Ny abortlov har trådt i kraft - kvinners selvbestemmelse er utvidet til uke 18!

Hurra! I fjor vedtok Stortinget en historisk endring av abortloven, og loven trådte i kraft 1. juni 2025. Nå kan kvinner som ønsker en abort mellom uke 12 og 18 få nødvendig helsehjelp, uten å først møtte søke en nemnd om lov og risikere å få avslag. Dette er en stor seier for kvinnebevegelsen som har kjempet for full selvbestemmelse i årevis.

Den nye loven anerkjenner fosterreduksjon som vanlig abort, ved at retten til selvbestemmelse frem til uke 18 også gjelder for fosterreduksjon. For kvinner som tar abort, er det en lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant. Det åpnes også nå opp for at kvinner kan få medisinsk abort i primærhelsetjenesten, og slippe å oppsøke sykehus som for mange betyr lang reisevei. Kvinnefronten er veldig positive til Sex og samfunn sitt pilotprosjekt med abort i primærhelsetjenesten som starter allerede til høsten.

Helsedirektoratet har publisert rundskriv til den nye abortloven og oppdatert informasjon på nettsida: https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/svangerskap-fodsel-og-barsel/abort

Det er likevel ingen full seier. Loven innebærer en innskrenking i adgangen til abort etter uke 22. Etter abortloven fra 1975 var abort tillatt etter uke 18 hvis det forelå særlig tungtveiende grunner. I den nye abortloven er abort etter utgangen av uke 22 bare tillatt dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel. Ved alvorlig sykdom/skade på fosteret kunne altså kvinner fått innvilget abort etter uke 22 etter den gamle loven, men fra 1. juni 2025 kreves det konkret at fosteret vil dø under svangerskapet. Dette er en innskrenkning i abortrettighetene til kvinner som befinner seg i særlige vanskelige situasjoner, og tvinger kvinner til å fullføre svangerskap der det for eksempel er klart at barnet bare vil leve noen få år, eller vil leve med alvorlige funksjonsnedsettelser. Dette gjelder også der graviditeten er resultat av straffbare handlinger som voldtekt eller incest, og der den gravide er et barn.

Den nye abortloven sier eksplisitt at medisinske tilstander hos fosteret ikke alene skal gi grunnlag for å tillate abort mellom uke 18 og 22. Dette er også et tilbakeskritt, som tvinger kvinner til å umyndiggjøre seg selv og utlevere eller stakkarsliggjøre livssituasjonen sin overfor en abortnemnd, for å få rett til abort dersom fosteret er alvorlig sykt. Begrunnelsen er “hensynet til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne”. Kvinnefronten reagerer sterkt på implikasjonen om at gravide kvinners valg om å ta abort utgjør en ulovlig diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Med dette forbudet legger regjeringa delvis ansvaret for (ikke-)diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse på kvinner og deres familier.

Kvinnefronten ser med bekymring på endringene i abortnemndene. Det blir vesentlig færre abortnemnder, som betyr lenger reisevei for mange kvinner. Dette er forsøkt hensyntatt gjennom muligheten for videooppmøte, men vi tror mange kvinner ønsker å møte personlig når det skal tas en avgjørelse som er totalt definerende for resten av ens liv.

Nemndene er ikke kvinnefiendtlige, men begrunnelsen for å opprettholde dem er det. Vi ser fram til evaluering av loven om fire år.

Kvinnefronten vil fortsette kampen for full selvbestemmelse, fordi ingen er bedre egnet til å ta avgjørelser om abort enn kvinnen selv. Vil du være med i kampen for full selvbestemmelse? Meld deg inn i Kvinnefronten!