Vi vet omtrent hvor mange som besøker biblioteket - men ikke hva de gjør der. Hensikten med denne metoden er å kartlegge hvordan de besøkende faktisk bruker bibliotekets tilbud og tjenester
- inne i bibliotekets egne lokaler.
Bloggposten Trafikktelling 2007 gjengir resultatene fra en slik undersøkelse ved biblioteket på Lillehammer våren 2006.
For å studere bruk, må vi sette opp en liste over relevante og observerbare
aktiviteter. Det vil være en fordel om disse kategoriene er omtrent de
samme fra ett bibliotek til et annet. Resultatene blir mer interessante
hvis de kan sammenliknes.
Et forslag kan være:
Alle som arbeider i bibliotek, vet at aktivitetsnivået har sine regelmessigheter eller sykluser. Nivået varierer i løpet av dagen, i løpet av uka og i løpet av året. På toppen av dette kommer mer tilfeldige variasjoner, f.eks. i forbindelse med været, med spesielle begivenheter og med de bevegelige høytidene (påske, pinse).
Det vi observerer i denne undersøkelsen er ikke den enkelte bruker, men de ulike aktivitetene som foregår på biblioteket.
Vi observerer ikke alt som foregår på kontinuerlig basis. Opplegget bygger på et utvalg av tidspunkter. Vi må sørge for at dette utvalget er representativt. Observasjonene bør derfor spres jevnt over hele dagen, og observasjonsdagene bør fordeles over flere uker.
Dette kan gjøres på mange måter. Det viktige er å unngå en kopling mellom aktivitetsnivået og selve observasjonene. Hvis vi bare observerer når vi har god tid - og det er stille på biblioteket - vil resultatene åpenbart bli misvisende.
Et greit tidsskjema kan f.eks. være:
Hvis biblioteket også sørger for å registrere utlånet (fordelt på barn og voksne) og (fremfor alt) antall besøk på hver enkelt av disse telledagene, blir det lettere å vurdere bibliotekbruken som helhet.
Gulvplanen er et hjelpemiddel for observatøren. Lag en oversiktlig skisse der hele publikumsarealet er delt inn i naturlige soner: skrankeområde, hyller, sittegruppe, PC-område, lekeareal, trapper og andre gjennomgangsarealer, osv.
Tegn opp en rute gjennom arealet. Sørg for at alle soner - også åpne arealer og "fartsårer" - blir dekket. Rutene må legges slik at det er lett å observere.
Selve tellingen skal gjøres mest mulig mekanisk. Ikke registrer spennende aktiviteter i neste sone før du faktisk er kommet dit. Lat som du er en robot - ikke et engasjert menneske. Da blir tallene mer nøyaktige.
Hvert skjema kan lages som en tabell med to akser: sone og aktivitet. Den ene aksen omfatter de ulike sonene biblioteket har delt arealet inn i (se gulvplan). Den andre omfatter alle de ulike aktivitetene biblioteket ønsker å registrere (se Observasjonsskjema )
Selve registreringen kan skje
Dato og tidspunkt for tellingen må tas med. Dette er essensielle opplysninger. Observatøren kan gjerne føye til kommentarer. Du kan også bruke baksiden av skjemaet til å kommentere hvis plassen foran blir for knapp.
Biblioteket bør (i samråd med staben) utarbeide noen enkle skriftlige retningslinjer for arbeidet, slik at data blir samlet inn på samme måte av ulike personer. Jeg foreslår noen punkter - som sikkert må utbygges og tilpasses lokale forhold:
Når dataene er samlet inn, skal de samordnes, leses og tolkes. Selv om vi vet mye på forhånd, ut fra erfaring og intuisjon, vil systematisk datainnsamling vanligvis gi ny informasjon i tillegg. Noen antagelser blir bekreftet, andre avkreftet - og vi oppdager gjerne ting vi ikke har tenkt på tidligere. Materialet kan gjerne analyseres slik
Fordeling på aktiviteter
Besøkstimer og belegg
La oss i tillegg innføre begrepet besøkstimer. Besøkstimene måler i hvilke grad bibliotekrommet blir benyttet. Hvis en person oppholder seg en time på biblioteket, utgjør dette en besøkstime. Hvis person A er innom i tjue og person B i førti minutter, gir dette også en besøkstime til sammen.
Hvis vi observerer en gang i timen, vil det totale antall observasjoner (=AOBS) være (nokså nøyaktig) lik antall besøkstimer gjennom to uker.
Biblioteket holder åpent et visst antall timer pr. uke (= UTIM). Da vil det gjennomsnittlige antall brukere inne på biblioteket være = AOBS/UTIM.
Dette er en størrelse som kan minne om belegget på et hotell eller en flyrute. Men siden biblioteket ikke har et fast antall plasser, kan vi ikke beregne en beleggsprosent. Overbelastning på norske bibliotek skyldes først og fremst personalmangel - og kommer til uttrykk ved køer og press på skrankene.
Gjennomsnittlig oppholdstid
Hvis vi også har målt det totale antall besøk (= ABES) på observasjonsdagene, kan vi beregne brukernes gjennomsnittlige oppholdstid inne på biblioteket = AOBS/ABES.
Nye indikatorer
Alle disse størrelsene
er nyttige for å dokumentere, vurdere og planlegge bibliotekets tjenester.
Ressurser