M&M: notater fra TH

Undervisningen dag for dag

A. Rammene

Torsdag 8. november 10.30-12.15

Les: Andreassen, kap 1, 2, 4, 5,13, 14 

Ingeborg

 

Fredag 9. november 10.30-12.15

Mari Finess og det offentliges rolle

B. Fritidsmarkedet

Mandag 12 november 10.30-12.15

Et læringsmarked:  fag- og lærebøker, oppslagsbøker og annet læremateriell for elever og studenter.

Les: Andreassen  Kap 5, s. 181-201. Forelesningsnotat.

Tord (og Ingeborg)

 

Torsdag  15. november 10.30-12.15

Et sakprosamarked for voksne: Hobbybøker, biografier, historie, kokebøker og reiselitteratur

Les: Andreassen, kap. 6 s. 204-210. Forelesningsnotat.

Tord (og Ingeborg)

 

Fredag 16. november 10.30-12.15 NB! Forelesningen er i P50-G418

Et skjønnlitterært marked for voksne. Kretsløpsteori.  Forfatterne, laugene, tekstene, litteraturkritikken og lesingen.

Les: Andreassen, kap. 3 og 7

Ingeborg

C. Teori i praksis:
Litterære kretsløp og markeder


Mandag 19. november 10.30-12.15

Teoretisk introduksjon. Planlegging av gruppearbeidet torsdag 22. november.
Forelesningsnotat -  Arbeidsoppgaver (begge på bloggen Medier og Marked).

Tord


Torsdag  22. november 10.30-12.15.
Gruppearbeid i Læringssenteret med vandrende veiledning

Ingeborg og Tord


Fredag 23. november 10.30-12.15
Presentasjoner og diskusjoner

Tord og Ingeborg

D. Spesialiserte markeder

Mandag 26. november: 10.30-12.15

Fritidsmarkedet for barn og unge

Ingeborg

 

Torsdag  29. november 10.30-12.15
Et forsknings- og spesialistmarked - der ulike fag har ulike publiseringsprofiler

Tord og Ingeborg


E. Framtida

 

Fredag 30. november 10.30-12.15
Medier og marked etter 2010

Tord og Ingeborg


Bakgrunn til
Litterære kretsløp og markeder


Når en verden forandrer seg, mister den sin selvsagthet. De gamle strukturene vi tok for gitt, trer fram som det de alltid har vært: en av mange muligheter. Samtidig egges det til kamp. Teknologien lar seg ikke stoppe. Feltet settes i bevegelse.


Men den gamle forlagsbransjen, med tilhørende forfatterforeninger, ønsker å beholde de goder den har tilkjempet seg gjennom flere hundre år - helt siden Gutenberg oppfant svertekunsten.


Det går seg nok til etter hvert. Men jeg regner med at årene framover blir turbulente. I det litterære felt - og da mener jeg alle trykte medier - blir IKT den forstyrrende, formende, styrende teknologiske kraft.


Vi vet ennå ikke hvilke papirprodukter vi fortsatt vil holde fast ved. Det rusler fortsatt hester på gatene - og sommeren er full av seilbåter. Men hest og båt er fritidssysler for de spesielt interesserte. Hegemoniet i litteraturfeltet blir digitalt.


Fem kretsløp


Vi har et antall "klassiske markeder" (kretsløp) for ulike typer medier - typisk:


  1. Et skjønnlitterært voksenmarked - dominert av romaner, men med innslag av lyrikk og skuespill
  2. Et faglitterært fritidsmarked for voksne - jeg tenker altså på allmennheten, ikke spesialistene - med mye hobbybøker, biografier, historie og geografi (reiselitteratur)
  3. Et fritidsmarked for barn- og ungdom
  4. Et læringsmarked - lærebøker, oppslagsbøker (leksika) og annet læremateriell for elever og studenter
  5. Et forsknings- og spesialistmarked - der ulike fag har ulike publiseringsprofiler

Alle de fem kretsløpene påvirkes av digital teknologi. Men endringstakten er ulik. Digitale medier sprer seg raskest i kretsløp 5 og langsomst i kretsløp 1.

Hvis vi tenker bibliotek, er det klart at spesialbibliotekene konsentrerer seg om det femte kretsløpet; universitets- og høgskolebibliotekene om det fjerde og det femte, og folkebibliotekene om de tre første. Derfor opplever folkebibliotekene digitaliseringen som en relativt langsom prosess. Fagbibliotekene er i langt høyere grad under et akutt endringspress.

Alle kretsløpene kombinerer i noen grad skriftlig og muntlig kommunikasjon. Lyrikk blir fortsatt ofte formidlet muntlig (poetry slam). Forfattere i de tre første kretsløpene reiser rundt og leser fra sine bøker (Norsk forfattersentrum, Den kulturelle skolesekken). Samtaler med tilhørerne kan påvirke senere tekster. Forfatterintervjuer og debattprogrammer gir også de skriftlige tekstene en muntlig komponent.

I fjerde og femte kretsløp er imidlertid samspillet mellom muntlighet og skriftlighet langt sterkere.

Undervisning og læring er arbeidsprosesser der kombinasjonen av tekststudier, på den ene siden, og muntlig formidling, diskusjon og veiledning, på den andre, har stått sentralt helt siden antikken. Innføringen av IKT i læringsmiljøene innebærer i tillegg at nye tekster, skrevet av elever, studenter og deres lærere, i økende grad inngår i det fjerde kretsløpet. Læringsarbeidet får sterkere karakter av tekstproduksjon.

I det femte kretsløpet er det store forskjeller i publiseringsprofilen innenfor de ulike fagene (Burchardt). For å forstå betydningen av de ulike skriftlige kanalene - som f.eks. fagtidsskrifter, preprints, monografier, spesialiserte oppslagsverk og konferansepublikasjoner - må vi se på de typiske arbeidsformene innenfor det enkelte fag.