene skal få trygge og nære relasjoner som kan støtte dem i voksenlivet.

EM-avdelingen har i samarbeid med kommuneoverlege sikret samarbeid med 2. linje- tjenesten ved et konsultasjonsteam med BUP St.Olavs hospital. Det forventes drøfting av komplekse saker, og mer fleksibelt samarbeid mellom tiltak og psykiatrien. Fast deltakelse fra Omsorgsenheten i møter med BUP og BFT bydel har også blitt en ny rutine. I fht helse har en gjort en ASEBA kartlegging (se s. 8) der 125 ungdommer er undersøkt nærmere.  

Som en læringsorientert organisasjon fortsetter EM-avdelingen sitt samarbeid med andre storbyer, og der målet er å dele og jobbe frem god praksis i bosetting og tiltak for enslige mindreårige flyktninger. Flere av våre tilbud er også nevnt i Husbankens veileder for bosetting. Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen og Kristiansand møttes for 6. gang høsten 2017 og der viktige tema var tiltaksutvikling i kommunene, EM og tillit (Kjetil Eide), finansiering (KS), bosettingsorientering fra IMDi, og Sammenprosjektet (SOS-barnebyer).

5.4 Brukerrådet

Ni nye medlemmer ble valgt inn i Brukerrådet (BR) i februar. Brukerrådet bestod dermed av tre jenter og sju gutter fra februar 2017. Sju av disse sluttet i løpet av året. I mars ble det gjennomført ei opplæringshelg for det nye brukerrådet. Her deltok også noen representanter fra Ungdommens Bystyre, Redd Barna, PRESS og hele elevrådet (pluss deres koordinator) fra EVO. Tema for Brukerrådshelga var litt intern opplæring om hva det innebærer å være i Brukerrådet, og hovedtemaet var møteplasser mellom EM og andre ungdommer. Oppmøtet av BR medlemmene var bra og seminarene foregikk på et konferansehotell. Samarbeidet med Ungdommens Bystyre (UB), Redd Barna og PRESS har i løpet av året munnet ut i noen arrangementer som i varierende grad har blitt fulgt opp av BR medlemmene. Andre saker som er jobbet med i løpet av året er sammenslåingen mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og EVO voksenopplæringens ungdomsgruppe med mål om en integrert skole høsten 2018. Brukerrådet har hatt et møte med leder for arbeidsgruppen, hvor det ble informert om prosessen samt BR gav sine perspektiver på saken. Temaet ble også tatt opp på møtet med to bystyrepolitikere i november.  Her ble også saken om øvelseskjøring diskutert. Det resulterte i en søknad om lønnsmidler til kjørelærer i samarbeid med Østbyen Frivilligsentral.

To av BR medlemmene har fått fast plass i UB, og deler av Brukerrådet deltok på en samling i regi av UB med alle byens ungdoms- og videregående skoler i mars. BR har hatt møter hver 4. uke. Det har vært avholdt 8 møter fra mars til og med november.

Stab: Preben Viker, Astrid Ellard, Rune Skagen, Aniceta Ormberg

Avdelingsledere: Ann Elin Dalåmomo, Mona Tørum, Ottar Volle, Nina Svean, Lena Abrahamsen

Enhetsleder: Annika Bjørnstrøm


[1] Tidligere Kirkens Sosialtjeneste