Kompendium podcastkurs - Jon.Hoem@hib.no - 2013

Bruk av video til podcast og på web

Før kurset

Hva er podcast

Pedagogisk bruk av nettvideo

1. Forarbeid

2. Læringsaktivitetene

Drill og øvelse

Presentasjon

Demonstrasjon

Instruksjon

Spill

Utforskning

Diskusjon

Samarbeid

3. Etterarbeidsfasen

4. Vurderingsfasen

Omvendt undervisning

Opphavsrett

Redigere lyd med Audacity

Endre samplingsfrekvens

Opptak

Forsterke lyden

Mikse to lydspor

Eksportere det ferdige lydstrekket

Finne lydstrekk via CCMixter

Publisering via Soundcloud

Presentasjonsteknikk

Ta bilde av skjermen

Finne bilder og lyd du kan bruke gratis

FlickrCC

Hvordan kreditere skikkelig?

Bildesøk via Google

Search.creativecommons.org

Hvordan CC-lisensiere eget materiale

Skjermopptak

Webbaserte verktøy for skjermopptak

Screencast-o-Matic

Screenr

GoView

Screentoaster

Nyttig tilbehør

Skjermopptak med Camtasia Relay

Skjermpptak med Screencast-o-matic

Video-opptak med mobiltelefonen

Forberedelse

Oppsettet

Opptaksteknikk

Zooming

Plassering

Intervjuteknikk

Under opptak

Andre forhold

Eksempel

Redigering

iMovie

Adobe Premiere Elements

Windows Movie Maker

MPEG-streamclip

Publisere video på Vimeo

Publisere og redigere video på YouTube

Opplasting

Redigere med YouTube

Redigere sammen flere klipp

YouTubes annoteringsfunksjon

Kilder


Før kurset

Kurset krever egen bærbar datamaskin med webkamera og mikrofon

Deltakeren må ha installert følgende programmer:

Deltakerne må videre ha opprettet følgende kontoer:

Hva er podcast

Podcasting er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting). Det betegner en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett, som brukerne kan abonnere på ved hjelp av webfeeder. Nettleserne Opera, Firefox og Safari har RSS-leser innbygd og viser linker til podcastene. Det finnes et stort utvalg medieavspillere som kan åpne lyd- og videofiler direkte fra weben.

Begrepet «podcast» ble opprinnelig brukt for å beskrive «lyd-blogging». I dag brukes begrepet i en videre forstand, og det er ikke uvanlig å bruke “podcast” om alle typer nedlastbare lyd- og videofiler. Noen snakker imidlertid om “podcast” når det gjelder lyd, og skiller dette fra “video podcast”.

I begge tilfeller skiller podcast seg fra streaming, hvor brukeren må være på nett for å kunne bruke en mediefil. Vi kan imidlertid fint bruke de samme teknikkene for å lage mediefiler som vi gjør tilgjengelig kun for streaming, f eks dersom vi legger en videofil på YouTube.

Legger vi den mer tekniske definisjonen litt til side kan vi nærme oss podcast med utgangspunkt i hvordan disse produseres og brukes. Min forståelse av podcast er da:

www.podsocs.com/ tilbyr en elegant løsning for avspilling av podcast lydfiler, direkte i nettleseren. Filen er publisert sammen med en forklarende tekst og informasjon om hvordan en kan referere til filen. Oppe til høyre ligger et stmbol med en link, som lar brukerne abonnere på alle podcastene via ITunes.

Podcaster kan brukes på mange forskjellige måter i undervisningen:

Lydopptak har den store fordelen at de er relativt enkle å høre på, mens en gjør noe annet. For materiale som er ment å lyttes til i sin helhet kan lydopptak derfor være en god løsning. Problemet med lydfiler er at de ikke kan “skumleses”. Ser vi på eksemplet nedenfor, en 103 minutter lang lydfil, er det ikke noe som forteller oss hvorvidt denne er interessant for oss, eventuelt hvilke deler som er spesielt interessante. Denne svakheten ved lydmediet kan vi til en viss grad avhjelpe ved å publisere filene på nett, f eks med SoundCloud, og legge inn kommentarer på utvalgte steder i lydfilen.

iTunes benyttes bl a av UiS. Selve lydfilene må imidlertid lagres på institusjonens egen server (http://podcast.uis.no/). iTunes er kun en distribusjonskanal.

Detaljvisning i iTunes. Dette er egentlig websider, men som tvinges til å åpne i programmet iTunes. Muligens greit for de som har programmet, men problematisk i utndervisningssammenheng. En løsning må derfor bli ala det UiS har gjort, der de også tilgjengeliggjør en oversikt over filene via egne websider.

Pedagogisk bruk av nettvideo

Det følgende er i hovedsak skrevet med tanke på videopodcast, som kan brukes på mange forskjellige måter, avhengig av hva formålet er. Deler av dette er også høyst relevant for lydpodcast. I en læringsssammenheng kan det være nyttig å skille mellom fire forskjellige formål:

  1. Forarbeid
  2. Læringsaktivitetene
  3. Etterarbeid
  4. Vurdering

1. Forarbeid

Her må vi skille mellom hvordan den som underviser kan benytte video, og hvordan de som skal lære noe kan bruke video i sitt læringsarbeid.

Den som underviser kan ha behov for å legge ut videoer som motiverer de som skal lære. Video kan i tillegg brukes som lesestøtte til deler av pensum som kan være vanskelige, dette kan være definisjoner, spørsmål til teksten / temaet, introduksjon til teksten / temaet og bakgrunnsinformasjon.

Konseptet “flipped classroom” (omvendt klasserom) baserer seg på at de som skal lære går gjennom instruksjonsvideoer på forhånd, slik at tiden i klasserommet i større grad kan bli brukt til konkret oppgaveløsning og/eller diskusjon. Målet er at de som skal lære kan møte bedre forberedt til undervisningen i klasserommet.

Den som skal lære kan også bruke video, som et verktøy for å gjøre audiovisuelle noater.

2. Læringsaktivitetene

Når det gjelder video brukt i selve læringsaktiviteten kategoriseres gjerne videoene med utgangspunkt i hvilken pedagogisk metode videoen er basert på. Det er selvsagt mange måter en kan dele inn dette, men noen slike kategoriene kan være:

Drill og øvelse

I drill og øvelse ledes den som skal lære gjennom en serie oppgaver laget for å øve inn ferdigheter eller bedre eksisterende ferdigheter. Bruk av denne metoden forutsetter at den som skal lære allerede har blitt introdusert til temaet. For å være mest mulig effektive, bør drill-oppgavene også inkludere tilbakemelding, for på den måten å forsterke korrekte svar og rette på feil som brukeren gjør underveis. Når det gjelder video, har man mulighet for å lage en slags ”selv-test”, ved å stille et spørsmål, gi tid til at eleven kommer med et svar og deretter kommer svaret i videoen (med f.eks bilder, tekst og lyd).

Et eksempel kan være til egentesting av gloser, hvor den som skal lære ser et bilde av et objekt, f eks et eple. Deretter tar videoen en pause som gir brukeren mulighet til å si ”apfel” og deretter viser man “apfel” som skrift i videoen, samtidig som riktig uttale av ordet kan høres. Videoen forsetter deretter med flere gloser.

TIPS: Dette kan ganske enkelt gjennomføres med en kombinasjons av skjermopptak og annoteringsfunksjonen på YouTube.

Presentasjon

Presentasjon brukt som undervisningsmetode innebærer at en kilde forteller, dramatiserer eller på andre måter presenterer informasjon. Dette er i utgangspunktet enveis kommunikasjon, som kontrolleres av den som produserer videoen, og det er ingen funksjoner for umiddelbar tilbakemeldinger eller interaksjon.

Videofilmer kan enkelt baseres på presentasjon som pedagogisk metode, enten dette skjer ved å filme en ”forelesning”, når denne holdes i klasserommet, eller en gjerne i form av en kortere variant hvor underviseren introduserer et tema ved å filme seg selv, det som skal forklares og/eller skjermen mens vedkommende gjennomfører presentasjonen.

Alternativt kan en problemstilling presenteres gjennom dramatisering. Dette vil i de fleste sammenhenger være noe mer krevende, både å fremføre og ta opp, medmindre de som fremfører er såpass drevne at det hele kan spilles ut direkte foran kamera.

Demonstrasjon

Ved demonstrasjon eller simulering vises et realistisk eksempel på en ferdighet eller prosedyre som skal læres. Målet er at den som skal lære skal imitere en handling eller lære holdninger eller verdier eksemplifisert av noen som fungerer som en rollemodell. Demonstrasjoner presentert som video kan avspilles ved behov, men dersom det er ønskelig med toveis interaksjon, kan dette ivaretas ved at lærer / veileder være tilgjengelig.

Video egner seg rimelig godt til demonstrasjoner, siden man kan visualisere og forklare teknikker ved hjelp av både lyd og levende bilder. En lang rekke "how to"-videoer lages av ulike “eksperter” rundt omkring i verden, og kan ofte være en nyttig kilde til nye kunnskaper. I en undervisningssammenheng må en selvsagt være nøye med å gå gjennom videoer produsert av andre, og kvalitetskontrollere både det som vises og sies.

Instruksjon

I rendyrket form forutsetter instruksjon en form for interaksjon mellom den som presenterer og den som skal lære. Instruksjon innebærer at den som skal lære på ulike måter får teste sine kunnskaper og ferdigheter underveis, og at dette blir løpende evaluert og fulgt opp underveis. Veiledning kan slik sett deles i 2 faser: Presentere innhold + Stille spørsmål eller gi oppgaver som krever at den som skal lære blir aktivisert.

Det er ofte en glidende overgang mellom demonstrasjon og instruksjon, men der demonstrasjon i hovedsak viser frem noe, så vil instruksjon innebære at den som skal lære selv kan forsøke seg fram under en form for veiledning.

Interaktiv video kan være egnet til instruksjoner. Annoteringsfunksjonen på YouTube kan igjen være et nyttig verktøy i denne sammenhengen, da vi kan bruke dette til å stoppe videoen og legge inn linker til bestemte steder i videoer. Inngående instruksjon vil imidlertid i de fleste tilfeller kreve en eller annen form for konferanseløsning, gjerne i kombinasjon med skjermdeling, slik at den som presenterer kan være i direkte kontakt med de som skal lære.

