FAGBIBLIOTEK 2.0

Notater til et foredrag på konferansen Korg 2.0, Høgskolen i Oslo, 25.-26. jamuar 2006. Jeg har brukt fontstørrelse 18 pt. av hensyn til visning på storskjerm.

Rapport fra Trondheim

- Vi har god oversikt over de neste 5-10 årene, sa Ingar Lomheim på bibliotekmøtet i Trondheim i mars 2006.

Lomheim, som er bibliotekdirektør ved NTNU, oppsummerte sine krav til staben slik:
 

1. Vi må regne med mindre dokumentbehandling og registrering.
   
2. Materialet vi får er stadig oftere ferdig kodet.
   
3. Vi får mer sjølbetjente bibliotek - og ytterligere nedbemanning.
   
4. Derfor må vi dreie pengebruken: mer til informasjon, mindre til lønn.
5. Når vi ansetter, må vi være svært nøye med utlysningsteksten.
   
6. Vi stiller store krav til fleksibilitet og personlig egnethet.
   
7. De vi ansetter, kan ikke regne med å ha samme arbeidsområde om fem år.
   
8. Vi legger stor vekt på intern kompetanseutvikling - og setter opp en ny plan for dette hver høst.
9. Personalet må mestre biblioteket som læringsarena.
   
10. Det innebærer tett og direkte brukerkontakt. De må ha høy informasjonskompetanse og evne å formidle slik kompetanse til andre.
11. Vi må ut til brukerne - også utenfor bibliotekets vegger.
    
12. Vi trenger markedsføring og merkevarebygging.
    
13. Vi må tilby fagspesifikk opplæring.
    
14. Vi har behov for kunnskap om publisering, formidling og opphavsrett.
15. Administrasjon og ledelse blir stadig viktigere - for konkurrentene øker i antall og styrke.

Kilde: Hvilket marked utdanner vi til? Reportasje fra bibliotekmøtet i Trondheim i mars 2006.

Rapport fra USA

OCLC sier dette om de ca. fire hundre studentene som var med i utvalget (Perceptions of libraries ):

1. Studentene har høy bevissthet om bibliotekets elektroniske ressurser
2. Studentene bruker fortsatt biblioteket.
   
3. Men etter at de startet med nettet, bruker de det sjeldnere.
   
4. Dessuten leser de mindre.
5. I første søkefase brukte studentene i helt overveldende grad (89 prosent) generelle søkemaskiner.
   
6. Bare to prosent startet på en bibliotekside.
7. Nittitre prosent av de som brukte søkemaskiner var fornøyd eller godt fornøyd. De som hadde fått bibliotekarhjelp, var fornøyd i åttifire prosent av tilfellene.
8. Studentene liker å klare seg selv (54 prosent). Andelen som søker hjelp (46 prosent) ligger imidlertid høyere enn i utvalget som helhet (36 prosent)
9. Femti prosent av studentene lærer om digitale informasjonskilder fra lærere, 36 prosent fra bibliotekenes nettsteder og 33 prosent fra bibliotekarer
10. Etter å ha brukt bibliotekets nettsted, var det bare ti prosent sa at bibliotekets samlinger tilfredstilte deres behov.

1. 
   

Kilde: Tom Keays. College Students’ Perceptions. Bloggpost 31. mai, 2006.


Å mestre en overgang

Web 2.0 innebærer en revolusjon i bibliotekenes teknologiske basis.

Det vi kaller Bibliotek 2.0 kan best forstås som en sosial tilpassing til en ny fase i nettets utvikling.

Biblioteket som institusjon må finne et nytt ståsted - på grunn av nye ytre betingelser.

Web 2.0 stiller nye krav til bibliotekene. Bibliotek 2.0 stiller nye krav til bibliotekarene.

Vi velger ikke utfordringene - bare måten vi møter dem på.

Det samme gjelder i og for seg alle fagfolk som jobber i dette praksisfeltet. Men bibliotekarene har mer å miste.

Bibliotekarenes profesjonsidentitet (hva er en bibliotekar?) er dypt forankret i bibliotekenes teknologi og arbeidsformer. Ny teknologi går på identiteten løs.

Faget, profesjonen og institusjonen har begynt å bevege seg i hver sin retning. Men de er fortsatt bundet sammen i et skjebnefellesskap.

Jeg er ikke bekymret for bibliotekarene som jobber utenfor bibliotekene. De har en god faglig bakgrunn for kunnskapssamfunnet. De vil følge hver sin bedrift og hver sin bransje inn i en ny og flatere verden:

Dorte Skjoldager … er 47 år og uddannet bibliotekar. … siden 2001 har hun været ansat som informationsarkitekt i Gentofte Kommune.

