Norgesuniversitetets høstsamling, 16. - 17. september 2014
Oppdager du noe du mener er feil i dokumentet: kontakt jon.hoem@hib.no.
Fleksibel bachelorutdanning i kirkelig undervisning
Prosjektbad - et dypdykk i de tre prosjektenes erfaringer
Fra ildsjeler til organisasjonsendring
Fleksibel utdanning - Teknologiske fag
eStudent - grenseløs overgang mellom campus og nettbasert undervisning
Fleksibel mastergrad i "IKT og læring" - MIL-nettverket
Eva Gjerdrum innleder: Støtter fremdeles de “gode gamle” fleksibiliseringsprosjektene. Støtter nå i tillegg prosjekter som gir økt digital kompetanse, utvikling av MOOCer. Vil spre pengene til flere formål som kan tjene sektoren. Dette øker konkurransen om midlene.
Oppmerksomhet omkring MOOCS og digital eksamen kan endre noe av utdanningslandskapet, med konsekvenser for Norgesuniversitetets fremtidige prioriteringer.
Twitter: #hostsem14
Fleksibel bachelorutdanning i kirkelig undervisning
Slår fast at Fronter er laget for formell læring. Supplerte med Facebook for å legge til rette for mer uformelle prosesser. Blir ofte mye læring dersom en begynner med å gå litt på villspor.
Facebook som medierende artefakt endrer læringsprosessene, noe som introduserer noen dilemmaer, bla skillet mellom det private og den profesjonelle undervisningssitusjonen.
Vanskelig å samarbeide om felles tilbud mellom to institusjoner. Ulike løp med hensyn til antall studiepoeng. De studieadministrative systemene snakker ikke sammen.
Må endre pensum, siden elæring endrer forutsetningene for hvordan “læringsinnholdet” blir mediert. Dette får konkrete utslag for hvordan kurset settes opp.
Et kjernespørsmål knyttet til utvikling av kvalitet er at en tenker gjennom forholdet mellom det som utvikles og hvilke typer læring som det legges til rette for, og underbygger dette med læringsteorier.
Spillutvikling
Hugo Nordseth, HiST
KODU, for utvikling av læremateriell
En introduksjonsforelesning til Kodu med fokus på bruk av Kodu i skolene, kan lastes ned her.
Videotutorials fra Kodu utviklingsteam (engelsk):
Viser til spillkonferanse ved HiNT, i oktober neste år
Wiki: http://spillbasert-laring.wikispaces.com/
Viktige prosjekterfaringer
- definere arbeidspakker i søknaden, med klare tidsrammer og ansvarsfordeling
- startseminar for å bli kjent og avgrense prosjektet. Tildelte midler dekker ikke alle ambisjonene
- Månedlige prosjektmøter (videomøter) for å sikre fremdrift
- Workshops for felles opplæring . videobaserte seminarer (lære KODU)
- Wikispaces fungerer som et felles sted for utadrettet formidling
Barrièrer for å ta i bruk dataspill i skolen
- lærernes holdninger og kunnskaper
- foresattes holdninger
- teknsik plunder, og kostnader til innkjøp av spill
Produksjon for sal og scene
Harald Eikaas, HSH
http://hshmusikk.wordpress.com/category/studietilbod/page/2/
Nytt valgfag på ungdomstrinnet - musikk, drama, kunst og håndverk
Hvordan tilrettelegge et desentralisert studium for disse fagene, med lærere som ikke er veldig IKT-vante.
HiB inne med en 15sp grunnmodul
En modell for MOOC-utvikling
Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Mye av dette kom inn i NOUen “MOOC til Norge”, i kapittelet om kvalitet.
Utvikle en modell for hvordan norske aktører kan utvikle MOOCs av høy faglig og pedagogisk kvalitet, med en tilhørende bærekraftig forrretningsmodell. Mye av arbeidet har gått med til å få opp MOOCen IKT og læring.
Viser til illustrasjon og beskrivelse på Wikipedia:
Er det læringssyn det dreier seg om?