Spill

Spill er en metode som kan la seg realisere i form av interaktiv video, selv om dette nok er å strekke strikken for bruk av video vel langt. Spill karakteriseres gjerne av et lek-preget miljø hvor den som skal lære må innrette seg etter bestemte regler mens vedkommende jobber mot et mål. Spill kan i noen sammenhenger være veldig motiverende, men forutsetter at noen generelle faktorer er løst: Spillet bør ha et tydelig mål og/eller klart definerte utfordringer. Reglene for hvordan spillet fungerer bør være så klare og entydige som mulig konkurranse, og disse reglene må kommuniseres tydelig til brukerne. Spillet bør by på utfordringer, gjerne på ulike nivåer. Et spill bygges gjerne opp med andre teknologier enn video, men ofte brukes videosnutter for å skape en stemning og gi ”hint” til hvordan spilleren skal komme seg videre i spillet.

Utforskning

Utforskning som pedagogisk metode benytter en induktiv tilnærming til læring: presenterer problemer som skal løses gjennom prøving og feiling. Elevene skal fordype seg i et reelt eller oppkonstruert problem, utvikle hypoteser, teste hypoteser og konkludere.Regler / prosedyrer som eleven oppdager kan utledes fra tidligere erfaringer, fra informasjon i bøker etc eller gjennom IT-verktøy. Læring gjennom utforsking krever også at elevene får hjelp til å søke den informasjonen de har behov for. Video kan brukes i ulike faser ved utforskning, f.eks ved å presentere problemet gjennom video (dette gjøres bl.a. i medisinutdanninger hvor studentene får seg en video av en pasient som forklarer hvilke plager han har, deretter skal studentene med utgangspunkt i symptomene finne fram til en diagnose).

Diskusjon

Diskusjon betyr at det foregår en utveksling av ideer og meninger mellom den som underviser og de som skal lære. Diskusjon er en fruktbar måte å lære på i så godt som alle fag og på de fleste alderstrinn. Det er vanlig å skille mellom synkrone og asynkrone diskusjoner. En synkron diskusjon skjer i sanntid og krever at deltakerne er pålogget samtidig (IM, nettmøter), mens en asynkron diskusjon foregår over tid, og deltakerne trenger ikke være pålogget samtidig for å følge diskusjonen (e-post, diskusjonsforum). Synkrone diskusjoner med video kan f eks skje ved hjelp av Google Hangouts, mens aynkrone diskusjoner kan gjennomføres ved hjelp av videokommentarer på YouTube. En oppdager imidlertid ganske raskt at asynkrone videodiskusjoner ikke er en veldig effektiv arbeidsform, medmindre deltakerne er veldig disiplinerte og poengterte i sine innlegg.

Samarbeid

Samarbeid innebærer at flere lære sammen og lære av hverandre. De som skal lære kan samarbeide ved å produsere video, eller video kan benyttes i form av videokonferanse (evt. med opptak av videokonferansen). Skal en samarbeide om å lage video krever dette verktøy som tillater delt editeringstilgang. For video er delt redigering temmelig komplekst, medmindre en organiserer dette ved hjelp av andre verktøy. For eksempel kan flere bidar med klipp til en video, som en person får ansvar for å sette sammen til en versjon. Deretter kan hele gruppen kommentere denne.

3. Etterarbeidsfasen

Når video brukes som etterarbeid, er dette som oftest i form av f.eks sammendrag og repetisjon. Innen høyere utdanning blir det stadig mer vanlig med videoopptak av forelesningen, som deretter legges tilgjengelig for studentene.

En del undervisere lager også videoer som hjelp til forberedelse til prøver / eksamen, og det finnes også eksempler av video-basert OSS (Ofte spurte spørsmål). Dette gjøres ofte i form av skjermvideoer.

Videoer kan med fordel berikes ved hjelp av annoteringer. YouTube har som tidligere nevnt funksjoner for dette. Videoer kan også berikes med tillegsmateriale, f eks ved hjelp av Mozilla Popcorn.

4. Vurderingsfasen

Vurderingsfasen kan deles i to:

1. Formativ vurdering for læring

Video kan brukes i formativ vurdering f.eks ved bruk av pre- & post-video for å visualisere og vurdere de lærendes utvikling ved ferdighetslæring eller som del av medstudentvurdering.

Den som skal lære kan bruke video for å ”teste seg selv”, ved å sammenligne hvordan de selv gjennomfører en bestemt teknikk med en forbilledlig versjon, vist som video.

Det er også vanlig å bruke bruke video til observasjon og analyse, eller til dokumentasjon. At en oppgave, f eks et forsøk, er gjennomført kan dokumenteres ved hjelp av video og gi den som skal vurdere bedre innsikt i hav som har blitt gjort, enn hva tilfellet ville vært ved en skriftlig rapport.

2. Summativ vurdering av læring

Video kan også brukes i summativ vurdering, f.eks ved at elevene leverer video-baserte innleveringer (screencasts, podcast etc) eller at læreren gir tilbakemelding på innleveringer i videoform.

Video kan også i flervalgstester.

Omvendt undervisning

"Flipped Classroom" er en metodikk som har blitt kjent gjennom arbeidet til amerikanerne Aaron Sams og Jonathan Bergmann. Grunnideen er at videoer erstatter store deler av den tiden som før ble brukt til forelesninger. På den måten frigjøres tid til oppgaver og andre aktiviteter. “Forelesningen” blir dermed noe den som skal lære går gjennom på egen hånd, mens tiden i klasserommet i større grad brukes til det som før ble gjort hjemme.

Skal en gjennomføre omvendt undervisning fordrer dette at de som skal lære er motiverte og villige til å bruke tid på i forkant av klasseromsøktene. Video kommer her inn som en formidlingsform som kan gjøre presentasjonen av fagstoffet mer levende. Samtidig er det opplagt krevende å lage videopresentasjoner som engasjerer, og en må forutsette en viss indre motivasjon hos de som skal lære. Metoden synes derfor å være best egnet i videregående skole og oppover.

Det er vesentlig å understreke at selv om video blir mye bruk for å realisere metoden “omvendt klasserom”, så dreier dette seg vel så mye om å bevisstgjøre studentene om betydnngen av å stille forberedt til undervisningen. Video- og/eller lydpodcast kan her gi en variasjonsmulighet, som gjør at forberedelsene går letter enn dersom studentene kun skal forholde seg til et skriftlig pensum.

Nettbasert undervisning er i seg selv en form for omvendt undervisning, siden kun en mindre del av lærestoffet formidles som forelesninger i sanntid. Den asynkrone formen passer ofte nettstudentene bedre.

Opphavsrett

Dette er en sak med flere sider:

  1. Dine rettigheter til opptak du selv produserer
  2. Andre sine rettigheter til å bruke dine opptak
  3. Andre sine rettigheter til å kreve opptak
  4. Rettigheter knyttet til andres materiale, som du bruker i selve podcasten
  5. Hvordan finne materiale som du kan bruke

1. Rettigheter til egne opptak

I utgangspunktet er det foreleseren selv bestemmer om det skal gjøres opptak, hvordan opptaket skal gjøres tilgjengelig. Dette kan imidlertid endres dersom det blir gjort en konkret avtale om opptak og videre bruk av dette. Se også nedenfor.

2. Andre sine rettigheter til å bruke dine opptak

Den som har opphavsrett til opptaket er i utgangsåunktet den eneste som kan tilgjengeliggjøre det. Legger du imidlertid ut et opptak, fritt tilgjengelig på nettet kan du ikke nekte andre å se på opptaket via den tjenesten du har brukt for å publisere videoen (f eks Vimeo og YouTube). Andre kan imidlertid ikke laste ned videoen, medmindre det er til privat bruk. Studenter kan trolig laste ned en video til sin egen maskin, men de kan ikke publisere klippet.

3. Andre sine rettigheter til å kreve opptak

I utgangspunktet er det foreleseren selv bestemmer om det skal gjøres opptak, hvordan opptaket skal gjøres tilgjengelig og for hvem, dvs for egne studenter eller allmennheten. Studenter med nedsatt funksjonsevne, som kan dokumentere at de trenger tilgang til opptak av en forelesning, kan trolig kreve at forelesningen tas opp og gjøres tilgjengelig med henvisning til Diskrimineringsloven. Dette kravet vil imidlertid kun gjelde for de studentene som kan fremme et berettiget krav.

4. Rettigheter knyttet til andres materiale

Når du produserer, gjør opptak, publiserer og deler skjermvideoer og lyd, bør du følge de samme retningslinjene for bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale som du ville gjort for andre audio / video-prosjekt. Uautorisert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale er selvsagt forbudt.

Dersom forelesningen gjør bruk av bilder, som også blir tatt opp, kan det være nødvendig å avklare eventuell bruk med den som har opphavsrett til bildene. Legges forelesningen ut i Fronter eller It‘s learning eller tilsvarende så kan de fleste bilder brukes dersom undervisningsinstitusjonen har en avtale med BONO eller Kopinor. En slik avtale innebærer klarering av rettighetene. Du finner mer informasjon om dette på nettstedet DelRett. Dersom forelesningen skal legges åpent på Internettet, MÅ alle rettigheter være avklart og klarert.

I ganske mange undervisningssammenhenger vil du imidlertid kunne påberope deg sitatrett. Sitat innebærer at det du siterer kan vises uten vederlag, men det er forutsatt at det som vises inngår i en faglig kritisk, og konkret sammenheng. Ofte bruker vi bilder som visualisering - det er helt klart ikek sitat. Det er aldri snakk om sitat dersom du kun benytter noe for å illustrere et generelt poeng. Det er kun snakk om sitat når diskuterer noe med et konkret formål som er direkte knyttet til det du viser.

F eks kan du vise Munchs Skrik i undervisningen dersom du diskuterer hvordan han har brukt farger, dybdevirkning, abstraksjon etc i en kunstfaglig sammenheng. Det er sitat fordi du må kunne vise bildet for å kunne diskutere det kritisk. I en anne sammenheng kan det hende at du ønsker å bruke Skrik for å illustrere en forelesning om angst, eller lignende psykologiske fenomen. I så tilfelle kan du ikke bruke et bilde som Skrik med henvisning til sitatretten.

Forelesningsmateriale

Forutsatt tilstrekkelig verkshøyde vil forelesningsmateriale oftr være åndsverl, og en som er ansatt i en forsker-/undervisningsstilling kan derfor trolig nekte å legge ut presentasjonene sine eller la andre medarbeidere jobbe videre med disse. Dette vil imidlertid avhenge av hvilke krav som ble stilt for å utføre jobben på det tidspunkt den enkelte ble ansatt.