Hun har digital forvaltning helt inde på rygmarven og en sikker fornemmelse for, hvornår og hvorfor, bibliotekaren skal være en selvfølgelig del af de teams, der skal opbygge kommunernes nye datalandskaber.

Bodil Christensen. Arkitekten bag informationerne. Biblioteksskolenyt, våren 2006, s. 16-17.

Det er de etablerte bibliotekene som vil møte de store kravene til omstilling.

Det er i all hovedsak bibliotekarene som må sørge for at biblioteket som institusjon mestrer overgangen fra gamle til nye livsbetingelser.

USA og Norge

Taiga Forum ble startet av en gruppe ledende amerikanske fagbibliotek våren 2006. Taiga Forum Provocative Statements ble publisert 10. mars 2006.

Hensikten var åpenbart å skape debatt. Det har de også bidratt til.

Jeg har oversatt den engelske teksten - og redigert den litt med tanke på norske forhold. Begge deler er lov. Gruppen inviterer til spredning og gjenbruk:


Navnet Taiga er symbolsk. Det varsler overgang.

Taigasonen danner et belte tvers over Russland, Skandinavia og Canada. I dette området er det gran, furu og andre tunge bartrær som dominerer.

Taigaen skiller den frosne tundraen i nord fra de rike jordbruksområdene, der det vokser bjørk og andre løvtrær, lenger sør.

Initiativet til Taiga Forum kom ikke fra toppsjefene, men fra bibliotekledere rett under toppen i en rekke store amerikanske universitetsbibliotek.

Men det dreier seg neppe om et opprør mot toppen. Det er heller snakk om en strategisk deling av oppgaver.

Toppsjefene kan ikke tillate seg å provosere like friskt.  Taigagruppen har sikkert sine moderorganisasjoner i ryggen. Men nestlederne forplikter dem ikke politisk, slik en erklæring fra  biblioteksjefene ville gjort.

Det er de "funksjonelle" lederne, de som har ansvar for ulike delområder i organisasjonen, som opplever det økende teknologipresset sterkest.


Bibliotekets tradisjonelle organisering fungerer stadig dårligere. Vi må sørge for strukturer som er fleksible, effektive og raskere til bens.


Det viktige ved Taiga Forum, slik jeg ser det, er viljen til å ta utfordringene på alvor.  Jeg liker gruppens friske engasjement.

De har sikkert ikke rett i alt de sier. Google Answers er f.eks. nylig nedlagt (men andre svartjenester dukker opp). Jeg tror tidsperspektivet er litt for kort: de beskriver 2016 heller enn 2011.

Men budskapet pakkes ikke inn i bomull. Forumet våger å si: Vinden øker. Så store er bølgene. Så radikalt må vi tenke.

De femten Taiga-tesene

Innen fem år, sier Taiga Forum,

1. Vil bibliotekenes tradisjonelle organisasjonsform ikke lenger fungere. Dagens referanse- og katalogbibliotekarer vil forsvinne.

Tekniske og publikumsrettede tjenester vil danne en felles veiledningstjeneste.

Undervisningsteknologi og publikumstjenester vil også smelte sammen - hvis de da ikke forsvinner.

2. Bibliotekene vil ha kuttet samlingenes areal (footprint) med minst femti prosent. Støttefunksjonene vil oppleve tilsvarende reduksjoner

3. De fleste referansespørsmål vil bli besvart gjennom Google Answers eller tilsvarende tjenester.


Biblioteket vil ikke lenger ha egne referanseskranker eller -kontorer. De som betjener publikum, vil befinne seg utenfor det fysiske biblioteket.

Metasøk vil gjøre referansebibliotekarer overflødige.

4. Alle informasjonssøk vil starte hos Google. Det gjelder også søking etter bibliotekressurser.

Alle former for innhold vil bryte ut av sine opprinnelige beholdere (papirdokumentet, fotografiet, databasen, undervisningsopplegget, kartsystemet) - og bli tilgjengelige på det åpne nettet.

Dette vil revolusjonere muligheten til å oppdage ressurser.


5. Svært mange bibliotek vil ikke lenger ha lokale OPACer.

Både katalogdata og samlingene vil bli konsolidert. Vi får felleskataloger (som WorldCat) og kataloger som er integrert i generelle søkleverktøy.

Rettighetsforvaltning blir en del av utlånssystemet. Søking blir ivaretatt av eksterne aktører.

6. Bibliotekenes separate nettsteder (siloene, monolittene) vil forsvinne. Bibliotekdata pushes ut til populære portaler og direkte til brukerne.

7. I høyere utdanning vil data-avdelinger og bibliotek smelte sammen.

Biblioteket kan spille en viktig rolle i integrerte støttetjenester for undervisning og forskning.

Organisasjonen må imidlertid flytte penger og personell bort fra tradisjonelle oppgaver, slik at de kan ta seg av databanker, arbeidsflyt og spesialiserte lærings- og forskningsressurser..


