Statistikkutvikling


Kursmateriell for Bruk statistikken!
Tord Høivik
Høgskolen i Oslo, 2007


1. Produksjon og bruk

 

Termen bibliotekstatistikk betegner både et produkt og et produksjonssystem.


Produktet er tallene selv. Produktet består av de statistiske opplysningene ABM-utvikling og Statistisk sentralbyrå publiserer på bakgrunn av den årlige rapporteringen fra norske bibliotek.


Systemet er det sosiale og tekniske apparatet som er etablert for å ivareta registrering, databearbeiding, analyse (tolkning) og presentasjon av den statistiske informasjonen. Når SSB skal revidere bibliotekdelen av Kostra, og når ABM-utvikling skal revidere den generelle bibliotekstatistikken, så er det produksjonssystemet som skal utvikles og forbedres.


Men den årlige statistikken gir bare en del av den informasjonen bibliotekaktørene har behov for. I bred forstand består bibliotekstatistikk, som produkt, av all systematisk kvantitativ informasjon som er tilgjengelig om bibliotekfeltet.


Slike data samles inn av mange ulike aktører - inkludert SSB og ABM, og finnes i mange ulike publikasjoner og databaser. Den brede bibliotekstatistikken omfatter både løpende statistikk, som registreres hvert år eller oftere, og statistikk som samles gjentatte ganger, men med lengre mellomrom. Statistikken omfatter også engangsundersøkelser, i større eller mindre format, som blir foretatt av studenter, utredere, forskere, informasjonsbedrifter og offentlige organer.


Her er det altså ikke snakk om ett produksjonssystem, men om et "system av systemer".


Dagens situasjon, i Norge og internasjonalt, kan kort beskrives slik:

  1. vi har svært ujevn tilgang på data
  2. der det er lett å finne data, får vi svært detaljerte opplysninger - ofte til overmål
  3. på områder der det er krevende å innhente data, kan vi mangle grunnleggende informasjon
  4. foreliggende data presenteres i lite bearbeidet - og dermed lite brukervennlig form
  5. de statistiske kommentarene dreier seg hovedsaklig om tallene - i form av enkle tabellkommentarer, og ikke om de praktiske eller prinsippielle spørsmålene tallene skal belyse
  6. feltet er fragmentert: data fra ulike kilder og systemer blir i svært liten grad sammenholdt

Mangelen på helhet og integrasjon rundt faktiske forhold bidrar trolig til en bibliotekdebatt som lett blir tradisjonstung i stedet for undrende, spørrende og kunnskapsbasert.

Den styres sterkere av ideologier og verdier enn av empirisk kunnskap om feltet.

Vitenskapelig kunnskap er kritisk kunnskap. Det som ikke - i prinsipp - kan falsifiseres ved empiriske undersøkelser, kan ikke regnes som et forskningsresultat (Popper). Velment "synsing" kan ikke erstatte kritisk forskning.

Det er selvsagt ikke galt å legge fram "hva jeg (som erfaren bibliotekar) har opplevd og kommet fram til". De personlige og kollektive fortellingene har en viktig plass i helheten. Men de kan ikke erstatte systematiske studier og solide argumenter som tar statistikk og annen empiri på alvor.

Den offisielle statistikken styres av Statistisk sentralbyrå og ABM-utvikling. Styringsdokumentene og deres prinsipper er det ingen ting å si på. Direktoratet "har til hovudoppgåve å driva aktivt, strategisk utviklingsarbeid ... . ABM-utvikling skal setja institusjonane og sektorane betre i stand til å løysa faglege oppgåver og til å møta nye utfordringar i samfunnet". 


Både den smale og den brede bibliotekstatistikken er grunnleggende viktig for utviklingsarbeidet i biblioteksektoren. Kunnskapsbasert strategiarbeid forutsetter god tilgang på relevant empirisk informasjon om aktørene, tjenestene  og utviklingstrendene i feltet. Det er spesielt viktig at ikke bare innsatsfaktorene, men også faktisk bruk og oppnådde resultater blir fanget opp. Der noe nytt og viktig skjer, bør det også registreres. 


Men den informasjonen vi anstrenger oss for å registrere, må også brukes. Den statistiske produksjonen blir meningsløs hvis den ikke er koplet til en meningsfull bruk av statistikken. Statistikkproduksjon er kunnskapsproduksjon. Produksjonssystemet for statistikk er bare en del av et større system - nemlig systemet som genererer kunnskap om bibliotekfeltet som helhet.


2. Presentasjon og formidling


Vi kan ta utgangspunkt i C.P. Snows berømte essay (1959) om "de to kulturer" - den ene litterær og humanistisk, den andre teknologisk og vitenskapelig. Bibliotekmiljøet er sterkt preget av humanistiske verdier og forståelsesformer. Svært mange bibliotekarer har et fjernt forhold til modeller og resonnmenter som bygger på matematiske og statistiske begreper.


Som fag inntar statistikken en mellomposisjon. Den formidler, kan vi si, mellom matematikkens abstrakte modeller og konkrete, observerbare fenomener i natur og samfunn. Statistikkens rolle i naturfagene trenger vi ikke ta opp her. Bibliotekstatistikken handler om samfunnet. Det samfunnsstatistikken gjør, er å anvende relevante matematiske begreper (som populasjon, fordeling, median, sannsynlighetsutvalg) for å argumentere så presist som mulig rundt sosiale fenomener.


Skal bibliotekstatistikken komme til nytte, må den bli brukt. Skal den bli brukt, må den bli forstått.