Risikerer vi at forelesningen blir redusert til å spille av en video?
Har vært en dreining fra fokus på forelesningen som form i retning av uliek former for samarbeid og prosjektarbeid.’
Nevner xMOOCs og cMOOCs, men surrer litt med historien. cMOOCs, knyttet til “connectivism”, oppstår for rundt 10 år siden, men i små formater. Se også “Hva er MOOCs” og “MOOC og digital læring”.
Hva får studenten i en MOOC:
- nettbasert
- skalerbar med hensyn til antall deltakere
- åpen og gratis, og gratis innhold
I flere tiår har en blitt oppfordret til mer studentaktive læringsformer. Gjør mer av dette, selv om det tar mye tid. Hevder at studentene ønsker å jobbe i grupper og med prosjekter. Her gjør vi oss kanskje ulike erfaringer?
Er MOOCene en U-sving tilbake til en mer forelesende form?
Interessant poeng knyttet til at universiteter og høyskoler også har et oppdrag som favner ut over campus. Her pleier jeg å gjøre et poeng av at vi de siste femten årene har lukket undervisningen, mye “takket være” LMSene - dvs en passordbeskyttet tilgang til læringsmateriellet.
Innhold - tekst, bilder, video, simulering
Hva er behovet? Hvem er studentene? Hva er læringsmålene og læringsutbyttebeskrivelsene? Hvor hentes faginnholdet fra?
Trenger man et pensum, eller er læringsutbyttebeskrivelsene tilstrekkelig?
Pedagogikk - Læringssyn
Hvordan designes / presenteres lærestoffet og tilhørende læringsakriviteter?
Teorier om ulike former for læring:
- Behaviourisme - innenbærer at en gjennom undervisningen forsøker å etablere positive forsterkere. Finne de rette forsterkerne for den enkelte bruker, noe man f eks er flinke til å legge til rette for i spill
- Kognitiv læring - studentene bygger skjermaer og knytter disse til begreper, linke disse. Tjenester som mindmapping, tagging, begrepskart. Språktjenetesre som Duolingo er et eksempel som legger til rette for denen formen for læring
- Sosialkonstruktivistisk - flere lærende forhandler om mening. Kan handle om å skrive sammen, utfordre hveradre og bygge kunnskap i fellesskap
- Konnektivistisk - læring sett som noe som skjer i nettverk. Studentene kobler egne aktiviteter, via sosiale medier, til andres aktiviteter. legger vekt på å utvikle sitt eget personlig læringsnettverk
Arbeidsformer
Individuelt vs kollektivt
Mye tradisjonelt, med et fastlagt ukentlig løp. Slutt etter et visst antall uker
Hvordan få flest mulig til å henge med, og unngå frafall
Evaluerings- og eksamensformer
Egentester
Multiple choice
Diverse former for maskinell retting og tilbakemelding
Underveisevaluering
Motivasjon- og kompetansekartlegging
Booster aktiviteten ved å minne de på aktiviteter gjennom å pålegge de en test
Design av vurdering
Hvordan makter vi å skalere opp dette?
- effektivt, skalerbart og valid
Vanskelig å finne vurderingsformer som er godt koblet til læringsutbyttebeskrivelsene.
Hvordan vurdere i praksis
- Lærervurdering
Vanlig retting, dels godkjent / ikke godkjent - mange typer innlevering resulterer i at det leveres mye som er temmelig liket - Automatisk vurdering
- Selvretting på grunnlag av et gjennomarbeidet løsningsforslag. Må begrunne vurderingen
- Medstudentvurdering. Canvas hadde tilsynelatende funksjonalitet for dette, men det viste seg at dette ikke var automatisert
- Quizer. Kan brukes til underveisevaluering og dels som en form for sluttevaluering
Veiledning
Hvordan få diskusjonsforumene til å fungere. Er slike forum kun en arena for de få? Er det måter å aktivisere de svake, samtidig som en unngår nettroll og annen uønsket aktivitet.