Arbeidsavtalens formål er gjerne innfridd i det noen benytter sitt eget materiale i sin egen undervisning. Presentrasjoner kan vise seg å stå dårlig alene, og den ansatte må kunne motsette seg at disse legges ut isolert. Skal presentasjoner utnyttes ut over direkte bruk i foreleningen kreves det dermed en avtale, noe som igjen krever en enighet mellom avtalepartene. Nye arbeidsavtaler kan ikke gis tilbakevirkende kraft.

Den enkelte skal i utgangspunktet selv skal ha råderett over eget materiale.

Opptak av forelesninger

Her gjelder samme forhold som for presentasjoner. Den ansatte bør kunne motsette seg denne typen opptak av egne fremføinger. En forelesning kan være en personlig vinkling av et fagstoff, og formen kan miste mye av sitt særpreg dersom man gjør opptak av forelesningsituasjonen. En er ikke tjent med en situasjon der forelesere føler at de mp sikre seg, f eks ved å lese opp fra et ferdigskrevet manus.

Samtidig er det liten tvil om at utviklingen på mange områder går i retning av ulike former for opptak, ikke minst er dette tilfelle ved fjernundervisning. Opptak må imidlertid skje gjennom en avtale med den enkelte foreleser, slik at denne kan være med på å bestemme noe av opptakets form og premissene for distribusjon. Det må også implementeres et system for varsling dersom man gjør endringer i eksisterende opptak.

Digitale læremidler

Det går en uklar grense mellom forelesningsmateriale, opptak av forelesninger og digitale læremidler. Når det gjelder digitale læremidler der institusjonen har gått inn med spesielle ressutsre i utviklingen av disse bør institusjonen ha en evigvarende bruksrett, samt rett til å gjøre endringer i læremidlene. Institusjonen må kunne trekke inn stadig nye medarbeider for å videreutvikle slike ressurser.

Kompendier som er utarbeidet for et bestemt fag bør behandles på samme måte, medmindre det er tegnet en forlagskontrakt.

Podcast med lyd


Har du en Mac følger muligens lydprogrammet Garageband med. Her kan du miske egne lydopptak med musikk og lydeffekter. For rene taleopptak kan du imidlertid med foredel laste ned gratisprogrammet Audacity.

Nedenfor ser vi på opptak og redigering av lyd med Audacity, samt publisering av lydfiler via Soundcloud.

Redigere lyd med Audacity

Programmet Audacity er gratis og kan lastes ned her: http://audacity.sourceforge.net/

Dere kan spille inn lyd, direkte i Audacity, ved å trykke på den røde "record"-knappen.

Endre samplingsfrekvens

(f eks 44,1 kHz) og bitrate (f eks 16 bit), som er standarden for CD-lyd.0

Velg Audacity og Preferences i toppmenyen:

Dette er de verdiene som Audacity benytter når programmet skal eksportere den ferdige lydfilen. 44.1 kHz og 16 bit er “CD-standarden”, som duger til det aller meste.

Opptak

Forsterke lyden

Noen ganger har du behov for å forsterke hele lydstrekket.

Velg hele klippet (Ctrl - A). Trykk så på Effect og Amplify i toppmenyen.

Følgende dialogboks kommer opp:

Det kan hende dere må forsøke dere litt frem. Husk at dersom dere har flere klipp må dere forsøke å få noenlunde samme nivå på alle klippene.

Resultatet kan bli noe ala dette:

Vi kan imidlertid forsterke deler av klippet ytterligere ved å velge et annet verktøy:

Vær oppmerksom på at når vi hever nivået i en del av klippet, så endrer lydstrekket karakter. Hør alltid på overgangen mellom den delen du har forsterket og den deler som fremdeles har det opprinnelige nivået.

Mikse to lydspor

Legg til en lydfil i et nytt spor ved å velge Project og Import audio fra toppmenyen

Vi kan tone ut (fade ned) en lyd ved å markere slutten av lyden og deretter Effect og Fade out fra toppmenyen.

Aller først må vi legge inn stillhet i den delen av klippet som nå ikke inneholder noe lydinformasjon - dvs den lysegrå delen til høyre.

Klikk deg inn på slutten av klippet og velg Generate  og Silence fra toppmenyen. Velg deretter hvor lenge stillheten skal vare.

Deretter kan vi kopiere og lime inn en lyd der vi vil ha den:

Problemstillingen nedenfor er knyttet til to lydstrekk med forskjellig nivå, som vi ønsker å tilpasse bedre til hverandre.

Punktene nedenfor henviser til nummereringen i skjermdumpet ovenfor. Det øverste lydsporet inneholder en kommentarstemme, mens det nederste er en miljølyd:

  1. Miljølyden tones langsomt inn
  2. og når sitt høyeste nivå rett for en pause i kommentaren.
  3. Kommentaren fortsetter og miljølyden justeres
  4. Intervjuobjektet kommer inn på lydsiden. I de to øverste lydsporene ser vi på det grå feltet at nivået er trukket betydelig ned (til høyre) sammenlignet med kommentarstemmen (til venstre). Dette er gjort fordi lydnivået i intervjuet i utgangspunktet lå mye høyere enn kommentarstemmen.

Eksportere det ferdige lydstrekket

Husk å lagre prosjektet dersom dere vil jobbe videre med det. Deretter er det klart for å eksportere lydstrekket:

Finne lydstrekk via CCMixter

Nedenfor har jeg valgt fanen for rene vokalstrekk (http://ccmixter.org/view/media/pells) og sortert disse slik at listen inneholder verk med lisensen CC-BY (Navngivelse). Her kan jeg lytte på de ulike lydsporene ved å klikke på det lille høytalerikonet.

Når jeg finner et lydspor som jeg tror kan egne seg trykker jeg på tittelen og kommer til en detaljvisning – f eks http://ccmixter.org/files/mykleanthony/29576

Jeg dobbeltsjekker lisensen og trykker deretter på pekeren med link til nedlastingssiden, nede til venstre:

Publisering via Soundcloud

Soundcloud er en stabil tjeneste med muligheter for å legge inn tekstkommentarer på tidlinjen til lydstrekkene. En funksjon som kan benyttes for å utdype noe du snakker om, eller for tilbakemelding på studentarbeider.

Presentasjonsteknikk

Før vi kikker på hvordan vi gjør skjermopptak bør vi raskt se på hvordan vi best legger til rette for presentasjoner på skjerm. Her vil det nok være noen delte meninger, men generelt har mange en tendens til å lage skjermbilder som inneholder for mye informasjon. Dette er det spesielt viktig å unngå dersom presentasjonen benyttes som grunnlag for skjermopptak.

En presentasjon har større muligheter for å bli god dersom:

Se denne presentasjonen: http://goo.gl/0EB4O 

I noen tilfeller kan vi med fordel presentere et skjermdump av saken

I andre sammenhenger er vi gjerne bedre tjent med å spisse fremstillingen, slik at det faktum vi vil poengtere kommer tydelig frem

Noen ganger kan en kombinasjon av skjermdump og forklarende grafikk fungere.

Skrift kan utnyttes som en effektiv grafisk form.

Hvilke av eksemplene som blir vist i presentasjonen som fungerer best vil selvsagt avhenge av sammenhengen de settes inn i. Ofte vil vi presentere en skjermvideo på en nettside sammen med skrevet informasjon, men vi må huske på at brukerne kan komme til å se videoen løsrevet fra denne sammenhengen. Ofte kan det derfor være lurt å gjengi sentral informasjon i skrift. Husk bare på å bruke så få ord som mulig, og fremhev det som virkelig er vesentlig.

Nettjenesten Wordle har en funksjon for å lage grafiks sammensatte tekster på en kjapp måte (http://www.wordle.net/advanced).

Du kan selvsagt gjøre dette mer presist på andre måter, men neppe kjappere enn med Wordle. Du får ikke lagret tekstbildene direkte, så du må ta et bilde av skjermen (skjermdump).

Ta bilde av skjermen

Skjermdump tar du ved å trykke “PRT + SCR” på PC eller “Shift + Eple + 3” på Mac. Dette tar et dump av hele skjermen.

Det finnes en rekke mer sofistikerte måter å ta skjermdump på. Det beste programmet jeg kjenner til er Skitch: https://evernote.com/skitch/ 

Skitch lar oss på en enkel måte ta bilde av en utvalgt del av skjermen. Etterpå kan vi på en enkel måte tegne piler og skrive med forskjellige farger, osv før vi lagrer bildet. En kajpp måte å jobbe på når vi skal illustrere noe med stillbilder fra dataskjermen vår.

Finne bilder og lyd du kan bruke gratis

Opphavspersonen(e) får automatisk en enerett til å lage kopier av et verk. Det betyr at andre ikke fritt kan benytte et åndsverk. Opphavspersonen må alltid godkjenne bruk. Unntak er ved privat bruk, når vernetiden er gått ut, eller når det er snakk om sitat.

Opphavspersonen har mulighet til å overføre de økonomiske rettigheter til andre. Dette må skje gjennom en konkret avtale, knyttet til det enkelte verk. Mange ønsker faktisk å gi fra seg de økonomiske rettighetene under bestemte forutsetninger. Det et dette Creative Commons er til for.

Bak Creative Commons står en uavhengig, amerikansk stiftelse. Organisasjonen har avleggere i mange land. Creative Commons Norge er del av et internasjonalt nettverk, som samarbeider om å utarbeide lisenser tilpasset det respektive landenes juridiske regimer.

Det er fire grunnlisenser, som kombineres på seks forskjellige måter (se nedenfor):

 Navngivelse

Du skal navngi opphavsmannen til verket som angitt av rettighetshaver og lisensgiver (men ikke på en slik måte at det ser ut som om disse støtter deg eller bifaller din bruk av verket).

 Ikke-kommersiell

Du kan ikke bruke dette verket til kommersielle formål.

 Ingen bearbeidelse

Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket.

 Dele på samme vilkår

Dersom du gjør endringer skal det nye verket gjøres tilgjengelig for allmennheten på samme vilkår som det opprinnelig verket.

