Av
Steinar Holden
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
Kommentar i Finansavisen 19. mars 2008
Som ventet holdt Norges Bank renten uendret i forrige ukes rentemøte. Banken vurderte å heve renten, men unnlot altså å gjøre det. Derimot varslet Banken at renten trolig skal videre opp de nærmeste månedene, med 0,25 prosentpoeng i april og kanskje 0,25 prosentpoeng mer i sommer – den siste renteøkningen er lagt inn med 50 prosents sannsynlighet i Bankens rentebane. Det er ikke vanskelig å finne gode argumenter for at renten skal videre opp. Derimot er det vanskeligere å forstå hvorfor en renteøkning skal utsettes. Hvis renten skal videre opp, virker det mer rimelig å gjøre det nå, enn å vente til senere rentemøter.
Norsk økonomi er fortsatt i en kraftig høykonjunktur, og arbeidsmarkedet er meget stramt. Lønnsveksten er på vei opp. Ikke minst har inflasjonen økt betydelig. I februar var årsveksten i konsumprisindeksen på 3,7 prosent, og Bankens mål på underliggende inflasjon lå i intervallet 2 ¼ til 3 ¼. Dette er gode argumenter for at styringsrenten burde heves over dagens nivå på 5 ¼.
Banken gjorde imidlertid ikke det, men varslet isteden en renteøkning i kommende rentemøter. Det er vanskeligere å forstå. Det finnes gode argumenter for at renten ikke behøver å heves, særlig at utsiktene for verdensøkonomien er svekket, og at styringsrentene er på vei ned i USA og flere andre land. Hvis økonomien utvikler seg som ventet, vil det etter mitt skjønn ikke være behov for høyere rente. Men hvis renten skal opp, slik Banken planlegger, virker det likevel best å gjøre det nå. Det er nå at behovet for høyere rente er tilstede. Det er nå det er sterkt press i økonomien, slik at mangel på arbeidskraft driver lønnsveksten oppover. I følge Bankens egne analyser vil kapasitetsutnyttelsen i økonomien trolig avta i årene fremover. Samtidig viser empiriske studier at det tar tid før en renteøkning får full effekt på økonomien, gjerne 1-2 år. Det betyr at jo lenger Banken utsetter rentehevingen, jo større er risikoen for at den først får full virkning når økonomien er på vei ned. I så fall kan rentehevingen være skadelig for økonomien.
Mot dette kan en selvfølgelig argumentere at ved å vente med rentehevingen, får en bedre tid til å se om den er nødvendig. Dette argumentet er imidlertid ikke helt treffende i dagens situasjon. I noen sammenhenger er det lurt å vente på mer informasjon, som hvis du har tenkt å kjøpe hus samtidig som det varsles oppsigelser på jobben. Men det er ikke noe spesielt vi venter på nå. Verdenssituasjonen er usikker, men det vil den trolig være om tre måneder også. Og Banken kan selvfølgelig ikke vente med å sette rente. Å utsette rentehevingen betyr bare at renten forblir på 5 ¼, dvs. under det nivå Banken mener vil være riktig noen måneder frem.
Hvis økonomien utvikler seg svakere enn ventet, er det naturligvis best å utsette rentehevingen, siden Banken i så fall slipper å reversere en økning. Men hvis økonomien blir sterkere, og inflasjonen øker mer, vil konstant rente derimot innebære at renten må heves desto mer senere. Jo lenger renteøkningen utsettes, jo høyere rente kan det i så fall bli nødvendig å sette. Dersom økende inflasjonen skulle gjøre det nødvendig med betydelig høyere renter enn vi har nå, vil mange husholdninger og bedrifter som har tatt opp store lån da renten var lavere, kunne få problemer.
Hvorfor utsetter Norges Bank den planlagte rentehevingen? Det er ikke helt klart fra den pengepolitiske strategien som Banken la frem i forrige uke. En grunn er nok at inflasjonen justert for avgifter og energi fortsatt er under målet, og i følge Bankens anslag vil forbli under målet til slutten av neste år. En annen grunn er at Norges Bank, i likhet med mange andre sentralbanker, har en forkjærlighet for gradvise bevegelser i renten. Dette er i for seg relevante momenter. Etter mitt skjønn må det likevel være viktigere at rentetoppen i større grad er tilpasset konjunkturutviklingen, slik at risikoen for å forsterke en fremtidig nedgang i økonomien blir minst mulig.