Ordklasser

og andre ord

norsk grammatikk - rød gruppe

Nyskolen i Oslo

Navn:_____________________________

Klasse:____________________________

HVA ER ORDKLASSER?

Språket vårt er bygget opp av ord. Og alle ord kan vi dele inn i ordklasser. Under ser du et skjema med oversikt over hva noen av ordklassene heter, en liten forklaring og noen eksempler:

ORDKLASSE:

FORKLARING:

EKSEMPLER:

Substantiv

Navn på individer, ting, situasjoner, tilstander, følelser

bok, himmel, Nils, opprør, kjærlighet

Verb

Noe vi gjør, ting som skjer

gå, spise, vokse

Adjektiv

Egenskaper

rød, pen, fin, høy, lav

Adverb

Forklarer verbets egenskaper

pent, godt, fint

Preposisjoner

Står foran et annet ord de hører sammen med

av, bak, foran

Pronomen

Ord som står istedenfor andre ord, ofte for et substantiv

hun, han, det

Interjeksjoner

Et ord som står alene i en setning

hurra

I dette heftet skal du gjøre forskjellige oppgaver til ordklassene. Meningen er at du skal lære deg navnet på de forskjellige ordklassene, kunne finne eksempler på ord til hver ordklasse og vite hvordan ordene bøyes innenfor de forskjellige ordklassene.

Det finnes noen andre ordklasser også, men de skal vi lærer om senere.

OG ANDRE ORD!

I dette heftet skal vi også lære om andre egenskaper ved noen av ordene vi bruker når vi snakker, eller skriver en historie.

Mange ord skrives ikke helt som de uttales. For eksempel er det ord med stum D, eller med stum H.

Vi skal også lære om hvordan vi skriver forskjellige lyder i et ord på flere måter.

Lykke til med arbeidet!

SUBSTANTIV:

Ordet substantiv kan vi oversette med navnord. Det vil si at i denne ordklassen finner vi «navn» på ting, personer, dyr, steder, gjenstander, fenomener og begreper. Vi kan dele substantivene inn i fellesnavn og egennavn. Fellesnavn er like i den fordi de er navn på alle medlemmer i en gruppe. Ordet kropp rommer er navnet på alle kropper og er derfor fellesnavn for disse. Ordet André er derimot eget for en enkelt person og er derfor egennavn. Det samme gjelder betegnelsene for nasjoner som Norge og Danmark.

Vi deler substantiver inn i kjønn; hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. I skjemaene under skal du fylle inn 12 substantiver og skrive de inn 4 på forskjellige måter:

        bestemt form - entall og flertall

        ubestemt form - entall og flertall:

SUBSTANTIV - HANKJØNN

ENTALL

FLERTALL

UBESTEMT

BESTEMT

UBESTEMT

BESTEMT

En gutt

Den gutten

Flere gutter

Alle guttene

SUBSTANTIV – HUNKJØNN

ENTALL

FLERTALL

UBESTEMT

BESTEMT

UBESTEMT

BESTEMT

Ei jente

Den jenta

Flere jenter

Alle jentene

SUBSTANTIV – INTETKJØNN

ENTALL

FLERTALL

Ubestemt

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

Et hus

Det huset

Flere hus

Alle husene

Et substantiv er altså navn på ting, eller personer. Man kan godt kalle substantiver for tingord, eller navneord.

Når du har gjort oppgavene i skjemaene over, lærer du deg alt du trenger å vite om substantivene våre!

VERB

Et verb beskriver noe vi gjør eller noe som skjer. Vi bøyer verb i forskjellige tider:

        infinitiv

        presens                (nåtid)

        preteritum                (fortid)

        presens perfektum        (fortid)

        presens futurum        (fremtid)

Verbets tider beskriver når en ting blir gjort; nå, seinere eller tidligere.

Verbene er veldig viktige når vi skal skrive en historie. Verbet forteller oss hvilken tid det handler om; Er det noe som skjer nå, noe som har skjedd, eller noe som skal skje.

Det finnes tusenvis av verb!

I skjemaet under skal du finne 11 verb og skrive dem inn i 5 forskjellige tider:

Infinitiv

Presens

(nåtid)

Preteritum

(fortid)

Presens perfektum

(fortid)

Presens futurum

(fremtid)

Å smile

smiler

smilte

Har smilt

Skal smile

Å være

er

var

Har vært

Skal være

ADJEKTIV

Adjektivene hører sammen med substantivene, og sier noe om dem. Et adjektiv forteller oss hvordan en ting ser ut – eller en egenskap som den tingen har! En bil kan for eksempel være blå, rask eller fin; Blå, rask og fin er da adjektiver.

