Daniel Bieniek - ern3

Blodsukkerkurs

22.12.11

Forord

Karbohydrater omdannes til glukose i kroppen vår; altså blodsukker. Blant annet hjernen vår og sentralnervesystemet foretrekker primært glukose som drivstoff i tillegg til å ha mulighet å forbrenne ketonlegemer fra fett.Konsentrasjonen av blodsukker i blod bør være stabilt da både nerveceller og andre organer er sensitive for store variasjoner i blodsukker. Etter et måltid rikt med karbohydrater vil blodsukkeret allikevel stige og nå en topp etter rundt førtifem minutter til en time, deretter vil glukosekonsentrasjonen synke - spaltingen av karbohydrater starter allerede i munnen.

Blodsukkerkonsentrasjon hos friske personer i fastende bør ligge omkring 4,5-5,5 og postprandialt bør den ikke øke mer enn 10 mmo/l, verdier over dette kan tyde på en grad av insulinresitens og hos diabetikere kan det gå opptil 4 timer før blodsukker-verdiene har stabilsert seg igjen. Det er mange faktorer som spiller inn under blodsukkerstigning - hvor hovedsaklig type og mengde karbohydrat her en del å si, ventrikkeltømming og opptak i første del av tynntarmen spiller også en rolle og alt som igjen kan påvirke dette som blant annet matens konsistens, partikkelstørrelse, energitetthet og næringsammensetning.  Andre indirekte faktorer kan være sykdommer og fysisk aktivitet som kan påvirke insulinfølsomheten.

Insulin er nøkkelhormonet som bokstavelig talt som fungerer som en “nøkkel” for å få fraktet glukose inn til cellene, hvor stimuli er karbohydrater og dens antagonist glukagon hvor dens rolle er å øke og opprettholde normal glukose-konsentrasjon når det ikke er næring til stede.

Begge disse to hormonene blir produsert i buktspyttkjertelen, i langerhanske øyene hvor betaceller skiller ut insulin og alphaceller skiller ut glukagon.

Glykemisk indeks er et målenhet som tar utgangspunkt i 100 g glukose/loff, dette er en metode hvor man måler blodsukker etter et måltid etter inntak av 50gram karbohydrat. (Tabell1) viser GI verdiene for de forskjellige gruppene i dette forsøket. Et annet begrep er glykemisk belastning hvor glykemisk indeks multiplisert med mengden karbohydrat i måltidet. Dette er et mer relevant mål for effekten på blodsukkernivået etter et måltid enn glykemisk indeks alene, som ikke tar hensyn til mengden karbohydrat.

Hensikt

Med dette forsøket vil vi vise hvordan forskjellige typer frokost påvirker blodsukkeret og hvor mye de forskjellige næringstoffene har å si sammen med den totale mengden karbohydrater.

(Tabell1) - GI verdier for frokostmenyene

Metode

Gruppen på førtifire personer(alder tjue-femti år) hvor syv var gutter ble delt inn i tre undergrupper med tre forskjellige frokostmenyer. Gruppen fikk beskjed om å møte fastende tolv timer før hvor alt annet enn vann ikke var tilatt.

De tre undergruppene ble satt til å spise tre typer forskjellige frokostmenyer (tabell2) :

- Meny 1, fjorten personer

- Meny 2, fjorten personer

- Meny 3, seksten personer.

(Tabell2) - menyer

Før selve frokosten ble fortært måtte man først måle opp riktig mengde frokost og måle fastende blodsukker ved hjelp av et blodsukkermålings-apparat som het ”Accu-Check”.

Deretter ble det gjort målinger igjen etter 15, 30, 45 , 60, 90 og til slutt 120minutter etter inntatt frokost hvor alle målingene nøye ble notert på et skjema. (Tabell4) viser gjennomsnittlig høyeste blodsukkerstigning postprandialt.

(Tabell 4)  Gjennomsnittlig høyeste blodsukkerstigning for gruppene

Resultater (Tabell5)

• Statistisk Sig. forskjell mellom meny 1 og 3 og 2 og 3
• Ikke statistisk sig. forskjell mellom 1 og 2

Studiet viser at det er en statistisk signifikant forskjell mellom blodsukkerøkningen meny1 vs meny3, samt meny2 og meny 3 mens det ikke er en statistisk signifikant forskjell mellom meny 1 og meny 2. Slik (Tabell4) viser gjennomsnittlig høyeste blodsukkerstigning for gruppene og det er en markant forskjell mellom Meny1 og Meny3 samt Meny1 og Meny2.  Dette bekrefter at blodsukkerstigningen er høyere hvor frokosten bestod av et mer karbohydrat-rik måltid. Vi skal nå se nærmere på dette.