Linker til de siste bildene med de ulike lisensene på Flickr:

   

Kun navngivelse

Bilder med denne lisensen

    

Navngivelse - Ingen bearbeidelse

Bilder med denne lisensen

  

Navngivelse - Del på samme vilkår

Bilder med denne lisensen

  

Navngivelse - Ikke-kommersiell

Bilder med denne lisensen

  

Navngivelse - Ikke-kommersiell - Ingen bearbeidelse

Bilder med denne lisensen

   

Navngivelse - Ikke-kommersiell - Del på samme vilkår

Bilder med denne lisensen

Det finnes etter hvert en lang rekke innholdstjenester som legger til rette for at brukerne kan dele sitt innhold med andre og knytte en Creative Commons lisens til dette.

FlickrCC

FlickrCC er en tjeneste som du finner på adressen FlickrCC.bluemountain.net. Her kan du søke i CC-lisensierte bilder på Flickr. Siden Flickr er en tjeneste med flest internasjonale brukere er det best å bruke engelske søkeord, men du kan fint forsøke med andre språk. Her er resultatet etter et søk på ordet “navigation”, for bildet som kan redigeres (“For editing”) og brukes i kommersiell sammenheng (“Commercial”). Med andre ord kan disse bildene brukes helt fritt, så lenge vi oppgir navnet på den som har tatt bildet:

For å komme til bildet på Flickr klikker du på linken med bildenavnet, fire linjer over bildet til høyre. Når vi kommer til siden med bildet bør vi dobbeltsjekke at lisensen stemmer:

Hvordan kreditere skikkelig?

Når vi har funnet et bilde på Flickr må vi alltid kreditere opphavspersonen på en skikkelig måte.

Tjenesten ImageCodr.org hjelper oss med dette. Her limer vi bare inn adressen til siden med bilet på Flickr. I dette tilfellet http://www.flickr.com/photos/19762676@N00/3316195479:

Tjenesten gir oss fiks ferdig kode, med bildet, link til lisensen og link til den som har lastet opp bildet på Flickr:

Bildesøk via Google

Google kan også være en effektiv måte å søke etter bilder på. Husk bare at dersom du gjøre et vanlig søk, så finner du mange bilder som du ikke har lov til å bruke. Skal vi finne bilder med en Creative Commons lisens, må vi trykke på “tannhjulet” opp til høyre og velge avansert søk.

Da kommer vi til en side med mange valgmuligheter. Nederst kan du velge hva slags lisens du vil søke etter:

Resultatet av dette søket gir oss noen bilder vi kan bruke fritt. Vi fnner også bildet som vi fant på Flickr i sted, men googlesøket gir også treff i andre kilder:

Search.creativecommons.org

Leter du etter andre typer materiale med Creative Commons lisens kan du forsøke Search.creativecommons.org

Her kan du blant annet søke etter videoer med Creative Commons lisens på YouTube. Ser du etter videoer kan det imidlertid være lurt å sjekke på Vimeo.com/creativecommons også.

Hvordan CC-lisensiere eget materiale

Hvis du vil knytte en Creative Commons lisens til noe du har laget selv kan du bruke denne tjenesten Creativecommons.org/choose/. Dette er et alternativ dersom du ikke bruker tjenester som Flickr, YouTube, Vimeo m fl til å publisere arbeidet ditt. Husk bare på at du må ha rettighetene til det du vil lisensiere.

Du taster inn opplysningene som du vil skal gjelde for lisensen og tjenesten lager en kode som du kan publisere sammen med arbeidet ditt.

Skjermopptak

Med skjermopptak forstår vi levende bildr (video) av noe som foregår på hele eller deler av skjermen. Det finnes en rekke programmer for skjermopptak, som lastes ned på maskinen din. Disse har gjerne flere muligheter, og kan gjøre opptak i bedre kvalitet. Programmer som Camtasia Studio og Adobe Captivate tilbyr kraftige verktøy for skjermopptak, og har avanserte funksjoner for redigering, forbedring og kombinasjon av skjermopptak med voice-over fortellerstemme, presentasjon av lysbilder, skjermmerknader, undertitler osv. Det er også et populært og gratis, open source program som heter CamStudio (kun for PC).

De grunnleggende prinsippene for hvordan skjermopptak fungerer vil imidlertid være de samme for alle verktøyene.

Webbaserte verktøy for skjermopptak

Foredelen med de webbaserte verktøyene er at de kun krever en Internett-tilkobling og nettleser for å fungere, dog med tillegge som Java eller Flash. Selv om disse programmene foreløpig ikke kan konkurrere fullt ut med desktop programmene, så har de sin styrke i plattform uavhengighet, umiddelbarhet og enkelhet.

Skjermopptak som skjer via nettleseren utnytter imidlertid ikke maskinvaren like godt som dedikerte programmer, som du laster ned og kjører direkte på datamaskinen din. I praksis betyr det at de fleste skjermopptak i nettleseren blir gjengitt med et lavere antall bilder i sekundet. Det betyr at dersom du skal ta opp deler av skjermen der det vises video, så vil ikke disse verktøyene fungere like godt. Da er et nedlastet program gjerne den beste løsningen. Til opptak av presentasjoner og aktivitet på vanlige websider mm er imidlertid de nettbaserte skjermopptakerne velegnet.

Noen av disse svakhetene kan løses ved å laste ned videofilene med skjermfangst, deretter importere, redigere og behandle dem i et eget videoredigeringsprogram.

Screencast-o-Matic

http://www.screencast-o-matic.com/

Screencast-o-Matic har et par nyttige funksjoner, inkludert markør og klikk utheving og mulighet for skalering av videoen før nedlasting.

Nettstedet til Screencast-o-Matic skjemmes noe av annonser, og følelsen av "rot" kan bidra til at grensesnittet føles mindre elegant. Skjermopptak blir vannmerket med Screencast-o-Matic logo i begynnelsen av videoen (ikke med en Pro-konto), men denne lar seg relativt lett klippe vekk.

Screenr

http://www.screenr.com/

Screenr kan ta opptil 5 minutter skjermopptak sammen med webcam og mikrofonlyd. I likhet med andre tjenester tilbyr Screenr sin egen hosting med korte URLer for enkel bruk på Twitter og andre delingstjenester, eller en lenke fra videoens forhåndsvisningsside for å publisere direkte til YouTube.

Screenr krever at du logger på med en konto fra en av de mest brukte sosiale nettjenestene. Du kan for eksempel logge deg på med en Twitter-ID, slik at du får en integrasjon mellom de to. Tvitring av dine screencast blir automatisk aktivert, med mindre du spesifikt velger noe annet.

GoView

http://goview.com/

Et alternativ fordi den også lar deg editere videoen i nettleseren. Ellers er egenskapene mye de samme som for Screencast-o-matic og Screenr.

Screentoaster

http://www.screentoaster.com/

Screentoaster har mange av de samme egenskapene son GoView, men tjenesten har vært ustabil og dels nede i det siste.

Nyttig tilbehør

Noen ganger ønsker du å spille inn din egen kommentar, slik at denne kommer med på skjermvideoens lydside. Spiller du inn på din egen maskin har du brukbar kontroll med lydinnspillingen, men dersom du benytter disse verktøyene for skjermopptak "ute i felten ', så kan du ikke stole på lydegenskapene til en ukjent maskin.

Hvis lyd er et sentralt element må du ha en plan for hvordan du tar opp lyden på best mulig måte. Den enkleste løsningen er å ta med en USB-mikrofon eller hodetelefon (kombinert hodetelefon og mikrofon). En USB-lydenhet vil gjøre sin egen analog-til-digital konvertering, og mange er plug-and-play på de fleste av dagens operativsystemer, og krever ingen driverinstallasjon før de er klar til innspilling. Kompakte enheter som Logitechs ClearChat USB headset eller Samsons Go Mic er potensielle løsninger, som gir brukbar kvalitet.

Skjermopptak med Camtasia Relay

HiB har gjennom Uninett en avtale som lar oss laste ned Camtasia Relay, gratis for ansatte:   https://relay.ecampus.no/Relay/ClientDownload.aspx

   

Du kan velge hvilket vindu på maskinen det skal gjøres opptak av, og du kan samtidig gjøre et opptak via kameraet på maskinen din.

Når du er ferdig med opptaket lastes dette opp til Uninett. Dette kan ta litt tid, men du får en epost når videoen er ferdig konvertert. Du kan la den ligge på Uninett sin server, men det er også mulig å laste ned videoen og poste den på en annen videodelingstjeneste.

Skjermpptak med Screencast-o-matic

Screencast-o-matic.com og Screenr.com virker begge på noenlunde samme måte. Disse tjenestene fungerer direkte i nettleseren, forutsatt at du har installert Java (det er tilfelle på de aller fleste maskiner). Her ser vi konkret på Screencast-o-matic. Programmet fungerer ved at du går til nettstedet og trykker på “Start recording”. Deretter kommer det opp en ramme på skjermen, som du kan flytte og tilpasse til det området som du vil ta opp. Du velger også hvilken lydkilde som du ønsker å ta opp.

De fleste vil i praksis komme langt med gratisversjonen, men med gratisversjonen kan du imidlertid bare ta opp fra mikrofon. Har du behov for å ta opp systemlyden fra maskinen (den lyden som spilles av via datamaskinens lydkort) må du anskaffe pro-versjonen. Her finnes det imidlertid en liten mellomløsning: skrur du opp lyden på maskinen din vil litt av systemlyden kunne fanges opp av mikrofonen. Dersom systemlyden kun skal fungere som bakgrunn for det du sier, så kan dette være tilstrekkelig.

Du kan velge webkameraet som kilde, i tillegg til det du tar opp på skjermen. Under innspilling vises bildet fra webkameraet utenfor rammen. På den endelige videoen plasseres bildet fra webkameraet nede til høyre i videoen. Dette bør du ta hensyn til dersom du velger å benytte denne muligheten.

Når du har foretatt de nødvendige innstillingene er det bare å trykke på den røde opptaksknappen , og det som foregår inne i rammen tatt opp og lagret som en videofil. Du kan masksimalt ta opp 15 minutter, men en skjermvideo bør ikke være lenger enn dette. Det er mye bedre å dele opp det du vil si i flere sekvenser.

Når opptaket er ferdig får du tre valg:

  1. Publisere til Screencast-o-matics eget nettsted
  2. Publisere direkte til YouTube
  3. Laste ned videoen til din egen maskin.