De færreste er interessert i statistikk som et fascinerende kunnskapsområde i og for seg. Forståelsen, bruken og nytten utvikler seg først og fremst innenfor konkrete, praktiske situasjoner. Bruken av KOSTRA i budsjettsammenheng har ført til større interesse for valg og konstruksjon av indikatorer. På samme måte bør den generelle bibliotekstatistikken  - langt tettere enn i dag - koples til konkrete anvendelser og beslutningssituasjoner.


Dette innebærer at vi ser statistikken i lys av kunnskapsproduksjonen. Det er ikke nok at de statistiske indikatorene blir bedre. Det er bibliotekfeltets evne til å utnytte den forbedrede statistikken som bør styrkes. Det er - så si - bibliotekenes kvantitative diskurs som skal løftes. Erfaringene viser at denne oppgaven ikke (som helhet) kan overlates til miljøet utenfor ABM-utvikling.


Nasjonale organer kan bidra vesentlig ved å støtte kompetanseutvikling og ved å gå foran med gode eksempler. Det betyr bl.a. å legge vekt på  presentasjonsdesign i form av oversiktlige tabeller og gode grafiske presentasjoner, på lett tilgjengelig nettpublisering, på sammenstilling av data fra flere relevante kilder (ABM, SSB, DBH, Frida, ...) og på korte faglige analyser av interessante fenomener og trender.


Alt dette burde passe godt med prinsippene for statlig informasjonspolitikk, som ABM-utvikling bygger på:



Staten sier også at det som i en gitt livssituasjon er relevant informasjon, bør fås samlet. Det må være lov å si at dette også bør gjelde bibliotekaren i en gitt arbeidssituasjon. Det er ikke mottakerne som skal ha bryet med å hente ut og kombinere data fra en rekke ulike statistiske systemer. Det er statens oppgave, som tjenesteyter, å legge dette til rette for bibliotekene.

Det vil sikkert ta noen år å gjøre statistikken så brukertilpasset som jeg her har antydet. Det viktigste er vel at veiskiltet er satt opp og at verktøyene - i form av IKT - er klare til bruk.

 

3. En langsiktig utviklingsstrategi

 

Statistikkutvikling er en komponent i den stadige forbedringen, kvalitativ og kvantitativ, som foregår innenfor norsk kunnskapsproduksjon. Tidligere har det vært vanlig å revidere statistiske systemer med lange mellomrom - fra ett trappetrinn til det neste. Dette var tilstrekkelig i den jevne vekstperioden etter annen verdenskrig.

I data-alderen og kunnskapssamfunnet er det mere brukervennlig å satse på løpende videreutvikling: slake ramper heller enn tunge trapper på veien oppover. Brukerne kan med fordel trekkes dypere inn i de løpende forbedringsprosessene, slik Aleph, Bibliofil, Mikromarc og andre systemleverandører har erkjent. Når det gjelder aggregert statistikk, er det jo SSB og ABM-utvikling som er bibliotek-Norges systemleverandører.

Stadig flere miljøer ser at de digitale systemene gir helt nye muligheter for kunnskapsbasert virksomhet. Data genereres kontinuerlig i langt større mengder enn det vi intellektuelt er i stand til å bearbeide. Datavarehus og databoring (data mining) er uttrykk som brukes mye i næringslivet. Og det vil i praksis svært ofte dreie seg om statistiske data. Også bibliotekene kan ha nytte av en mer kreativ holdning til datakilder og bruksområder.

Statistikk gir kunnskap. Web 2.0 gir grunnlag for en mer åpen og mer nettverksorientert kunnskapsproduksjon. Dette perspektivet bør ABM-utvikling ha med seg når revisjonsarbeidet starter.

Jeg tar ABM-utviklings prinsipper på alvor - som betyr at den reviderte statistikken skal setja institusjonane og sektorane betre i stand til å løysa faglege oppgåver. For å gi revisjonsarbeidet en meningsfull retning, må de aktuelle oppgavene konkretiseres. Dette har jeg forsøkt å gjøre i de andre kapitlene i dette kursheftet.

Dagens statistikksystemer er nokså monolittiske. Selv de offentlige statistikkleverandørene, som i prinsipp eies av landets borgere, har nok en tendens til å oppfatte systemene og dataene som sin eiendom. De deler langt på sine data med verden - men beholder et fast grep om den grunnleggende styringen.

Det er heller ingen selvfølge at brukerne og det brede publikum skal delta som partnere i utformingen av systemene. Både Statistisk sentralbyrå og ABM-utvikling framstår ofte som noe tilknappede forvaltere - heller enn som kunde- og brukerbevisste leverandører.

Men organisasjonskulturer varer ikke evig. Forvaltningskulturen er en arv fra industrisamfunnets produksjonssystem. I kunnskapssamfunnet må også statistikkprodusentene åpne sine systemer og styringsmekanismer. Digital teknologi gjør det naturlig - dvs. mer effektivt - å produsere i nettverk. Staten - det vil si Oss - vil få mer igjen for investeringene i SSB og ABMU dersom arbeidsformene blir mer åpne.

Alle data som borgerne har finansiert, bør de - som en selvfølge - ha gratis adgang til. Alle systemer som samler inn data på våre vegne, bør - som en selvfølge - bygge på aktiv brukermedvirkning. Det er i samspillet med brukerne at de utvikler den relevansen og den kvaliteten de trenger for å overleve på lengre sikt.