Når vi skal sortere de ulike formene for adjektiv, må vi gradbøye dem. Vi deler adjektiv inn i 3 grader:

        positiv

        komperativ

        superlativ

I skjemaet under skal du gradbøye 13 adjektiver:

POSITIV

KOMPERATIV

SUPERLATIV

Snill

Snillere

Snillest

Det finnes også en annen måte å gjøre dette på: Da må du bruke forskjellige hjelpeord:

        mer

        mest

Finn 10 adjektiver som du skal bøye på denne måte og skriv de inn i skjemaet under:

POSITIV

KOMPERATIV

SUPERLATIV

Levende

Mer levende

Mest levende

ADVERB

Adverbene hører sammen med verb, adjektiver og andre adverb og forklarer dem nærmere, men adverbene kan også forklare hele ordgrupper. Adverbenes viktigste funksjon er å modifisere verbets innhold.

Noen adverb kan vi gradbøye, akkurat som adjektiv. Finn 10 adverb og skriv de inn i skjemaet under:

POSITIV

KOMPERATIV

SUPERLATIV

mye

mer

mest

Adverb ligner altså ganske mye på adjektivene. Men det er en liten forskjell på måten de blir brukt. Her er et eksempel:

        Adjektiv: En vakker sang

        Adverb: Hun sang vakkert

bare, nå, nettopp, ikke, nesten, gradvis, innbyrdes, derfor, altså, altfor, enda, ennå, likevel, også, især, deretter, derfor, derfra, deriblant, dermed, livende, stummende, fælende, milevis, straks, visstnok, dessuten, sannelig, heldigvis, vanligvis, følgelig

PREPOSISJONER

Ordet preposisjon betyr foranstilling, og preposisjonene står normalt foran det eller de ord de hører til. Sier vi Boken ligger på bordet, forteller preposisjonen på noe om forholdet mellom boken og bordet. På samme måte uttrykker setninger som - Dressen henger i skapet og Skiene står i kjelleren - forholdet mellom dressen/skapet og skiene/kjelleren.

 Her finner du noen eksempler på preposisjoner: 
 

  • av
  • bak
  • blant
  • etter
  • for
  • fra
  • gjennom
  • hos
  • i
  • ifølge
  • innen
  • innenfor
  • med
  • mellom
  • mot
  • om
  • omkring
  • ovenfor
  • rundt
  • til
  • under
  • ved hjelp av
  • på grunn av

Skriv inn riktig preposisjon i setningene under:

Det kiler .......... føttene.

Klokka ligger .......... bordet.

Katten koser seg .......... sofaen.

Alle gikk ............. juletreet.

Jeg var ............. besøk ............ bestemor i helgen.

Vi har utedo ............. huset.

Jeg skal ....... besøk ........... oldefar ....... morgen.

Noen ganger går jeg bare ....................... uten å tenke meg om.

Jeg er .............. Oslo.

Jeg får ikke lov til å leke ....................... gjerdet, jeg må være ...................................... .

Jeg går alltid ........... lue når det er kaldt ute.

Jeg må huske å slå .................. lyset før jeg legger meg.

Veien er stengt ....... ............ ............ en ulykke.

Det går ................ lysere tider.

PRONOMEN

Pronomen er ord som står istedenfor andre ord, ofte istedenfor et substantiv. Det finnes flere forskjellige typer pronomen. Vi skal lære om to forskjellige:

        personlig pronomen        

        eiendomspronomen

Personlige pronomen:

Et personlig pronomen kan stå istdenfor både mennesker, dyr og ting. Eksempel:

        Vi ga henne ros, siden hun hadde hjulpet ham med å lage mat.

Her er en oversikt over noen personlig pronomen:

        1. person: er jeg og vi - den eller de som taler selv
        2. person: er 
du og dere - den eller de en taler til
        3. person: er 
han, hun, den, det og de - den eller de en taler om

Vi bøyer personlig pronomen i subjekt og objekt. Skriv de riktig inn i skjemaet under:

ENTALL

SUBJEKTSFORM

OBJEKTSFORM

1. person

2. person

3. person

FLERTALL

1. person

2. person

3. person

Eiendomspronomen:

Eiendomspronomen brukes for å fortelle hvem som eier noe. De bøyes i kjønn og tall:

HANKJØNN

HUNKJØNN

INTETKJØNN

FLERTALL

1. person

2. person

3. person

1. person flertall

Her er noen eksempler. Skriv de riktig inn i skjemaet over:


Dette er 
min beste venn.                        Dette er boka mi.

Hvem har tatt brødet mitt?                Hvor er skoene mine?


Har du funnet frakken 
din?                Hva heter mora di?

Lukk øynene dine.                                Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt.


Han brakk armen 
sin.                        Gutten kysset mora si.

Bjørg knuste glasset sitt.                        De leverte oppgavene sine.


Vi spiste maten 
vår.                                Vi stengte døra vår.

Vi malte huset vårt.                                Vi gav barna våre gaver.

INTERJEKSJON

Interjeksjon er et ord som står alene i en setning. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, og som ikke kan bøyes. Det finnes ganske mange av dem. Her er noen eksempler:

        Hurra!

        Pang!

        Voff!

Interjeksjoner brukes også for å beskrive en lyd (mjau, voff, mø).

Skriv inn så mange interjeksjoner du kan klare å finne i skjemaet under:

OG ANDRE ORD!

STUM D

Noen ord skrives med stum D. Det vil si at bokstaven D skal være med i ordet, selv om den ikke uttales. Her er noen eksempler:

        ord – jord – kveld

Finn 16 egne ord med stum D og skriv de inn i skjemaet under:

Sett ring rundt ord med stum D i fortellingen under:

«Det var en regnfull kveld. Ute blåste det så bladene virvla omkring og bølgene slo

innover  stranda. Det var kaldt. Til og med hunden  frøs. Jeg hentet mere ved for å fyre

opp i peisen. Den varme ilden gjorde godt både for meg og hunden. Jeg kom plutselig på

at at jeg skulle sende en beskjed til min gode venn Harald. Jeg lette etter telefonen min,

men fant den ikke noen steder. Da jeg lette videre på badet, så jeg at det var blodspor på

gulvet. Jeg ble redd. Jeg fulgte blodet fra badet og ut i gangen. Det var sand og jord på

gulvet. Og blodsporet forsvant liksom i løse luften. Da banket det hardt på døren...»

HV-ORD – ORD MED STUM H!

Noen ord skriver vi med stum H. For eksempel i mange spørreord;

        hvem

        hva

        hvorfor

Men det finnes mange fler! Finn 20 ord med stum H og skriv de inn i skjemaet under:

Sett ring rundt ordene med stum H i fortellingen under:

«Hvorfor skriver vi H når vi ikke sier det? Hvem har funnet på det? Kunne vi ikke like

gjerne skrevet vilken i stedet for hvilken? Eller viss istedenfor hvis? Eller va istedenfor

hva? Eller voffor i stedenfor hvorfor? Hvis vi likevel ikke skal den H`en, mener jeg.

Hvorfor skal vi skrive den da?»

SJ-LYD

Ord som uttales med SJ-lyd, kan skrives på 3 forskjellige måter:

        Med SJ

        Med SK

        Med SKJ

Finn 10 ord med hver av lydene og skriv de inn i skjemaet under:

SJ

SK (foran I-Y-EI og ØY)

SKJ

Lag en fortelling der du bruker så mange av ordene i skjemaet over som mulig:












KJ-LYD

Ord med KJ-lyd kan også skrives på 3 forskjellige måter:

        Med KJ

        Med K

        Med TJ

Finn 10 ord med hver av lydene og skriv de inn i skjemaet under:

KJ

K (foran I og Y)

TJ

Lag en fortelling der du bruker så mange av ordene i skjemaet over som mulig:












J-LYD

Ord med J-lyd kan skrives på 4 forskjellige måter:

        Med J

        Med G

        Med GJ

        Med Hj

Finn 6 ord med hver av lydene og skriv de inn i skjemaet under:

J

G

GJ

HJ

Lag en fortelling der du bruker så mange av ordene i skjemaet over som mulig:


















SAMMENSATTE ORD

I det norske språket setter vi sammen ord og lager nye ord. Vi kaller sånne ord for sammensatte ord. Det er nesten ingen grenser for hvordan vi kan sette sammen ord og dermed lage helt nye ord. Sånn sett er det norske språket en skattekiste – som nesten aldri blir tom! Her er noen eksempler på sammensatte ord:

        Sammensatt (sammen – satt)

        Stolrygg (stol – rygg)

        Bordben (bord – ben)

Finn 10 ord som er satt sammen av 2 ord og skriv de inn i skjemaet under:

Finn 10 ord som er satt sammen av 3 ord og skriv de inn i skjemaet under:

Finn  ord som er satt sammen av 4 ord, eller fler . Finn så mange og lange du kan og skriv de inn i skjemaet under:

FASIT:

Personlig pronomen:

Entall

Subjektsform

Objektsform

1. person

jeg

meg

2. person

du (De)

deg (Dem)

3. person

han, hun, den, det

ham/han, henne, den, det

Flertall

 

 

1. person

vi

oss

2. person

dere

dere

3. person

de

dem

Eiendomspronomen:

HANKJØNN

HUNKJØNN

INTETKJØNN

FLERTALL

1. person

min

mi

mitt

mine

2. person

din

di

ditt

dine

3. person

sin

si

sitt

sine

1. pers. flertall

vår

vår

vårt

våre