8. Bibliotekaren i dagens tapning vil forsvinne.

De nyansatte kan like gjerne være informatikere, pedagoger eller bedriftsøkonomer.

Hele staben vil trenge data- og internettkompetanse på nivå med dagens spesialister. Den raske tekniske utviklingen vil føre til omfattende tidligpensjonering: personalets gjennomsnittsalder vil synke til 28 år.

9. Forlagsbransjen vil ha endret seg dramatisk. Mange små forlag vil forsvinne. Tidsskriftagenter og bokhandlere vil utvikle nye forretningsmodeller.

Formidling av fagtidsskrifter og -bøker utenfor STM-feltet [science, technology, medicine] vil ikke lenger være kommersielt lønnsomt.

10. E-bøker og e-boklesere vil slå igjennom for fullt. Nye standarder vil (på magisk vis) gjøre dette mulig.

Mobiltelefonene utvikler seg til dataterminaler. Bibliotekene må utvikle tjenester for slike kanaler.

11. Enkel aggregering av ressurser (f.eks. trefflister) vil ikke være nok. De må skreddersys for ulike grupper og leveres i brukernes arbeidsmiljø (”in the context of application”).

Oppmerksomheten flyttes fra databaser og nettsteder til brukernes arbeids- og oppgaveflyt.

12. Mye av bibliotekets etterspørsel vil komme fra “intermediære miljøer”. Dette er digitale miljøer der brukerne utvikler sine digitale identiteter og organiserer sine egne arbeidsprosesser:

blogger, læringssystemer (Fronter, It’s learning), RSS aggregatorer (Bibfeeds, Bloglines, Technorati), flickr, YouTube, GoogleEarth, my yahoo, underskog, osv.).

13. Bibliotekene vil samarbeide om å forvalte viktige deler av samfunnets kulturarv, forskningsdata, historiske kilder og arkiver (kuratorvirksomhet - curation).

De vil bevege seg fra et konglomerat av små, ad hoc-pregede prosjekter til brede, omforente samarbeidsstrategier.

14. Bibliotekene vil, som en selvfølge, sørge for bredt anlagt støtte til forskningsmiljøet.

Det å ivareta lokale forsknings- og publikasjonsarkiv vil være en av flere oppgaver knyttet til forskning og forskningsadministrasjon.

15. Bibliotekmiljøet vil innse at dagens fragmenterte strukturer svekker sektorens posisjon og muligheter.

De sentrale aktørene vil samle seg rundt noen utvalgte strategiske initiativer og organisasjoner.

Lokale suksesser er i økende grad avhengig av gjennomtenkte og effektive sentrale løsninger.

Kilde: www.taigaforum.org

Bibliotek 2.0

Jeg bruker gjerne Bibliotek 2.0 som en fellesbetegnelse for alle ideene, -debattene, -eksperimentene og -tjenestene som bygger på det som er nytt og viktig for bibliotekene i Web 2.0.

Bibliotek 2.0 forandrer samspillet mellom bibliotekene og deres brukere. Forandringene gjelder først og fremst de digitale tjenestene.

Katalogen er datasystemet som beskriver de samlingene eller ressursene bibliotekene organiserer og tilrettelegger. OPAC-en er katalogens grensesnitt mot brukeren. Begge må bli langt bedre tilpasset brukernes konkrete behov. Hvis ikke, går de andre steder.

Bibliotek 2.0 gir brukerne en aktiv rolle som partnere og medspillere. De blir like mye produsenter som forbrukere av de ulike tjenestene som formidles gjennom biblioteket.

Markets are conversations, sier the Cluetrain manifesto.

• Markets consist of human beings, not demographic sectors.
• Conversations among human beings sound human.
• They are conducted in a human voice.

The world is flat, sier Thomas Friedman.

Det er kanskje boka også. Denne journalistiske bestselgeren er rik på empiri og tynn på teori.

Men budskapet kommer klart og tydelig fram. Hele den internasjonale arbeidsdeling er i støpeskjeen.

Begrepet Bibliotek 2.0 er avledet av Web 2.0, og springer ut av den samme “flate” tankegangen.

Vi som er fascinert og inspirert av Web 2.0, ser for oss at nye, åpne, toveis, “horisontale” samtalene etter hvert vil utkonkurrere de vertikale systemene, de “ensrettede” informasjonsstrømmene og de styrte samtalene.

Sommerfuglene erstatter siloene.

Stolthet og tvangstrøye

Jeg begynte å undervise i informasjonssøking rundt 1970 - og måtte lære mine studenter å beherske bibliotekarenes verktøy.

De tradisjonelle bibliotekene var brukervennlige i sin væremåte - men brukerfiendtlige i sin materielle form.