De fleste deltar ikke og det er vanskelig å legge godt til rette for arbeid i mindre grupper.
Deltakere - skal alle kunne være med, uten krav til forhåndskunnskap
Administrative forhold - opptak, progresjon
Hvordan gi studentene umiddelbar tilgang, med fri start og slutt. Vanskelig å se for seg at dette er mulig innenfor det tradisjonelle systemet.
Markedsføring
Lærerens kursadministrasjon
Hva kan en kreve av studentene når det gjelder administrative oppgaver?
Sertifisering
Mye ugjort på dette området
Teknologi
Gjorde forsøk med Canvas, uten å være helt fornøyd med dette. Kommer likevel til å benytte dette, i et håp om at det er her utviklingen vil komme.
I sommer har vi ved HiB gjort forsøk med Google Sites, Canvas og edX. Konklusjonen er forløpig at ingen av disse tilfredstiller alle behov.
Økonomi
Studiepoengproduksjon - krever formalisert opptak og eksamen
Betalingstjenester i tillegg
Avgifter
Prosjektbad - et dypdykk i de tre prosjektenes erfaringer
Stort fokus på etter og videreutdanning, men prioriteringene styres gjerne i retning av noen få fagområder.
Flere har erfaringer med for få påmeldte til de studiene som tilbys, helt eller delvis nettbasert.
Anbefaler å ha litt is i magen. Tenke hvilke løsninger som tjener læringsprosessene, ikke hoppe på tekniske løsninger for disse sin egen del. Ta små skritt av gangen i begynnelsen av prosjektet.
Definere arbeidspakker som er tydelig definerte, sette opp fastsatte møter og dermed sikre fremdrift i prosjektet.
Fra ildsjeler til organisasjonsendring
Inger Carin Grøndal, BI Learning Lab
BI har brukt 100 millioner på digital sarsing. Får 200 millioner fra staten i året, noe som er 1/7 av den totale omsetningen. 400 forelesere. Spisset fagtilbud (ca 1200 emner totalt). Forretningsmodell knyttet til store klasser. Ingen opptakskrav, men relativt høye opptakskrav til masterprogrammene. Betyr at det er svært store kull på førsteåret. Opp til 4500 studnter kan avlegge den samme eksamenen, fordelt på alle campus.
Spør seg hvordan utdanningsmarkedet ser ut i 2020. Hva må til for å tiltrekke seg studenter. Har derfor initiert programmet BI 2020. Forprosjektet ble avsluttet 31.12.12 med en rapport som blant annet inneholder de tre scenariene for hvordan fremtidens høyere utdanning kan se ut i 2020.
BI Learning lab er nå rundt 3 år. Direkte underlagt prorektor for studiekvalitet. Institusjonaliserer IKT-bruken.
“Just in time skills” - nevner mikrolæring i denne sammenhengen. Jeg nevner i farten mikrolæring med avgrenset varighet, også jmf Stavanger Aftenblads bruk av Snapchat.
Foreleserne lager selv berikede PDFer, til erstatning for den tradisjonelle læreboka.
Utviklingspris 2014. Vinner Njål Foldnes. “Flipped” opplegg som også medfører at studentene får bedre karakterer.
BI ønsker seg en ny læringsplattform, bruker mye penger på digital eksamen og invisterer i “live broadcasting”. Har et eget utvalg for opphavsrett og et utvalg som ser på hvordan en honorerer bruk av teknologi i undervisningen.
Har gjennomført 59 pilotprosjekter, ca 20 er allerede avsluttet, fordelt på 400 fagansatte. En av fem ansatte er med i ett eller flere pilotprosjekter. Bruker 3 millioner i året på dette. Ansatte er stolte av å være med i pilotene.
Opptatt av å teste nye undervisningskonsepter og hvordan dette kan omsettes i bærekraftige forretningsmodeller. Understreker betydningen av å ha personer høyt opp i organisasjonen som tar beslutninger som viser veien videre.
Tror at deling er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å oppnå oganisasjonsendring. Må vite hva som skjer i pilotene, men dette må omsettes videre i form av motivasjon og i gjennom beslutninger om veien videre.