(Tabell5) - P-verdi

Bearbeidingen av data ble gjort i Microsoft Excel, og P-verdi ble regnet ut i ”One-Way Anova”.

Diskusjon

Ut ifra (Graf1) så ser det ut til at det totale inneholdet av karbohydrater er også det som gir den største blodsukker-stigningen. Dette kan forklares med at meny 1 og 2 inneholder mest karbohydrater til tross for at karbohydratene i meny1 er noe mer komplekse - mer fiberrikt og inneholder mindre enheter av glukose som loff har et høyere innhold av.

(Graf1) - Resultater - blodsukkerstigninger for menyene

Meny3 har i tillegg til å være lavt på karbohydrater et høyere innhold av fett enn de to andre menyene, dette vil også påvirke opptaket da mye fett vil gi tregere tømming av ventrikkelen som igjen gir langsommere karbohydratopptak, spalting av fett er mer tidskrevende enn andre næringstoffer og absorpsjonen kan strekke seg over en periode på 6-12 timer etter siste fettholdige måltid.(Mat og medisin - kap9 fettstoffer, Christian A. Drevon)

Videre har Meny3 høyest innhold av proteiner, proteiner må brytes ned til aminosyre-nivå bare for å bygges opp tilbake til proteiner og et høyt innhold av proteiner kan forsinke ventrikkel-tømmingen samtidig å gi økt metthetsfølelse.

Enzymtilgjengelighet være av betydning, sammensetningen og mengde mat vil ha noe å si; mye fett i ventrikkelen gjør det vanskeligere for de hydrofile enzymene å spalte karbohydrater og proteiner. Dette kan være en tilleggfaktor; en sekundær årsak da Meny3 har et lavere innhold av karbohydrater.

Det var som (tabell5) viser ingen signifikant forskjell mellom meny1 og meny2 og (graf1) viser at meny1 fikk en raskere og høyere blodsukkerstigning enn meny2, dette var småoverraskende og et litt uventet resultat da meny1 inneholder mer komplekse karbohydrater enn meny2 som inneholder mer mono-/disakkarider i tillegg til å være mer fiberrik.(tabell2) (11,1g fiber mot 2,3 g fiber)

 Meny3 fikk som forventet et lavere kurv og var tilbake på fastende nivå etter ca. en time mens både meny 1 og 2 brukte ca. to timer på å komme tilbake til fastende blodsukker-nivå.

Så det uventede resultatet kan trolig ha en årsaksammenheng i at gruppen som spiste meny2 spiste sitt måltid en god del raskere enn meny1 - meny2 inneholdt loff som går veldig fort å fortære mens det ble observert i meny1-gruppen at blant annet 125g gulerøtter tok en god del lengre tid å bli ferdig med og det viste seg at mens meny1-gruppen brukte mellom 15-20 minutter brukte meny2-gruppen rundt 1 til 5 minutt i snitt for å bli ferdig, så mengden mat vil kunne spille inn.

Dette kan da være en potensiell feilkilde i forsøket da inntaktstiden har noe å si for resultatet og andre mulige faktorer kan være enkeltpersoner som har store avvik i forhold til resten, i og med at gruppen bare var på rundt 40 personer så kan én avvik alene gi et falsk bilde resultatmessig.

Det er flere faktorer som kan påvirke blodsukker-målingene og gi et ikke-reelt bilde og gruppene bør vaske og tørke hendene godt før man starter, samt bør man unngå å presse ut blod på blodsukker-apperatene, grunnen til dette er at det kan lekke ut ekstracellulær blodplasma som da kan gi feil nivåer. Man kan rotere armene fram og tilbake etter stikkingen for å få en varmere og bedre blodsirkulasjon og gruppene fikk dette greit til.

Det er mulig å forskyve resultatet til meny1-gruppen med 15 minutter for å få et mest mulig sammenlignbart resultat - da hadde måltidene for begge gruppene blitt avsluttet samtidig, dette ville da gitt et noe annerledes resultatbilde i form at kurven til meny1 ville bli litt strekt ut og man vil da mest sannsynlig observere en senere økning i blodsukkernivå i forhold til meny2.

Topp-peaken ville sannsynligvis blitt det samme i og med at forskjellen i mengden karbohydrater (ca.41gram-meny1 mot ca.42gram-meny2) er altså minimalt.

Konklusjon

Det ser ut at det er mengden karbohydrater som spiller den største rollen for blodsukker-stigning; meny1 og meny2 gav høyere blodsukkerstigning enn meny3 som hadde lite karbohydrater. Fiber og fettinnhold har sekundære roller.

Referanseliste: (Mat og medisin - kap9 fettstoffer, Christian A. Drevon)