Det er ofte en fordel å laste ned filen til din egen maskin, i formatene AVI eller MP4. Da har du full kontroll på filene og kan gjøre eventuell redigering før du eventuelt laster resultatet opp til en videodelingstjeneste. Med pro-versjonen kan du gjøre redigering i nettleseren, for så å laste opp resultatet direkte.

Du kan velge å laste ned videofilen til din egen maskin, i ulike formater. Deretter kan den, om ønskelig, lastes opp til en videodelingstjeneste.

  • Vi anbefaler å laste ned videoen i "Full size".
  • MP4 er et godt format, som ikke tar for stor plass.

Video-opptak med mobiltelefonen

Moderne mobiltelefoner er i stand til å ta opp stillbilder og video med relativt høy kvalitet. Mobilen har dessuten den fortreffelige egenskapen at den er liten, hvilket betyr at den ofte er det eneste kameraet vi har med oss. Dessverre betyr ikke teknisk kvalitet og tilgjengelighet at resultatet nødvendigvis blir gode videoer. Det er nemlig vanskeligere å ta gode videobilder med et lite kamera.

Du kan imidlertid gjøre en del for at resultatet kal bli så bra som mulig. For det første: bruk noen kroner på å skaffe deg et stativ. Jo bedre stativ, desto bedre bilder. Bildet til venstre viser en sak som du får hjem i posten for noen få dollar. Selv om dette er relativt skrøpelige saker, så er det verd hvert øre. Stativet i seg selv er ikke all verden, men det er i det minste svært kompakt. Det viktigste er innretningen på toppen, som gjør det mulig å holde telefonen fast på toppen av et stativ. Å bruke stativ er den eneste veien til god video med et mobilkamera. Selv om noen kameraer har innebygget bildestabilisering, så vil det alltid være bedre å ha kameraet fastmontert.

For det andre: gå nær det du skal filme. Alle kameraer har innebygget mikrofon, men denne fanger ofte inn alt for mye lyd fra omgivelsene. Er du nær lydkilden forbedres lyden dramatisk.

For det tredje: hold kamera i ro når du filmer, og ikke bruk zoom. Det siste er kanskje viktigst. Zooming mens du filmer er som oftest den sikreste måten å sørge for at du får dårlige bilder. Vil du ha et tettere utsnitt bør du bevege deg nærmere der det skjer.

For det fjerde: Kjenn programmet (appen) som du må bruke for å ta opp video. Ofte kan det lønne seg å bruke noen kroner på en spesiallaget app for formålet. Kameraprodusentene inkluderer alltid en app som gjør at kameraet ditt fungerer, men mer spesialiserte apper kan gi deg nyttige tilleggsfunksjoner, f eks kontroll med eksponering.

Sist, men ikke minst: let etter opptakssteder der lysforholdene er best mulig. Jo mer lys, og jo jevnere dette lyset er, desto bedre bilder. Ofte har du ikke kontroll over situasjonen, dvs opptaket må skje på et bestemt sted. Tenk imidlertid på om du kan trekke fra gardiner (eventuelt trekke de for, dersom det er sterkt sollys ute), om det er noen lys du kan skru på eller flytte og hvor du plasserer deg i forhold til lyskildene. Mye motlys skaper neste alltid trøbbel.

Filming av intervju

Forberedelse

Så sant du har mulighet til det bør du ta deg tid til å inspisere stedet hvor intervjuet skal finne sted på forhånd. Plasseringen av intervjuet kan ha stor betydning for hvordan det oppfattes av seeren. Ta deg derfor tid til å finne et egnet sted.

Et intervju ikke trenger ha et starttidspunkt som er bestemt av en tidsplan, men gi deg selv god tid til planlegging og til å sette opp utstyret på forhånd. Dermed har du tid til å snakke litt uformelt med intervjuobjektet før du begynner selve opptaket. I de aller fleste tilfeller ønsker du at intervjuobjektet skal være mest mulig trygg på situasjonen. Dersom du stresser med å sette opp utstyret smitter dette ofte over på den som skal intervjues.

En del av forberedelsene til et intervju er naturligvis en liste med spørsmålene intervjuobjektet vil bli spurt. Kontroller at du bruker "åpne" spørsmål og ikke "lukkede" (de som krever bare et ja-nei svar), for eksempel ikke spør "Liker du X?" Men heller "Hva er din oppfatning av X?"

Før du begynner opptaket må du ta standpunkt til hvorvidt intervjueren skal være synlig i det endelige intervjuet. Svaret på dette spørsmålet vil påvirke slike ting som lyssettingen av intervjuet, hvor mange mikrofoner som trengs og hvordan du ser for deg å filme selve intervjuet.

Oppsettet

Lyd er viktig når du tar opp et intervju. Plasseringen av intervjuet bør langt på vei bestemmes ut fra mulighetene til å ta opp god lyd. Dette er spesielt viktig dersom situasjonen er slik at du må benytte mikrofonen i selve kameraet. Deretter må du ta hensyn til lysforholdene. Disse kan du vanligvis gjøre noe med, men jo mindre problematisk lysforholdene er, desto bedre.

Fullt team med intervjuer, to kameramenn og en lydmann som opererer med en mikrofon på bom. Ofte må vi være forberedt på situasjoner der vi må fylle alle disse fire rollene. Her ser vi at begge kameramennene har plassert seg på samme side av aksen mellom intervjuer og intervjuobjekt. På den måten kan en fritt klippe mellom de to kameraene, uten fare for aksebrudd.

  by  edans 

Du vil nesten alltid få bedre lyd med mikrofoner som kan plasseres uavhengig av kameraet, enten på klærene til intervjuobjektet, på et bordstativ eller håndholdt. Du må også ta hensyn til om lyden av intervjueren skal ha like høy kvalitet som lyden fra intervjuobjektet.

Dersom vi kun har en separat lydopptaker, i tillegg til kameraet, bør vi plassere opptakeren slik at denne tar opp lyden fra intervjuobjektet best mulig. Ikke vær redd for at denne blir synlig i bildet. I en dokumentar spiller ikke dette noen rolle, og best mulig lyd skal i de aller fleste ha forrang foran hensyn til bildesiden. Ta opp lyd på kameraet også, slik at du kan bruke denne til ettersynking. Dersom du bruker dette oppsettet og trenger

Det er vanlig praksis, i intervjuer der intervjueren vises, ikke å ha et eneste opptak som inkluderer både intervjuer og intervjuobjekt (kalt et toskudd), unntatt muligens i begynnelsen og slutten av intervjuet. Grunnen er at dersom begge er i bildet, så begrenser dette muligheten til å redigere intervjuet etterpå. Et toskudd kan imidlertid fint brukes for å etablere selve intervjuet, gjennom å vise litt av omgivelsene.

En viktig detalj: få alle til å slå av mobilene sine. Ikke vent til et unikt opptak er ødelagt. Telefonene sender med jevne mellomrom et signal til nettet, noe som ofte fanges opp av elektronisk utstyr i form av svært sjenerende støy på lydsiden.

Opptaksteknikk

Den normale posisjonen for et intervjuobjektet er å se litt vekk fra kamera. Intervjuobjektene bør aldri se rett inn i linsen, siden de snakker til en intervjuer ved siden av bildet. For å oppnå dette er det nødvendig for intervjueren å sitte like ved siden av kameraet.

Dersom du arbeider alene. Plasser deg tett inntil kamerastativet, med kameraet i skulderhøyde. Det er en stor fordel dersom du kan følge litt med på skjermen, noe som er mulig på kameraer med liveview. Plasser kameraet slik at det står litt foran deg, slik at du kan kaste kjappe blikk ned på skjermen. Ikke kikk for lenge på skjermen av gangen, du skal holde på intervuobjektets oppmerksomhet og skape et inntrykk av at du har full fokus på det som sies.

Zooming

Det er vanlig praksis fra tid til annen å endre størrelsen på intervjuobjektet i bildeutsnittet, ved å zoome inn eller ut. Dette bør du gjøre mellom svarene, slik at selve zoomen kan redigeres vekk fra det ferdige intervjuet. Vær svært forsiktig med zooming når intervjuobjektet snakker. Dersom du ikke er helt sikker på at du har full kontroll, la zoomen være. Gjør bare forandringer i utsnittet når intervjueren snakker.

Det er to grunner for å forandre utsnittet. Først og fremst gjør det intervjuet mer visuelt interessant. For det andre vil det gjøre det langt enklere å dekke over kontinuitetsproblemer når du redigerer.

Zooming bør imidlertid brukes med varsomhet, og krever trening. Det kan brukes som en effekt i intervjuer for å skifte følelsesmessig stemning. Hvis intervjuobjektet skal svare på et spørsmål med sterke følelser, kan dette forsterkes gjennom en innzooming mot intervjuobjektets ansikt. Zoomen øker intensiteten, og et tettere utsnitt gjør det lettere for tilskueren å se følelser i intervjuobjektet ansikt. Samtidig kan zoomen, dersom den ikke er godt gjennomført, ødelegge den visuelle siden av opptaket.

Når du jobber alene kan du glemme zooming som er tilpasset det som sies. Bruk heller tiden mellom svarene til å endre utsnitt. Vær rask, slik at intervjuobjektet slipper å vente mer enn høyst nødvendig. Dersom intensiteten er høy bør du la være å bryte av for å zoome, mens andre ganger kan dette brukes for å skape et avbrekk og en “frisk” start.

Plassering

Avhengig av hvordan intervjuet skal brukes, vil det variere hvorvidt et “sitt-ned”-intervju vil være den beste løsningen. Skiftende utsnitt gjør et slikt intervju mer spennende å se på, men det er likevel begrenset hvor lenge vi kan se på en person som snakker uten å miste interessen. Hjernen trenger variasjon.

Vi bedømmer folk mer ut i fra hva og hvordan de gjør ting enn hva de sier. Mange føler seg også mer komfortable hvis de får lov til å gjøre noe mens de snakker. For at dette skal fungere, er det imidlertid viktig at handling og det som sies har en sammenheng. Dersom intervjuobjektet snakker om det vedkommende faktisk gjør er sjansene store for et vellykket opptak. Det bør også være konkrete handlinger som personen er vant til å gjøre, sånn at hun/han ikke blir usikker og selvbevisst på at de skal “løse en oppgave” foran kamera. Hensikten kan da slå andre veien. Intervjuobjekter som snakker samtidig med at de gjør noe, gjør imidlertid opptakssituasjonen mindre forutsigbar og det kan bli vanskeligere å klippe i materialet.