Den enkelte, og institusjonen, verdsetter gjerne forskning høyere enn undervisning. Kan ikke uten videre endre dette verdisystemet. Mener derfor at systemiske beslutninger kan endre den enkeltes motivasjon.
BI har i dag et betydelig forskningsfokus, men det har ikke alltid vært slik. Var tidligere opptatt av å gi studentene ferdigheter, og mindre opptatt av det akademiske. Fikk først akkreditering som vitenskapelig høyskole i 2008. Har i dag mer enn hundre professorer - den første ble ansatt i 1983. Institusjonelle beslutninger har medført denne endringen, noe som er sammenlignbart med endringer i alle profesjonsutdanningene ved høyskolene. Rangeringer og akkrediteringer legger stor vekt på forskning, noe som igjen påvirker den enkelte på grunnplanet i systemet.
UH-sektoren har hatt en lang endringshistorie og har dermed også en endringsfremtid. Norgesuniversitetet kan legge føringer som påvirker endring gjennom sine utlysninger.
Kvalitet ses ofte som et hinder for innovasjon, dersom stadig kvalitetskontroll hemmer utviklingen. Ser imidlertid at økt kvalitet er en følge av innovasjon.
Hvordan innrettes støtten til pilotprosjektene. Disse grupperes slik at hver Learning Lab ansatt får ansvar for en håndfull prosjekter. Betydelig støttefunksjon, med 11 ansatte. Prosjektene støttes med noen titusen, så det er neppe dette i seg selv som motiverer. Programkomiteen beslutter etter at de fagansatte har skrevet søknader. Learning Lab kun saksbehandler i denne fasen.
Kritisk spørsmål knyttet til hvorvidt de ansatte ved BI er “motivert” ut fra et internt press mot å hente inn eksterne midler.
Svar på spørsmål fra Nettopp ved UiS: Learning Lab legegr fram et beslutningsgrunnlag for ledergruppen, som tar beslutninger på institusjonsnivå.
Finnes et “magisk tall” for å beholde konkurranseevnen. Amerikanske universiteter regner at de må bruke 10-12% av budsjettene for å opprettholde konkurranseevnen.
Hva koster det for en student på BI - knappe seksti tusen, litt varierende, men en får lån i Lånekassen.
Hva tenker de om “gratis” MOOCs - er involvert i MOOC-debatten. Tom Colbjørnsen har tidligere vært tydelig på at MOOC ikke er noe for dem. Er imidlertid et markedsføringspotensiale.
Ser dere for dere at studentene finansierer et utdanningsløp som i fremtiden blir gratis - tester ut mikrolæringskonsepter, priset til f eks 99,- kr for en liten modul. Er ikke sikre på om BIs studenter har betalingsvillighet i 2020.
Det viktigste er ikke om prosjekter lukkes, men om en kan trekke ut relevant kunnskap. Utfordring å møte et system som er målstyrt, der det å misslykkes er mer problematisk. Learning Lab ønsker helst å støtte prosjekter med høy risiko, men de pilotene som gjennomføres har lav risiko. Trenger høy risikoprofil dersom en skal oppnå mer radikale endringer. Vanskelig å få folk til å bevege seg så langt.
Konferanse den 13. oktober på BI Learning Lab.
http://www.bi.no/forskning/learninglab/bi2020/quality-through-innovation/
Har en supportdesk med tre medarbeidere, åpent 9-15
Selvbetjent studio for forelesere
Eget rom for opptak med Camtasia studio
Produseres i snitt 4-5 videoer hver eneste dag.
Hvordan deles resultatene fra pilotene?
Oversiktsnettside http://www.bi.no/forskning/learninglab/bi2020/pilotprogram/
For mange piloter til at alle får kjennskap til alt. Learning Lab skal koble piloter og interessenter.
Fleksibel utdanning - Teknologiske fag
Høgskolen i Telemark
Viser til tidligere gode erfaringer med samarbeid med andre institusjoner, samt internasjonale strømninger i retning av bl a MOOCs.
