Prinsipprogram for NHHS

1. Formål

Prinsipprogrammet fastslår NHHS politiske ambisjoner og meninger. Programmet skal være basert på politiske saker, og skal ta opp stud.NHH relevante temaer.

2. Overordnet prinsipp

De grunnleggende prinsippene til NHHS er "målretting og valgfrihet". Det innebærer at vi alltid vil jobbe for å gi studenter og institusjoner størst mulig valgfrihet, samtidig som vi ønsker å spisse rollen til utdanningssektoren, alt fra universiteter til studentorganisasjoner, til å bli mer konsis og effektiv.

3. Politiske temaer

3.1. Studentvelferd        

Studenter skal som prinsipp få tilstrekkelig hjelp til studiene i form av lån og stipend. Det burde også være mulig for studentene å ta opp mer studielån, uten at dette nødvendigvis blir konvertibelt i stipend. Samtidig mener NHHS at det er grunnleggende positivt at de som ønsker seg arbeid og relevant arbeidserfaring skaffer seg det.

                3.1.1. Studentene skal kunne innvilges to måneder ekstra studielån for å for å kompensere manglende inntekt i sommermånedene.. Lånet skal ikke kunne konverteres til stipend.

                3.1.2. Studiefinansieringen skal låses til å følge utviklingen i grunnbeløpet til folketrygden (G)

                3.1.3. Maksgrensene på inntekt og formue rammer feil og hindrer studenter i å skaffe seg relevant arbeidserfaring. Derfor må maksgrensen på inntekt heves, og maksgrensen på formue fjernes.

                3.1.4. Psykisk helse er en viktig del av studenters velferdstilbud., spesielt for utsatte grupper som nye studenter. Et strekt, lett tilgjengelig og lav-terskels psykiskhelsetilbud burde ligge til grunn i studenthverdagen.

                3.1.5. Samskipnadene har i dag monopol på flere tjenester, blant annet kantine og bokhandel. Det hindrer en sunn konkurranse om å ha det beste tilbudet, og går til slutt utover studentene som får mindre valgfrihet og et dårligere tilbud. Derfor må vi endre samskipnadsloven for å åpne for å slippe flere gode krefter til i studenters velferdstilbud.

                3.1.6.  Det er viktig at alle studenter får seg en bolig, og studentboliger er med på å sikre det. Derfor må man tilpasse utbyggingen av studentboliger til studentenes beov, samtidig som man ser på nye modeller for å sikre en mer effektiv og profesjonell boligutbygging.

3.2. Kvalitet

Å sikre god kvalitet i utdanningen er i alle studenters interesse. Samtidig er det en kjensgjerning at ikke alles ønsker kan ivaretas når man ønsker å se en kvalitetsheving i norsk høyere utdanning. Vi tror nøkkelen til bedre kvalitet ligger i å spisse utdanningsretninger og fagmiljøer, slik at de kan bli enda bedre i det de gjør.

                3.2.1. Bachelorutdanningen må spisses i form en høyere andel relevante valgfag, og færre frie studiepoeng. Studentene bør samtidig oppfordres og hjelpes til å få relevante jobber og internships.

                3.2.2. For å få god kvalitet på utdanningen, er det viktig at man samler og styrker fagmiljøene vi har i Norge. Det innebærer å slå sammen flere fagmiljøer der det er hensiktsmessig. Målet er å ha færre, men bedre, tilbydere av disse fagene.

3.3. Internasjonalisering

        I dagens økonomi er det vanskelig å understreke hvor viktig internasjonalisering er. For Norge som historisk sett alltid har vært en åpen økonomi er det viktig at vi hele tiden har en befolkning med internasjonal erfaring, samt at vi er åpne for å ta imot impulser utenfra.

                3.3.1. Norsk høyere utdanning skal fremdeles være gratis for internasjonale studenter, også de utenfra EU. Om de skal bli prioritert for studentboliger skal være opp til boligeier/samskipnad.

                3.3.2. Det bør i større grad legges til rette for at studenter kan dra på internasjonale sommerskoler, disse skolene bør kvalifisere til både studiepoeng og støtte fra lånekassen.

                3.3.3. Det grunnleggende prinsippet for utveksling er kulturutveksling, og det må derfor prioriteres å ha et bredt utvekslingtilbud. Dette bør spesielt omfatte land utenfor OECD.