Det er viktig å plassere motivet utenfor midten av bildet, med “luft” i den retningen som intervjuobjektet har vendt blikket. Dette fordi seeren ser på rommet foran intervjuobjektet som et sted for den som det blir snakket til. Pass alltid på at du ikke ender opp med opptak med aksebrudd. Dette er særlig viktig i en intervjusituasjon der seeren har en tendens til å assosiere intervjueren med den ene siden av skjermen og intervjuobjektet med den andre.

På illustrasjonen ser vi hvordan kamera kan plasseres på samme siden av aksen mellom de to personene.  Kamera kan kun plasseres fritt innenfor det hvite feltet. Dersom kameraet plasseres i det grå feltet vil det gi et aksebrudd.  Bildene er valgt for å tydeliggjør oppsettet.

Bildene er fra en spillefilm. I en intervjusituasjon vil vi normalt går nærmere med et tettere utsnitt på den som intervjues.

Aksebrudd regnes gjerne som en håndverksmessig glipp, men samtidig ser vi stadig oftere at det brukes som virkemiddel. Videojournalisten setter kanskje opp tre kamera, f eks ett som viser hele intervjusituasjonen, et tradisjonelt utsnitt av intervjuobjektet og et, ofte nært utsnitt, som bryter aksen. Denne teknikken ble først brukt i programmer som tok opp i seg estetikk fra musikkvideosjangeren, der klipperytme blir tillagt mye større vekt enn hvorvidt man holder seg på rett side av aksen. Etter hvert ser vi at denne teknikken benyttes stadig oftere, også i andre typer opptak.

De to kameraene plassert nederst på figuren er begge på samme siden av aksen mellom de to personene. I begge disse bildene vil intervjuobjektet (blå) se mot venstre i bildet. Kameraet øverst på figuren ser intervjuobjektet ser mot høyre i bildet. Dette vil gi et aksebrudd når bildet klippes sammen med et fra de andre kameraene.

I et intervju vil vi nesten alltid ha behov for å forkorte svar eller fjerne nøling og ordsnubling. Det bør samtidig understrekes at redigering alltid må gjøres med stor forsiktighet, da det er svært enkelt å endre mening og til og med betydningen av det en person sier.

Typisk oppsett ved et videointervju. Den som intervjuer plasserer seg tett inn til aksen mellom kamera og intervjuobjekt. Her er kameraet plassert så langt vekk at kameramannen kan velge om han vil zoome ut til et toskudd. Jobber du alene vil du trolig velge å plassere kameraet nærmere, slik at du har mulighet til å kikke på kameraets skjerm og gjøre eventuelle justeringer, uten å måtte flytte på deg.

  by  World Economic Forum 

Det er en type klippebilder som er spesielle i en intervjusituasjon, kjent som “nikket”. Det er kalt slik fordi det klassiske eksempelet på opptaket er av en intervjuer som nikker med hodet i enighet med hva som blir sagt. Det er vanlig praksis å gjøre opptak av disse etter intervjuet (faktisk kan noen ganger spørsmålene selv bli tatt opp på nytt etter intervjuet). Det er ikke nødvendig at intervjueren skal nikke i disse bildene, bare at han (tilsynelatende) lytter til hva som blir sagt.

Intervjuteknikk

Det er skrevet hele bøker om intervjuteknikk, men noen korte punkter er i de fleste tilfeller tilstrekkelig til at en kan gjennomføre et intervju på en kvalitativ god måte.

Det er sjelden tilstrekkelig for en intervjueren bare å stille spørsmål og deretter sitte der mens svarene blir gitt. Resultatet kan bli et opptak som er vanskelig å redigere, og ganske uinteressant å se på. Seeren kan lett miste fokus, og lettere misforstå intervjuobjektet sine meninger.

For en person som blir intervjuet, representerer intervjueren hele intervjuprosessen. De aller fleste intervjuobjekter vil respondere i forhold til intervjuerens væremåte. Det er derfor viktig at intervjueren oppfører seg på en slik måte at intervjuobjektet er avslappet og positiv til å bli intervjuet. Intervjueren bør understreke at intervjuet bare er en normal samtale og at det ikke er behov for intervjuobjektet å snakke noe annerledes enn han/hun normalt ville.

Mange mennesker synes det er ubehagelig å ha et kamera rettet mot seg, og intervjueren må hjelpe til med å redusere ubehaget. Kameraet kan imidlertid også brukes som en måte å løse opp en situasjon som mange kan oppleve som litt beklemt. Den som betjener kameraet bør derfor tre fram som en del av situasjonen, f eks ved ta interjuobjektet i hånden, forklare kort hva som skal skje osv. Et mye brukt triks er å gå bort til intervjuobjektet og ta litt på vedkommende, og gi inntrykk av at dette er noe som blir gjort for å rette en liten visuell detalj. Dermed brytes isen og interjuobjektet får følelsen av at den som betjener kameraet gjør alt for at den som blir intervjuet skal fremstå så bra som mulig. Er dere flere på opptak, bør dere avtale en arbeidsfordeling, også når det gjelder å ta best mulig vare på intervjuobjektet.

Intervjuere bør alltid være bevisst på at intervjuet handler om intervjuobjektet, ikke om intervjueren selv. Intervjuere som bevisst eller ubevisst forsøker å vise hvor flinke de er, som svarer på sine egne spørsmål (eller gjør det klart at de kunne svart på dem), vil ende opp med å avbryte intervjuobjektet og dermed få et dårlig intervju som resultat.

En intervjuer bør vise en oppriktig interesse for det som blir sagt. Dette oppnår du gjennom å være en aktivt lytter, som følger opp det som blir sagt av intervjuobjektet og får vedkommende til å gi konsise svar, eller utdype avhengig av hvilken informasjonen som trengs.

Under opptak

Når kameraet er slått på, er det vanlig praksis å be intervjuobjektet si navnet sitt og stave etternavnet. Dette har flere formål: Det fungerer som en isbryter, får intervjuobjektet over det første hinderet til å snakke mens han/hun blir filmet. Samtidig gir det kamerapersonen eller lydpersonen anledning til å sjekke riktig opptaksnivå, og det gir deg en viktig kunnskap om hvem intervjuobjektet er og hvordan han/hun staver navnet sitt, ofte en viktig opplysning under redigering.

I intervjuer hvor det er meningen å redigere vekk intervjueren fra det ferdige produktet (den vanligste typen intervju), er det viktig at intervjuobjektet svarer på en måte som tar med intervjuerens spørsmål i svaret.

En enkel reflektor kan være svært nyttig. Her skaper solen store kontraster, men som lettes opp ved å reflektere noe av sollyset mot motivets skyggesiden.

  by  raymond_zoller 

I en normal samtale har folk en tendens til å snakke over slutten av andres setninger. Selv om dette er noe folk gjør uten å tenke i en virkelig situasjon, er det en katastrofe i et intervju. Hvis det ikke er noen klar avgrensning mellom avslutningen av en persons setning og begynnelsen av en annens, er det umulig å redigere. Intervjueren bør spørre intervjuobjektet for å være sikker på å legge igjen et tomrom før han/hun svarer på et spørsmål; og tilsvarende må intervjueren huske å ikke snakke over slutten av et svar.

Når du lytter til noen snakke, oppdager du at mange mennesker har en tendens til å gi verbal oppmuntring, ting som "mm-hm" hele tiden. Dette er spesielt vanlig i situasjoner som et intervju, hvor intervjueren prøver å berolige intervjuobjektet. Ikke bare gjør dette redigering vanskelig, det er ekstremt irriterende å høre på et opptak. Det er viktig at intervjueren lære å lage “tause kvitteringer”.

Intervjuobjektet reagerer ikke bare på intervjuerens ansiktsuttrykk, men har faktisk en tendens til å etterligne dem. Hvis du vil at intervjuobjektene skal se glade ut, vær sikker på at du smiler. Hvis du vil ha dem alvorlig, være sikker på at du ser alvorlig ut. Intervjuer du ser på tv, det være seg med en politiker eller en mer tilfeldig person, er gjennomført av folk som har lært seg disse teknikkene. Disse mulighetene til å manipulere intervjuobjektet reiser noen etiske spørsmål, samtidig som det er umulig for intervjueren å unngå og ha en innvikning på intervjuobjektets ulike uttrykk. Intervjueren må ikke missbruke denne kontrollen over hvordan intervjuobjektet fremstår til å forvrenge inntrykket av hva de sier og hvordan de sier det.

Intervjuerens hodebevegelser har også en markert effekt på et intervjuobjektet. Den mest kjente måten intervjueren oppmuntrer intervjuobjektet til å snakke, er ved å nikke. Faktisk bør intervjuereni stor grad nikke kontinuerlig, mens intervjuobjektet snakker. Denne kontinuerlige nikkingen vil føles unaturlig for intervjueren, men responsen til intervjuobjektet vil føles naturlig.

Til slutt, litt om betydningen av å kunne være stille. En av de beste måtene å få et intervjuobjektet til å utdype et punkt er å gjøre ingenting, og særlig det å være stille. En intervjuobjektet vil si noe og, etter å ha svart, forventer intervjueren å gå videre til et annet spørsmål. Hvis de ikke gjør det, vil intervjuobjekt ofte fortsette der han/hun slapp, ikke bare fordi de antar mer er ønsket, men fordi folk finner stillhet ubehagelig. Hvis intervjueren kan kontrollere sitt eget ønske om å avslutte stillheten, vil ofte intervjuobjektet gjøre det i stedet - og intervjuobjektet er den som publikum ønsker å høre.

Andre forhold

På grunn av forhold som tidsbegrensninger kan det være nødvendig at intervjuet gjennomføres over mer enn én økt. Dette er ikke ideelt og bør unngås hvis mulig. Hvis det likevel må gjøres man man forsøke å gjenskape de opprinnelige kameravinkler og lyssetting, samt intervjuobjektets klær og hårfrisyre.

Det er også mulig å la forskjellene mellom de to øktene være synlige. I så tilfellet bør en huske to ting. For det første hjelper det å holde de to øktene så forskjellige som mulig (f.eks innendørs vs utendørs, natt vs. dag, mørke klær vs lyse). For det andre, når du redigerer intervjuet, ikke bland sammen svarene fra de to øktene.