Målsetning i søknaden var å implementere IKT-støttet fleksibelt masterstudium. I 2014 er målet å omfatte alle de tre masterprogrammene ved HiT. Alle de ansatte har fått en plan for sitt arbeid: planlegging, uttesting, realisering
Organisering og forankring
Ledergruppen fungerer som styringsorgan. Knyttet til strategisk plan. Forankret i ledelsen, i arbeidsplaner og gjennom samtale mellom ledere og de ansatte som deltar. De faglig ansatte har vært svært entusiastiske til prosjektet.
- Teknisk support
- Tidsressurser, kompetaneheving
- e@HiT (http://www.hit.no/nor/HiT/E-laering/E-laering-ved-HiT/e-HiT)
- epedforum, med månedlige møter mellom alle de faglige og ledelsen. Bruker mye tid på erfaringsdeling. Åpent forum, der alle ansatte på masterutdanningene kan delta
- kartlagt kompetanse for hver enkelt ansatt - fokus på digital kompetanse
Foretatt markedsundersøkelser via Nito.
Ser at ingenting er endelig bestemt før de faglige har sagt sitt. Mange av de fagansatte har allerede mange digitale ressurser liggende, som må struktureres og deles.
Satt av egne midler til innkjøp av utstyr og programvare.
Radix - et eget prosjekt for å få på plasss filtjener for publisering av video mm (http://www.hit.no/nor/HiT/E-laering/Radix)
Bruk av Radix krever pålogging via Feide og faglærere kan velge om de vil publisere til en mindre studentgruppe eller åpne opp for mange brukere. Det har også mulighet til direkte publisering i iTunesU eller YouTube.
Ser tydelige ringvirkninger, både på bachelor og phd-nivå
Workshop om digitale fortellinger og forskningsformidling
eStudent - grenseløs overgang mellom campus og nettbasert undervisning
Høgskolen i Østfold
Mye bruk av video, som har vært mye brukt også utenfor høyskolen. Viser til hvordan YouTube kan utnyttes i “Learning analytics”- sammenheng.
Har startet en MOOC, som har gitt et gjennomsnitt på 12.500 videovisninger per måned.
Mål om å lage et nettkurs der de som deltar blir “bedre behandlet” enn de som er på kampus. Studenter som får et fritt valg vil ikke være kampusstudenter, og de ønsker ikke synkrone tjenester. Hadde laget et opplegg for å støtte nettstudentene i sanntid, noe som ikke var interessant for studentene.
De som bruker mest digitale tester og video får de beste resultatene hos edX. Høyskolen har lagt opp til et opplegg der de har hatt betydelig fokus på skalerbarhet.
Arne Krokan teller hvor mange som er innom for å titte. Gir mange “kursdeltakere”, men ikke mange studenter.
Utfordringer i overgangen til MOOC
Mange “kamper” i forhold
Bruker Canvas, og fått mye hjelp av Bibsys. Canvas er hypet, men har noen styreker: en wiki som tillater mye HTML. Lett å intergerere tredjepartsløsminger.
Inngår et samarbeid med HiST og “IKR i læring MOOC”. Utveksler erfaringer, og anbefaler en partner som har de samme problemene. Inngår en samarbeidsavtale der studentene tar 15 sp i en MOOC ved hver av institusjonene.
Studentene elsker gode screencasts. Viser til egen masteroppgave der de sjekket 412 respondenter, der et overveldende flertall var godt fornøyde med videobassert undervisning.
Forelsningsopptak regnet de ikke som videobasert undervisning.
De aller fleste studentene (74%) ønsker en kombinasjon
Avliver myten om at en student leser på bussen etc. De aller fleste sitter hjemme i en tradisjonell studiesituasjon og ser på videoene.
Studentene mener 6-10 og 11-20. Internasjonale tall indikerer 6 minutter som en ideell lengde - har undersøkt alle videoer på de fire største edX-kursene
Ønsker videre å jobbe mer med adaptiv læring.