Ånden var villig, men Kjødet var skrøpelig.

Kursinnholdet var gitt på forhånd.

Studentene skulle bli miniutgaver av de ekte bibliotekarene - de som virkelig forsto seg på kataloger, indekser, abstractorganer, søketeknikker og oppslagsverk.

Og så kom Google …

• Google scholar
• Google answers

Alle de store biblioteksystemene var bygd på bibliotekarenes premisser. Slik måtte det være - med den gamle teknologien. Kortkatalogen var fagets stolthet og dets tvangstrøye på samme tid.

Og så kom Amazon …

• Naked conversations

Arkitektur og samtaler

Det ser ut til at den amerikanske bibliotekaren Michael Casey var den første som løftet fram begrepet bibliotek 2.0, på bloggen LibraryCrunch. Denne bloggen ble startet i september 2005. Så ny er altså denne termen.

Den økte datakraften - med bredbånd, trådløse forbindelser, raske prosessorer og nesten ubegrenset lagringskapasitet - gir grunnlag for en ny fase i nettets utvikling.

Høy båndbredde betyr kort “avstand” mellom lokale og sentrale datamaskiner. Brukerne begynner å oppleve nettet som en sammenhengende platform. Vi kan hente, bearbeide, dele og publisere informasjon uten å bry oss om hvordan det fysiske nettverket er organisert.

Når et verktøy fungerer som det skal, blir det usynlig. Vi ser ikke på brilleglassene, men gjennom dem.

I stedet retter vi oppmerksomheten mot de aktivitetene og arbeidsoppgavene vi egentlig er opptatt av: lek og underholdning, prat og planlegging, studier og produksjon.

Nettet blir en sosial arena. Det vi ser, er de andre.

I Heideggers språk er dette Zuhandensein.

I dette tiåret (2001-2010) er den raske utviklingen drevet - men ikke determinert - av teknologi.

Det er datateknologien som holder innovasjonstakten oppe. Men teknologien tas i bruk, på mange ulike måter, av mennesker og institusjoner, av stater og sosiale nettverk.

Nødvendighet og frihet går som vanlig hånd i hånd.

En strøm av nye og mer sosiale IKT-anvendelser er på vei inn. Brukerne blir selv produsenter og organiserer selv sine ressurser på nettet.

Bibliotek 2.0 beskriver bibliotek som tar i bruk de nye verktøyene - og som tar til seg tankegangen bak.

Bibliotekene er sosio-materielle - eller sosio-tekniske - institusjoner. Verden er både sosial og materiell. Den består - kan vi si - av arkitektur og samtaler.

Arkitekturen gir oss tak over hodet - og begrenser vår frihet - på samme tid.

Verktøyene er digitale, men tankegangen gjelder også de fysiske tjenestene.

Bibliotek 2.0 er en bibliotekmodell som legger mindre vekt på hierarki og kontroll, og mer på nettverk, prosjekter og brukermedvirkning.

I dag snakker vi mye om informasjonsarkitektur. Også den er materiell, det vil si “treg”, begrensende og styrende. Databasenes strukturer og grensesnittenes utforming bestemmer hva som er praktisk mulig å gjøre.

Sartre bruker begrepet “det praktisk-trege handlingsfelt”: le champ pratico-inerte.

Bibliotek 2.0 reduserer tregheten.

Sommerfuglene erstatter siloene.

***

VEDLEGG

Fagbibliotekar 2.0

Fagbibliotekene (sier Jerry D. Campbell):

1. tilbyr læringsarenaer på høyt nivå
2. leverer virtuelle referansetjenester
3. underviser i informasjonsferdigheter
4. velger ut faglige ressurser
5. forvalter ressurslisenser
6. samler inn og digitaliserer lagret materiale
7. produserer metadata - også helt nye typer
8. drifter digitale dokumentbaser (institutional repositories)

Alle disse tjenestene har en viss tilknytning til bibliotekets tradisjonelle oppgaver. Det er imidlertid ingen selvfølge at bibliotekene skal “eie” dem.

Arbeidsoppgaver i fagbibliotek:

1. forvaltning av bibliografiske henvisninger innenfor faglige fellesskap / distributed citation management services for professional and research communities
2. automatisk oppdatering og vedlikehold av ontologier / automated ontology maintenance
3. gjenfinning med kontekstbaserte krysshenvisninger på tvers av medietyper / contextual cross-media referrals in search retrievals
4. databoring som støtter begrepskartlegging og dynamiske datasøk i forbindelse med forskningsprosjekter / data-mining to support dynamic research queries and concept mapping
5. RSS-baserte varslings- og publiseringstjenester / notification and publication services based on technologies such as rss+extensions

Kilde: Peter Brantleys brev til Tim O’Reilly på bloggen shimenawa 8. desember 2005.