Noen ganger ønsker du å intervjue to eller flere personer samtidig. Teknikken er den samme som med én person, selv om oppsettet nødvendigvis vil være noe mer komplisert. Vær oppmerksom på at i dette tilfellet vil de intervjuede kunne brukes som innklippsbilder. For eksempel hvis intervjuobjekt A snakker, kan du for å skjule en redigering klippe inn et bilde av intervjuobjektet B som lytter.

Eksempel

Vi skal her konsentrere oss om den rent visuelle siden av et intervju (lydsiden kan du lese mer om i en annen artikkel), og bruker derfor et eksempel der de fleste ikke henger seg opp i hva som faktisk sies. Her i form av et intervju med den franske kunstneren Claude Privet.

Videoen bruker stillbilder som innklipp. Legg også merke til overgangen ca ett minutt ute i videoen. Her er det egentlig et aksebrudd. Kameraet ser ut til å stå på samme plass, men det virker som om intervjueren har byttet side i forhold til kameraet. Dette endrer intervjuobjektets blikkretning, men "feilen" skjules ved å gå i svart mellom klippene.

Etter en kort vignett  med intoduserende tekst begynner intervjuet med et halvnært utsnitt, tatt med en liten tele og relativt stor blenderåpning - slik at bakgrunnen blir litt uskarp.

På denne måten fremheves personen som vi skal møte visuelt.

Lenger ute i intervjuet brukes et halvtotalt bilde, som presenterer mer av omgivelsene.

Fordelen med å bruke ulike utsnitt er at det blir langt enklere å korte ned intervjuet, og eventuelt flytte på delene i redigeringen. Visuelt sett kan vi fint klippe mellom det halvnære og det halvtotale bildet.

Noen ganger vil du klippe mellom to like utsnitt. Lager du et rent kutt oppstår det som gjerne betegnes som et jumpcut. dvs at deler av motivet plutselig flytter litt på seg. Dette kan brukes som en effekt, men er normal noe en forsøker å unngå.

et punkt i intervjuet løses dette ved å tone ut i svart, før neste bilde tones inn igjen. Dette fungerer, men er et sterkt virkemiddel som signaliserer at vi skifter tema i intervjuet.

Ofte er det bedre å bruke såkalte innklippsbilder for å skjule overgangen mellom to like utsnitt av intervjuobjektet. Sørg derfor alltid for å skaffe gode innklippsbilder.

Her ser vi hvordan dette er brukt, med et fokusskifte som gjør overgangen mellom intervju og innklipp mer velfungerende.

De aller beste innklippsbildene er de som synliggjør aktiviteter, som det snakkes om i intervjuet. Slik styrkes sammenhengen mellom lyd og bildeside.

Det er imidlertid ikke nødvendig, og ofte ikke ønskelig, å duplisere lydsiden ved å vise akkurat det som intervjuobjektet snakker om.

Som fotograf må en hele tiden være oppmerksom på hva som skjer, både i og utenfor selve bildet.

Dette intervjuet begynner med et ganske tett utsnitt, men fotografen bruker etter hvert større utsnitt. Dette skyldes blant annet at intervjuobjektet bruker armene mye, noe som her fungerer godt visuelt, og som ville gått tapt ved et tettere utsnitt.

Varier innklippsbildene. Ta detaljbilder, som vist ovenfor, men også bilder som kan fungere som miljøskildringer.

Ta tilstrekkelig lange sekvenser, og hold kamera i ro. Bruk zoomen minst mulig. På den måten får du et materiale som det er lett å arbeide med i etterkant, og sjansene for et godt resultat øker radikalt.

Redigering

Nedenfor er lenker til noen populære programmer som kan brukes til å redigere video.

iMovie

iMovie fra Apple er et godt valg for for Mac-brukere som ønsker å lage digitale fortellinger. Dette programmet kan gjøre mye av det samme som Photo Story, men den støtter også bruk av video som råmateriale. iMovie er ikke gratis, men det kommer installert på nye Macintosh-maskiner.

Selv om iMovie er et program som er beregnet på amatører kan du lage filmer med høy kvalitet. Programmet er også bruktbart når det gjelder å redigere lyd, og det kan kombineres med Garageband- et program som lar deg sette sammen din egen musikk med utgangspunkt i forhåndsinnspilte lyder og instrumenter.

https://www.apple.com/no/ilife/imovie/
https://www.apple.com/no/ilife/garageband/

Adobe Premiere Elements

Premiere Elements konkurrerer med Apples iMovie, men kan fås både for PC og Mac. Denne programvare er en nedskalert versjon av det langt dyrere og mer funksjonsrike videoredigeringsprogrammet Adobe Premiere. En fin funksjon i Premiere Elements er muligheten til å lage avanserte Ken Burns effekter.

Programmet har alle de funksjonene som digitale historiefortellere trenger, men det er litt mer krevende å lære seg dette programmet, sammenlignet med de andre som er nevnt her. Premiere Elements er ikke gratis, men det følger ofte med når du kjøper et digitalt videokamera. Lærere og studenter kan få en rabattert pris.

http://www.adobe.com/no/products/premiere-elements.html

Windows Movie Maker

Windows Movie Maker er et videoredigeringsprogram som i ulike versjoner har fulgt med Windows-operativsystemet siden 2000. Programmet har tidligere manglet avanserte funksjoner, men de nyere versjonene (Windows Live Movie Maker) er på linje med iMovie med hensyn til funksjoner.

http://windows.microsoft.com/nb-NO/windows-live/movie-maker-get-started

MPEG-streamclip

MPEG-streamclip er egentlig et program for å laste ned og konvertere video, men det er også mulig å klippe videoer med dette programmet. Sammenligned med programmene ovenfor er funksjonaliteten svært basal, men programmet håndterer svært mange ulike formater og er derfor vel verd å kjenne til.

Når vi produserer videopodcaster vil vi spare mye tid og frustrasjon på å gjøre opptakene mest mulig direkte. Redigering tar nesten alltid mye tid, ikke minst dersom du skal flytte på lyd og bilde i forhold til hverandre. Dette lar seg simpelthen ikke gjøre med MPEG-streamclip, som kun lar deg klippe lyd og bilde samtidig. Fordelen er at du tvinges til å arbeide  på en måte som blir effektiv der du i stor grad bestemmer hvordan videoen skal bli i det du gjør skjermopptaket.

Klipping foregår ved å merke det du vil ta bort eller flytte på tidslinjen. Deretter et det klipp og eventuelt lim inn.

MPEG-streamclip har ikke direkte eksport til forskjellige videodelingstjenester. Dette er like greit, for det er lurt å ha kontroll på opptaket før du eventuelt laster det opp på nettet.

Du kan eksportere i mange forskjellige formater, men MPEG-4 er ofte velegnet fordi dette tar relativt lite plass, samtidig som bildekvaliteten er bra og formatet er kompabilitet med videodelingstjenester. Skal du redigere videre i et annet program bør du imidlertid benytte et annet format, f eks AVI.

Når du eksporterer en video får du opp en dialogboks med en rekke valg:

  1. Kompersjonsgraden er satt til 50% som default ved eksport av MPEG-4. Du kan sette denne høyere. Da går filstørrelsen opp, så pass på at du holder deg under 2 GB, dersom videofilen skal på YouTube. Lange klipp må du muligens komprimere hardere - igjen en grunn til å begrense lengden på hvert enkelt klipp.
  2. Du kan skalere ned størrelsen på klippet, men vanligvis er det like greit å la dette være. Oppskalering har sjelden no for seg.
  3. Du kan beskjære videobildet, dersom du har tatt opp mer av skjermen enn det du ønsker å ta med i den endelige versjonen. Det er imidlertid best å unngå dette, så pass på at du gjør opptaket riktig fra begynnelsen av.
  4. Lagrer filen lokalt på maskinen din. Deretter kan du eventuelt laste den opp til en videodelingstjeneste.


Eksempel på hvordan vi kan klippe vekk Screecast-o-matic logoen fra en video når denne eksporteres fra MPEGstreamclip. Ofte lar jeg være å klippe denne bort, ut ifra at det er greit å gi de som leverer en god tjeneste honnør og fordi andre da kan se hvilket program jeg har benyttet.

Publisere video på Vimeo

Vimeo er en rendyrket videodelingstjeneste med en noe mer profesjonell brukermasse, sammenlignet med YouTube. Vimeo har også noen andre betingelser med hensyn til klippenes lengde m.m. Vimeo tilbyr også en del tilleggsfunksjoner, som f. eks. muligheten til å passordbeskytte enkeltvideoer. Vimeo tilbyr også flere tilleggsfunksjoner mot betaling.

Gratisversjonen begrenser oss til 500MB per uke. Det holder for de fleste formål, men Vimeo Plus kan være et alternativ dersom en ønsker å laste opp mye video i HD og/eller har behov for å tilpasse videoavspilleren.

Dersom du vil bruke Vimeo i en kommersiell sammenheng er du henvist til å bruke betalingsversjonen. Betingelsene finner du beskrevet på opplastingssiden (pkt. 3, i skjermbildet nedenfor, inneholder en link til mer informasjon).

Opplasting er i seg selv svært enkelt:

Straks opplastingen er i gang blir menyen til venstre aktiv. Her kan du blant annet kontrollere tilgangen til videoen:

Vimeo gir mulighet til å benytte alle de seks ulike “Creative Commons”-lisensene. Dette i motsetning til YouTube, som kun lar deg velge mellom ingen lisens og den som tillater helt fri gjenbruk, selvsagt forutsatt at du krediterer opphavspersonen (“Attribution”).

Det tar en stund før videoen din blir ferdig omkodet. Dette går raskere med betalingsversjonen og er en ulempe vi må finne oss i dersom vi vil være “gratispassasjerer”. Etter en halv times tid får vi tilgang til videoen, og kan hente “embed”-koden:

Denne koden kan vi tilpasse etter behov. Her velger jeg en bredde på 550 piksler, fordi dette passer bra med malen til den bloggen jeg skal poste videoen i:

Jeg kopierer koden:

<iframe src="http://player.vimeo.com/video/9824216?title=0&amp;byline=0&amp;portrait=0" width="549" height="309" frameborder="0" webkitAllowFullScreen mozallowfullscreen allowFullScreen></iframe>

Her brukes <iframe>-taggen for å sette inn en Flash-avspiller på nettsiden. Vi ser at størrelsesforholdene dels er angitt i piksler (bredde 549 piksler og høyde 309 piksler), videre finner vi adressen til avspilleren og noen parametre som styrer denne.

