Kruttrøyk og novelleanalyse
I teksten må du begrunne hva du mener er viktig for din forståelse av teksten.
Innledning
Start gjerne med å presentere tekst og forfatter. I noen tilfelle vil det også være interessant å se på om teksten står i en litterær tradisjon (f.eks. om teksten er modernistisk). I forbindelse med denne teksten vil det kunne være interessant å peke på at teksten er utgitt i 1945, altså rett etter krigen.

Fortellersynsvinkel. Hvem forteller teksten? Ser vi handlingen gjennom en av personene (personal fortellersynsvinkel) eller står fortelleren utenfor? Ofte skifter synsvinkelen, hvordan er det i denne teksten? Fortelleren kan være allvitende, dvs. at han/hun "vet" hva alle tenker, men det er også vanlig at fortelleren har en begrenset kjennskap. Bruk alltid eksempler fra teksten når du f.eks. skriver om fortellersynsvinkel. Tenk deg fortellersynsvinkelen som et kamera. Forfatteren velger ut hva vi skal se og høre.

Person- og miljøskildring.
I noen tekster er miljøet viktig. Miljøet kaster lys over personene. Miljøet kan også fortelle noe om tida når handlingen utspiller seg. Teksten kan ha lengre skildrende partier, mens andre tekster er veldig knappe i formen, og kun er fokusert på informasjon som driver handlingen framover. Hvordan er det i denne teksten. Personene kan skildres direkte eller mellom linjene. Typisk for ukebladnoveller er at de er klisjefylte, at de er forutsigbare og personene er beskrevet direkte. Hvordan gjøres det i "Kruttrøyk"?

Tankereferat - scene/replikker - handlingsreferat
En tekst kan inneholde tankene til personene. Vi kaller det for tankereferat. Tankene kan være redigerte eller kaotiske slik tanker jo i virkeligheten er. Tankereferat kalles gjerne for indre dialog, og de vil tjene som en indirekte beskrivelse av personen. Vet vi hvordan personen tenker, får vi også et inntrykk av hvordan personen er.  Så vil de fleste tekster har det vi kaller for scener, dvs. replikkutvekslinger der to eller flere personer snakker med hverandre.  Slike dialoger vil selvfølgelig også være med på å karakterisere personene, både hvordan de snakker, og  hva de sier. Ofte vil tekstens dramatiske høydepunkt være i form av scener, mens partier som er mindre viktig,  vil oppsummeres og refereres. Er det mye referat i denne novella?

Språklige virkemidler
Novella heter "Kruttrøyk", og ordet nevnes stadig vekk i teksten. Det fungerer som et frampeik (vi aner kanskje at det kan komme til å skje noe dramatisk), og det binder teksten sammen.  I denne teksten ser vi at forfatteren er språklig nyskapende i blant annet skildringene.

Moren driver noen skritt på gulvet med hendene flettet i hverandre, stillheten er full av usagte ord som gjør det vanskelig å puste. Tomrommet brer seg ubarmhjertig mellom dem. (s. 427)

Det har gått noen sekunder, kanskje. Tidløse øyeblikk, de står og bever alene i evigheten. og ordene, som ennå lever i rommet som løsrevne, usynlige cellevev, har ennå ikke fått tid til å dø, deres beiske ånde puster ennå fra mørket i krokene. (s. 428)

En fortelling vil ofte ha en konflikt som motor, konflikten driver handlingen fram. Hva er konflikten i denne teksten?