Av
Steinar Holden
Dagens Næringsliv, 15. mai 2012
Professor ved Universitetet i Oslo og medlem av det svenske finanspolitiske rådet
I går fremla det svenske finanspolitiske rådet sin rapport om svensk finanspolitikk. Ikke overraskende er hovedkonklusjonen positiv. Svensk finanspolitikk fremstår i all hovedsak som vellykket og godt balansert. Politikken er også i samsvar med det finanspolitiske rammeverket som regjeringen og Riksdagen tidligere har fastsatt. Og finansminister Anders Borg hadde vel regnet med en god vurdering, ikke minst etter at Financial Times plasserte ham øverst på sin rangering av finansministre i EU i 2011.
Men det finanspolitiske rådet er ikke bare positive. Rådet konkluderer at regjeringen bruker for store sikkerhetsmarginer. Den svenske regjeringen planla skattesenkninger i 2012, men disse ble ikke gjennomført på grunn av den økte makroøkonomiske usikkerheten. Rådet kritiserte denne argumentasjonen: dersom regjeringen strammer inn ekstra i dårlige tider med stor usikkerhet, vil dette skape et medsyklisk element i politikken som kan forsterke nedgangen. Den svenske stat har nå en betydelig netto formue, og har derfor ikke behov for ekstra oppsparing for å kunne tåle en krise.
Det dyreste tiltaket i det svenske budsjettet er reduksjonen av merverdiavgiften på restaurant- og cateringtjenester fra 25 til 12 prosent. Rådet mener at regjeringens beregninger overdriver de gunstige virkningene på sysselsetting og arbeidsledighet, og at tiltaket, som har en statsfinansiell kostnad på 5,5 mrd kroner, er dyrt i forhold til regjeringens målsettinger.
Det svenske finanspolitiske rådet ble etablert i 2007, etter initiativ fra finansminister Anders Borg. Alle opposisjonspartiene var mot etableringen av rådet, delvis fordi man fryktet at rådet bare ville støtte regjeringens høyre-politikk, basert på et dårlig fundert faglig dekke. Slik har det imidlertid ikke gått. Under ledelse av professor Lars Calmfors har rådet riktig nok vært positiv til hovedlinjene i regjeringens politikk, men det har også kritisert både politikk og analyser på flere punkter. Blant annet har rådet kritisert at regjeringen har lagt stor vekt på forskning på de områder der den har vært i samsvar med regjeringens politikk, samtidig som forskningsresultater er blitt neglisjert på områder der forskningen ikke gir støtte til politikken. I fjor ble det tverrpolitisk enighet i Sverige om at det finanspolitiske rådet skulle fortsette, men med et utvidet mandat der rådet også skal analysere fordelingsmessige virkninger av finanspolitikken. Det nåværende rådet, som ledes av Lars Jonung, består av 5 akademiske økonomer, hvorav en norsk, samt en tidligere riksrevisor.
De senere årene har en rekke land, bl.a. Canada og Storbritannia, etablert ulike typer av finanspolitiske råd. Hensikten med rådene er å få en uavhengig vurdering av finanspolitikken, med vekt på om politikken gir en ansvarlig utvikling i de offentlige finanser, og om politikken er i samsvar med de budsjettmål som regjeringen selv setter. Utviklingen må ses på bakgrunn av omfattende gjeldsproblemene i mange land, der en finanspolitikk som tilsynelatende ikke så så gal ut, likevel viste seg å være feilaktig. Noe av problemet har vært at man har hatt grove og unyanserte finanspolitiske regler, som i EU Stabilitetspakt, og slike grove regler har det vært lett for politikerne å neglisjere. Med et finanspolitisk råd blir det lettere å bruke mer nyanserte og dermed bedre finanspolitiske retningslinjer, slik man gjør i Sverige, fordi rådet kan vurdere om retningslinjene følges.
Også i Norge har det vært forslag om etablering av et finanspolitisk råd. Behovet er ikke akutt, ikke minst fordi handlingsregelen har fungert godt som rettesnor for finanspolitikken. Likevel ville det være fornuftig å få et finanspolitisk råd også her. Sverige har hatt nytte av sitt finanspolitiske råd, selv om politikken var ansvarlig i utgangspunktet. Og selv om skiftende regjeringer i lengre tid har vist ansvarlig finanspolitikk, ville et finanspolitisk råd kunne gi økt troverdighet om at dette ville fortsette også fremover.