Du trenger ikke bekymre deg dersom du synes koden ser forvirrende ut. Så lenge du sørger for å lime inn koden med fanen “HTML-kode” aktiv, så fungerer dette fint.  I motsatt fall kommer du til å få opp den koden du limer inn som tekst i bloggen, og vi får ikke sett selve videoen

Resultatet blir slik:

Når du registrerer en bruker vil du få en kode som brukerID. Denne kan du tilpasse, slik at videoene dine får en mer “elegant” adresse. Det gjør du på denne siden http://vimeo.com/settings/shortcut. Det er også en rekke andre tilpasningsmuligheter og interessante brukergrupper m.m., men dette kan du eventuelt utforske på egen hånd.

Publisere og redigere video på YouTube

Det første du må gjøre er å opprette en brukerkonto hos Google. Har du en Gmail-konto fra før kan du benytte denne. Den sammen påloggingen kan du bruke for å logge deg på Blogger.com.

Opplasting

Første steg er å laste opp de klippene du vil publisere. Videoklippene kan være ganske store, så her lønner det seg å sitte på en relativt rask Internett-linje.

Store filer

Er videoklippene dine lange, og inneholder materiale som du vet du ikke vil bruke, kan det lønne seg å klippe dem raskt ned, før du laster dem opp til YouTube. Til dette kan du f eks bruke MPEGStreamclip.

Logg deg på YouTube, klikk på “last opp” og hent de aktuelle filene. Du kan i og for seg hente filene direkte fra kameraet, dersom dette er koblet til datamaskinen med en USB-kabel, men det lønner seg gjerne å flytte filene til datamaskinen først og deretter laste de opp.

Filene kan trekkes over fra filutforskeren og rett over i nettleservinduet. Alternativt klikker du på “Velg filer fra datamaskinen” og finner fram til de aktuelle filene.

Youtube endret nylig grensesnitt. Den nye filopplasteren ser slik ut:

I det videoen er lastet opp kommer du til en side side som ser noenlunde slik ut:

Her er det flere ting verd å få med seg. Du finner linken til videoen på YouTube – på den siden kan du hente nødvendig kode for å “embedde” videoen på en annen nettside, f eks i en blogg.

I feltene til venstre legger du inn tekstinformasjon. Det holder å fylle ut tittelfelte. Vi anbefaler at dere gir videoene noenlunde selvforklarende navn. Legger dere inn en mer omfattende beskrivelse øker det sjansen for at andre finner videoen deres gjennom søk.

Du trenger ikke gjøre noe med “Personvern” og “Lisens” medmindre du ønsker å gjøre videoen mindre tilgjengelig, eventuelt utilgjengelig for andre (“Privat”). Dersom du vil la andre bruke det aktuelle klippet i sine videoer må du hake av “Attribusjonslisens for Creative Commons”. Dette er en lisens hvor du frasier deg alle økonomsike rettigheter.

Mer informasjon om dette, og hvorfor det faktisk kan være lurt, finner du i artikkelen “Lisenser”. Du kan også lese hva YouTube skriver om dette:http://www.youtube.com/t/creative_commons.

Når du har fylt ut den informasjone du ønsker kan du trykke “Lagre”, nede til høyre.

Neste skritt blir å finne “embedkoden”. Denne finner du på siden til den aktuelle videoen, eller ved å trykke “Innbygg”, øverst på opplastingssiden (gjelder den nye opplasteren):

Du kan deretter tilpasse koden etter behov:

Koden vi får oppgitt ser ved første øyekast temmelig komplisert ut. Dette er den såkalte “embed”-koden, og vi trenger egentlig ikke gjøre så mye mer enn å kopiere denne:

<iframe width="500" height="369" src="http://www.youtube.com/embed/ilVjotol9OM?rel=0" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Her brukes <iframe>-taggen for å sette inn en avspiller på en annen nettside. Vi ser at størrelsesforholdene dels er angitt i piksler (bredde 500 og høyde 369 piksler), videre finner vi adressen til avspilleren.

Du trenger ikke bekymre deg dersom du synes koden ser forvirrende ut. Når du skal publisere videoen på bloggen din er det eneste du trenger å passe på at fanen “HTML-kode” er aktiv. I motsatt fall kommer du til å få opp den koden du limer inn som tekst i bloggen, noe som er noe ganske annet enn å vise fram selve videoen.

Trykker du publiser kan du straks sjekke ut din egen video, publisert på eget nettsted :)

Redigere med YouTube

YouTube har en egen redigeringsfunksjon, som lar deg sette sammen klipp på en enkel måte. Mer informasjon finner du også på  YouTubs hjelpesider.

Du finner redigeringsfunksjonen via oversikten over videoene dine, eller du kan trykke deg fra fra opplastingssiden:

Du kommer til en side der du kan gjøre en del grunnleggende endringer på det aktuelle klippet. disse forklarer vi ikke i detalj – her kan du fint eksperimentere på egenhånd:

Redigere sammen flere klipp

På adressen http://www.youtube.com/editor finner du “Redigeringsbehandler for video”. Dette grensesnittet er i sin helhet nettbasert, noe som selvsagt setter en del begrensninger. Dette er på ingen måte et verktøy for avansert redigering, men vi kan få gjort brukbare ting på kort tid og med enkle midler.

Dine egne klipp kommer opp til venstre, og du kan trekke disse ned på tidslinjen i bunn av skjermen:

Du kan også søke opp videoer som andre brukere har delt med en Creative Commons lisens.

Straks klippet er plassert på tidslinjen kan du justere det på ulike måter. I første omgang nøyer vi oss med å beskjære det, og klikker på “saksen” ved det aktuelle klippet:

Inn- og utpunkt settes ved å trekke i de skraverte feltene. Her er det vanskelig å redigere skikkelig presist

Når du er fornøyd med resultatet trykker du “Publiser” oppe til høyre.

YouTubes annoteringsfunksjon

Annoteringer (kommentarer i videoen) er et ganske kraftig verktøy som kan brukes for å berike YouTube videoer.

Legg imidlertid merke til følgende begrensninger:

Slik får du enklest tilgang til å legge inn og redigere kommentarer i en video:

  1. Logg deg på YouTube-kontoen, og klikk på brukernavnet øverst til høyre på sidene.
  2. Velg Videobehandler i rullegardinmenyen.
  3. Klikk på pil ned (til høyre for knappen Rediger) ved siden av videoen du vil redigere. Velg deretter Kommentarer

Alternativt kan du starte kommentarredigering fra videoens visningsside ved å velge kommentarer i panelet over videospilleren:

Redigering av kommentarer. her er den gule boksen lagt inn med en henvisning til en link. Dette er ikke helt optimalt, siden vi helst vil kunne klikke direkte, men en løsning til å leve med. Kommentarfunksjonen er imidlertid svært velfungerende nå er linker til videoer på YouTube.

Som vi ser nede til høyre i skjermbildet ovenfor, så er det mulig å legge inn linker på kanppene og kommentarene. Med noe spesielle unntak kan imidlertid ikke disse linkene gå til sider utenfor YouTube.

Du finner informasjon om hvordan du får tilgang til kommentarsiden, i artikkelen ovenfor.

 Hvis du vil legge til en kommentar, beveger du musa til panelet for kommentaregenskaper til høyre. Deretter klikker du på Legg til kommentar. Du kan velge blant fem typer kommentarer:

 Lag snakkebobler som dukker opp med teksten.

 Fremhev deler i en video. Når brukeren fører markøren over disse delene, vises den angitte teksten.

 Opprett forgrunnsbokser med tekst.

 Stopp videoen midlertidig i en angitt tidslengde.

 Lag et tekstoverlegg som tittel på videoen din.

 Lag en etikett som forteller om og navngir en bestemt del av videoen din.

Når du har valgt hvilken type kommentar du vil sette inn, kan du tilpasse kommentarene ytterligere med følgende fremgangsmåte:

  1. Du kan flytte kommentaren du har laget, rundt på videospilleren. Du kan også tilpasse plasseringen og endre størrelse og dimensjoner. For å kontrollere plasseringen av kommentaren med størst mulig presisjon, kan du velge kommentaren og endre én piksel om gangen med piltastene. Du kan også endre ti piksler om gangen ved å holde inne Shift-tasten når du trykker på piltastene.

    Du kan endre følgende egenskaper for tekst og kommentarer i egenskapspanelet for kommentarer til høyre:

     Skriftstørrelse.
     Skriftfarge.
    Bakgrunnsfarge.
  2. Du kan også endre tidsperioden for når kommentaren skal vises, og legge til koblinger til andre videoer, spillelister, kanaler og abonnementsforespørsler.

    Merk: koblinger til bestemte tidspunkter er ikke nødvendigvis presise. Kodingene som brukes for direkteavspilling av videoer har vanligvis hovedrammer hvert andre sekund, og det er bare mulig å koble spilleren til hovedrammer.


  3. Når du er ferdig å tilpasse kommentaren, må du lagre den. Deretter kan du publisere den når du vil.

Om vi vil ha inn linker til eksterne sider kan vi imidlertid legge disse i feltet for beskrivelse av selve videoen. For å kunne legge inn denne informasjonen må vi klikke oss inn på sider hvor vi kan redigere informasjon om videoen.

Å legge inn linker i feltet for beskrivelse fungerer relativt godt, så lenge antallet linker ikke blir for stort. Skal vi embedde videoen på en nettside kommer imidlertid ikke denne informasjonen med. I slike tilfeller kan vi legge linkene på nettsiden, i tilknytning til der hvor vi plasserer videoen.

Resultatet blir i dette tilfelllet slik:

Slik innebygger du videoer i andre nettsteder eller blogger:

  1. Klikk på knappen Del under videoen.
  2. Klikk på knappen for innbygging.
  3. Kopier koden som vises i det utvidede feltet.
  4. Lim inn koden i bloggen eller på nettstedet ditt.

Du kan også tilpasse din egen innbyggbare spiller ved å klikke på innbyggingskoden. Når du klikker på innbyggingskoden, utvides feltet nedenfor koden. Her kan du velge blant følgende alternativer for tilpasning:

Du finner alle parametre for innbygde og tilpassede spillere her: http://code.google.com/apis/youtube/player_parameters.html

Kilder

Lommejuss omkring digitale medier av Gisle Hannemyr
http://hannemyr.com/faq/legal_dm01.shtml#intro 

Opphavsrett - en introduksjon av Olav Torvund
http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl