Hovedmål 1: At NN skal få lov å bo hjemme hos meg og resten av familien der han hører hjemme og hvor blir elsket over alt på jord.                            
Dato for når målet skal være nådd: __/__/____
Hvorfor: Jeg elsker han, og hver dag uten han er en smerte. Jeg vet at jeg var en god mamma for han, og at det barnevernet gjorde var et overgrep mot oss. Jeg vet at hans liv vil bli best dersom han får komme og bo hjemme hos familien sin. Alt han har lidd i forbindelse med omsorgsovertagelse og tap av familien sin kan ikke viskes ut, men kommer han hjem kan sårene plastres. De reaksjoner han har i fosterhjemmet beviser at han ikke har det bra nok der. En tilbakeføring er også vanskelig, men det er bedre å gjennomgå det og få det bra etterpå. Når han kommer hjem er han heller ikke i fare for å bli flyttet mellom fosterhjem som en kasteball i systemet. Jeg kan ikke leve uten han, jeg tenker på han dag og natt. Hadde det vært en omsorgssviktsituasjon og han hadde hatt det bedre der, så hadde jeg akseptert det. Men dette er ikke rett for noen av oss, han har siden omsorgsovertagelsen hatt reaksjoner han aldri hadde hjemme.


Alternativ: Så mye samvær at vi likevel fungerer som en vanlig familie og vi har det godt med ordningen og situasjonen























Hvilke delmål må nås for at vi kan nå Hovedmål 1?

Delmål 1:
Bli overført til en settekommune.


Det er viktig å ha oppfølging og veiledning av noen som ønsker oss det beste, og ikke lyver og saboterer.

Delmål 2:
Flere og lengre samvær med overnatting, feriesamvær osv.

Bli kjent med hverandre igjen, få et familieforhold, NN må bli trygg på hvem jeg er og hvem han er, NN må få tillit til meg.

Delmål 3:
Inkludere familien på samvær


Søsken og bestemor i første omgang, men kanskje også andre som kan bli en viktig del av livet til NN?

Delmål 4:
Samarbeid med fosterhjem.

Fosterhjem har vært negativt innstilt til meg siden dag 1.


Delmål 5: Samvær uten fosterforeldre til stede


De har en negativ holdning og kommer i en posisjon som gjør samarbeidet enda vanskeligere.  Stresset og usikkerheten skader relasjonen mellom NN og meg under samværet.

Delmål 6: Egetvalgt tilsyn som er habilt og ærlig.

Tilsyn som vil gi god og medmenneskelig veiledning som gir gode resultater.

Noen jeg kjenner som kan være tilstede på overnatting,eller komme innom og sjekke/observere noen timer

Delmål 7: Samvær uten tilsyn

At barnet og barnevernet skal ha tillit til at barnet har gode og sunne opplevelser under samvær, slik at behovet for tilsyn ikke er tilstede.

Delmål 8: Utvikle meg selv

Bli sterkere, reagere på en mer konstruktiv måte. Møte motstand uten å bli knust.Bli mer kunnskapsrik innenfor viktige områder

Delmål 9: Holde struktur og orden

Unngå kaos og rot, møter som ikke blir møtt opp på, regninger som ikke blir betalt, unngå angst og mestringstap.





Hva kan/må jeg gjøre for å nå hovedmål og delmål?


Bli overført til en settekommune.

Jeg må kontakte advokaten min og be om at advokaten søker fylkesmannen om en settekommune. Fylkesmannen må innhente informasjon fra barnevernstjenesten om inhabilitet eller andre begrunnelser for at en settekommune skal godkjennes

Inkludere familien på samvær

  • Finne gode grunner til at NN må få treffe familien sin via artikler, lovverk, organisasjoner.
  • Be om familieveiledning gjennom familievernkontor og barnevern

Samarbeid med fosterhjem.

  • Kanskje settekommune kan kurse dem i hvor viktig foreldre er for barn og i hvordan kommunisere og anerkjenne foreldres opplevelser og følelser.
  • Einar Salvesen og KIB har fokus på samarbeid mellom fosterhjem og foreldre og kan involveres
  • Jeg kan delta på kurs gjennom f.eks “Voksne for barn”.

Delmål 5,6 og 7

  • Gjennomføre gode samvær.
  • Få en settekommune som er ærlige i referatene
  • ta kurs gjennom f.eks “Voksne for barn”
  • Motta foreldresamarbeidsprogram gjennom bvt, familievernkontor, organisasjoner.

Hovedmål
For at barnet skal få lov å komme hjem <3

  • Vise at den biologiske familien er det beste for NN i nåtid og fremtid. Vise hvem jeg er som mamma, og utvikle meg, jobbe med å hele tiden bli bedre.
  • Finne beviser på at XXXbvt har ikke bare gjort skade i fremferd og oppførsel, men at de også har løyet og bevisst gjort sabotasje fordi de har ønsket å splitte familien.
  • Dele erfaring og kunnskap om hvor destruktivt barnevernssystemet kan være, at det er for mye makt, for mye ukultur, for lite kunnskap og kompetanse,

Utvikle meg selv

Utdannelse: Bvpedagog, pedagogikk, NLP

Kurs: via familievernkontor, barnevern, helsesøster, organisasjoner som Voksne For Barn, Barnevernsforeldrene.

Skape/delta på nettverksmøter:
F.eks “Samtale Rundt bordet”

Skape struktur og orden

Gå i postkassen daglig, og sette viktig post inn i perm.

Omskrive bvmappen til sannhet.

Skrive ned gjøremål og avtaler, og fullføre planer.
















Hva har du lyst til å si til deg selv om ca  5 år?

Takk for at du aldri ga opp. Alle gangene du gråt, alle gangene de kom med falske beskyldninger, alle gangene ingen trodde på deg, alle gangene dommerne ikke brydde seg om sannheten, du ga likevel ikke opp. Du prøvde hele tiden å finne nye veier.

Takk for at du hele tiden husket på at det er NN liv det dreier seg om, om at han skal ha det bra. At kjærligheten til han var og er større, enn hatet til de som med vilje rev oss fra hverandre. Jeg håper på denne datoen at de sitter der i brennende raseri fordi NN har fått komme hjem, og fordi du har fått bevist at de ikke var ute etter å hjelpe barnet, men etter å utøve sine egne perverse og sadistiske lyster. Men enda mer håper jeg at NN, søskene, bestemoren og du smiler og er lykkelige ilag, at dere lever et godt liv sammen. At dere ler mye, spiller spill, er ute i solskinnet og nyter duften av skog og hav, spiser gode måltider ilag, dere har mange venner, og har et godt og trygt liv. Takk for at du klarte å kjempe slik at livene våre ble slik de var ment å være.  

Takk for at du klarte å besinne deg og forsøkte så godt du kunne å  formidle smerten din på en måte som gjorde at folk ble kjent med deg og situasjonen din.At selv om du ikke er den smarteste eller mest velformulerte, selv om du noen ganger ble rasende og oppførte deg som en 14åring,  at du hvertfall tenkte at du skulle være ei god mamma, uansett, både hjemme og i sosiale media og prøvde.  Og at du fikk forhåpentligvis noen til å forstå at selv om du og andre foreldre har gjort feil i fortiden, og kommer til å gjøre feil i nåtiden, at de ser at vi alle er  mennesker med gode og dårlige sider, men at for mange familier var det aldri i nærheten så ille at barna trengte et fosterhjem. Takk for at du forsøkte å tale både barna dine, din egen, og andre familiers sak.

Takk for at er en god mamma for ungene, for at du stiller opp for dem, og følger dem i nåtid og i fremtid, at du er en mamma de kan ha med seg som en trygghet i hjertet sitt livet ut, også etter at du ikke er her på jorda mer.