Fleksibel mastergrad i "IKT og læring" - MIL-nettverket
Universitetet i Oslo
Har gradvis fleksibilisert to masterprogrammer på tvers av HiOA og UiO. Begge med fokus på samarbeidslæring.
Distributed Collaborative Learning - distribuert problembasert læring
Deles inn i grupper og besvarer en oppgave i en wiki. Skal erfare hva asynkron samskriving er for noe. Senere bruk av Etherpad for erfaring med synkron samskriving.
Forsøkte seg med forelesning i Second Life, i en virtuell modell av Akershus festning
Lager et case der studentene blant annet fikk erfare sine manglende kunnskaper om opphavsrett og personvern.
Second Life gir en betydelig forbedring i forhold til hva en fikk til f eks gjennom en tekstbasert chat.
SL gir en følelse av romlig bevegelse, som ikke oppnås med f eks Adobe Connect
FlexPhil
UiO
Rent nettbasert kurs i exphil.
http://www.hf.uio.no/ifikk/studier/ressurser/flexphil/
To ulike tilnærminger til dette studiet: seminarvarianten (grupper på 30 studenter, med veiledning i oppgaveskriving) og selvstudiumvarianten (fellesforelesninger med tilgang til podcast).
De forskjellige institusjonene har ulikt pensum. UiO benytter i stor grad originaltekster som pensum. Tekstene spenner vidt. I tillegg kommer relativt tunge utdypningsartikler.
Utgangspunktet var et ønske om å forbedre selvstudiumvarianten.
Involverer faglærere, videofolk, de som implementerer dette i Canvas.
Betydelig ressursbruk. Budsjett på 1,2 millioner, men har brukt enda mer enn dette.
Lang prosess med å velge plattform. Endte med Canvas på grunn av at dette er et enkelt system, i motsetning til “andre systemer, som dere kanskje kjenner”. Kurset er fordelt på 14 ukesmoduler, hver med ti videoer med tilhørende quiz. Hver uke avsluttes med en test, som må bestås før en kan komme videre. Må ha 15 av 20 riktige svar for å komme videre.
886 registrerte brukere, 360 tar den første quizen. Den fjerde uken er det kun 38 som tar sluttesten til denne modulen. Vet foreløpig ikke hvorfor studentene faller fra. Mange tar imidlertid dette som et selvstudium, og tallene vil trolig gå noe opp når det nærmer seg eksamen.
Skal man i gang med noe slikt: planlegg godt! Mange involverte krever planlegging i detalj, slik at alle de involverte vet hva som skal lages.
Søknadsveiledning
141 søknader til prekvalifiseringen. 65 gikk videre til andre runde.
Alle prosjektene har fått en egen kontaktperson. Vedkommende vil ikke diskutere søknaden i detalj, men kan rådspørres i prosessen.
Norgesuniversitetet er ute etter de gode pedagogiske begrunnelsene, for prosjekt, aktiviteter og valg av teknologi. Refleksjon rundt de valgene. Er det et innovasjonsprosjekt bør en også si noe om hvordan en skal komme frem og formidle disse refleksjonene
Skal en øke den digitale kompetansen må en samtidig si noe om hvordan en konkret ser for seg at denne kompetansen skal formidles.
Kunnskapsdeling
Vesentlig at kunnskapen som kommer ut av prosjektene deles på flest mulig måter.
eCampsus. Viktig å ha et bevisst forhold til disse løsningene, uten at en nødvendigvis må ta dem i bruk.
Lurt å beskrive bakgrunnen for hvorfor prosjektet er viktig og hva en ønsker å oppnå. Tenk på at prosjektet skal evalueres, og komme fram til kunnskap som også andre kan dra nytte av. Tenk gjennom hvordan dere skal kunne vurdere om dere når de målsetningene dere setter dere.
Hva er det som skal lages? Vær tydelig på formålet og om hva som er tenkt laget i løpet av prosjektet. Ting kan skje underveis, og det er i og for seg helt ok, men målsetningene skal likevel være tydelige.
Opptatt av at samarbeid mellom flere institusjoner synliggjøres så konkret som mulig.
En tiltaksplan, der prosjektets ulike deler brytes ned i konkretiseringer: hva skal gjennomføres, hvordan og av hvem. Godt utgangspunkt for å sette opp et budsjett.
Større prosjekter kan gjerne ha et faglig råd / referansegruppe. Bra med en struktur rundt prosjektet, som viser at det er tenkt rundt den kommende gjennomføringen. Lurt å tenke på hva de ulike bidragsytere tilfører prosjektet i ulike faser og tematiske deler. Hvilke bør være med for å sikre best mulig, samlet kompetanse. Dette gjelder både interne og eksterne partnere.
Dersom det skal lages et studietilbud er det ikke lenger påkrevd at dette tilbudet gir studiepoeng. Skriv om det dere skal lage, ikke det dere tror at Norgesuniversitetet vil like. Vesentlig å skrive realistisk om målgruppe og forventninger om antall studenter.
Lurt å synliggjøre at man er orientert i landskapet i forhold til hva andre institusjoner holder på med. Interessant både i forhold til å tenke mulig samarbeid og økonomien rundt nye tilbud. Både nyutvikling og videreutvikling av eksisterende tilbud støttes.
Planer om å tipse sammenlignbare prosjekter, slik at disse har mulighet til å finne sammen.
Refleksjon omkring behov for det nye tilbudet, og i hvilken grad det faktisk er etterspurt.
Skal det utvikles digitale læringsressursser må en vurdere og svare på hvordan disse evenetuelt skal lagres og deles. Bør begrunne dersom man ikke ønsker å dele ressursene fritt. Vær realistisk, også på dette punktet.
Spørsmål om bruk av teknologi for å endre undervisningsprosesser. Er dette en tredje kategori? Blir mer å regne som et innovasjonsprosjekt, og begrunnes deretter. En godt begrunnet prosjektbeskrivelse er sentralt her. Prosjektbeskrivelsene skal uansett handle om gode, faglige begrunnelser for valg av teknologi og konkrete verktøy.
Mange prosjekter har fokus på læringsteknologier og metodikk / pedagogiske begrunnelser. Begrunnelser i skjeringspunktetet mellom teknologi / fag / pedagogikk.
Hva med Bibsys sin satsing på MOOCs - burde denne være i samme kategori som eCampus? Forutsetter her at alle vet “Hva er MOOCs”. Påpekes at en MOOC også kan inngå som en del av et større tilbud.
Samarbeid
Samarbeid anses som viktig, men det er likevel ikke noe krav om dette. Det å kjøpe tjenester ekstern er i seg selv ikke samarbeid. Mye synliggjøre hva som faktisk gjøre dette til et gjensidig samarbeid. Hva samarbeids det om og hva tilfører de enkelte partene i prosjektet. Hvordan organiseres samarbeidet. Jo nærmere en kommer et detaljert handlingsnivå, desto letter blir det å vurdere og planlegge videre.
Intensjonsavtaler er tilstrekkelig ved innsendelse av søknad. På hvilket nivå bør en avtale inngås? Her er det en fordel om det heves over individnivå, men behøver ikke gå høyere enn f eks dekannivå. Det er imidlertid vesentlig at institusjonen står bak søknaden, jmf kravene til egenandel.
Evaluering
Mye kan gå galt, men det skal likevel evalueres skikkelig. Kunnskaper og erfaringer, systematisk formidlet, er svært viktig for Norgesuniversitetet.
Evalueringen skal knyttes til mål og tiltak, og formidle hva en faktisk ønsker å finne ut i prosjektet. Ute etter koblinger mellom fag og teknologi: hva gjør teknologien med hvordan faget gjennomføres, hvordan endrer det arbeids- og læringsformene. Kunnskaper og erfaringer som også er nyttig for andre som skal i gang med lignende prosjekter.
Evaluering kan gjennomføres på mange måter, men går langt på vei hånd i hånd med prosjektutviklingen. Handler mye om underveisevaluerinhg internt i prosjektet, der en noenlunde systematisk samler dokumentasjon om prosessen.
Styrker det søknaden om man bygger inn følgeforskning? Norgesuniversitetet støtter i utgangspunktet ikke dette, så det er ikke et fremtredende kriterium. Ikke noe krav om følgeforskning- eller aksjonsforskning.
Prosjektene trenger ikke begrunne hvorfor de skal evaluere, men de prosjektene som er gode på dette punktet reflekterer gjerne en generelt gjennomarbeidet søknad. Legger opp til iterative prosesser og ditto utvikling.
Vil ikke ha enmannsprosjekter, men prosjekter som er levedyktige også om sentrale personer i prosjektet slutter. Også sentralt for å sikre videreføring av prosjektene etter at prosjektperioden er over.
Ber om tilbakemeldinger på det elektroniske søknadsskjemaet. Viktig at teknologien ikke hindrer gode søknader.
Budsjett
Henger sammen med god planlegging og fordeling av ansvar i prosjektet.
Må ikke låse seg for mye i de punktene som er i malen, men fokusere på en sammenheng med tiltaksplanen. Budsjettet skal også henge sammen på en måte som synliggjør kost/nytte. Vær detaljert, fullstendig og realistisk. Ikke overbudsjetter, men ta høyde for at prosjektet kan være nødt til å involvere andre avdelinger, f eks IT-avdeling oa.
Mindre tildelinger enn det som er søkt om fordrer et revidert budsjett. Blir det store endringer må en gå i dialog med Norgesuniversitet.
Hanne Maria Bingen forklarer hvordan de har jobbet med budsjett og milepælsplan. Hva skal gjøres, når skal det gjøres, hvem skal involveres (navnene kan utelates i søknaden) og hva er de estimerte kostnadene.
Finansieringsplanen må henge sammen med budsjettet. Regner minimum ⅓ egenfiansiering. Overhead og dekningsbidrag skal ikke utgjøre en stor del av egenfinansieringen.
Forbruk skal rapporteres etter den samme malen som budsjettet. Viktig å kunne begrunne de påløpne kostnadene, samtidig som alle er innforstått med at endringer skjer underveis.
Dersom det er mange involverte blir estimering av kostnader relativt utfordrende. Kan man operere med et gjennomsnittlig lønnstrinn?
Også interessant å rapportere om de tingene som ikke gikk så bra. Dette er en ærlig sak, men erfaringene som hvorfor ting ikke gikk så bra er likevel svært interessante.
Overhead skal i tilfelle kun beregnes ut fra lønnsutgiftene. Det betyr at overhead ikke skal inn i selve timesatsene.
Vil se hele budsjettet, ikke bare den delen som Norgesuniversitet er med på å finansiere.
Søknadsskriving mm kan ikke skrives inn som en egenandel i prosjektet.
Prosjekter som allerede er satt i gang må synliggjøre at det som det søkes om kommer i tillegg og/eller i forlengelsen av det som allerede er gjennomført. Synliggjør hva som er forprosjekt, og hva kommer i forlengelsen av dette. En avtale om f eks å skrive en bok er ikke diskvalifiserende.
Prosjektstart er 1.1.2015.
Vurderingskriteriene
Dette ligger i all hovedsak i de begrunnelsene og konkretiseringen av de ulike delene av søknaden. Søknaden er imidlertid ikke det eneste som vurderes. Behov, hva som er gjort før og innovasjonsgrad er også momenter som inngår i en vurdering. Norgesuniversitetet vet ikke mer enn det som fortelles gjennom søknaden. Vær eksplisitt, og kom ned på handlingsnivå!
HVA - HVORDAN - HVORFOR
Informasjonen som gis i søknaden må stå på egne ben. Ikke forutsett at den som vurderer kan oppsøke tilleggsinformasjon.
Mange gode prosjekter får ikke penger. Dels fordi de havner utenfor Norgesuniversitetets føringer.