Seminar: Digitalisering og ABM-samsøk i Trøndelag

 

Sted: IKA-Trøndelag, Dora, Møterom: 402

Tid: mandag 9. juni fra kl 08.30 – 12.30

Referent: Kristin Mandt Heim

 

 

 

• Gunnar Urtegaard forteller om utviklingen innen ABM-digitalisering i Sogn og Fjordane. Digitaliseringsprosjektet her foregikk over tre år, og var finansiert med 2,9 millioner. Det er fire hovedelementer som er grunnleggende for prosessen, de er

 

 

• Infrastruktur (som bredbånd, databaser, langtidslagring og kompetanse)

 

 

• Innhold (kataloger, digitaliserte samlinger)

 

 

• Tjenester (kulturnett, kart osv)

 

 

• Brukere og brukergrupper

 

Prosjektet var delt inn i 14 arbeidspakker, som alle var tett knyttet til hverandre. Blant annet gikk de ut på å etablere en felles teknologisk infrastruktur for ABM-sektoren i fylket, og etablere et nytt kulturnett og nye nettbaserte tjenester fra museene. De startet med å gripe fatt i museene, som var de ABM-institusjonene som var kommet kortest i å bruke digital formidling i sin virksomhet. De hadde et tett samarbeid med skoleverket og næringslivet gjennom hele prosessen, og har også satset på å spre erfaringer fra arbeidet gjennom produksjon av rapporter. Et spor etter en historisk hendelse er spredd i de forskjellige ABM-institusjonene, men de kan samles igjen ved hjelp av teknologi. Den digitale infrastrukturen er den grunnleggende forutsetningen for dette, deretter kommer produksjon av digitalt innhold, og til slutt distribusjon. Målet er at ABM skal ha et bredt tilbud på nett som inkluderer: Arkivmateriale, litteratur, gjenstander, foto, stedsnavn, musikk, kulturnett, kartløsninger og nettutstillinger. I Sogn og Fjordane har man også tilbudt mp3-guiding på museer, noe man hadde gode erfaringer med, da folk oppholdt seg lenger i museet. Man har også utarbeidet artikler om objekter fra gjenstandsbasene som kommer opp når man søker på en gjenstand, og en felles base for lyd og bilde slik at intervjuer kobles til fotografier via en link. Gårder og støler er kartlagt, og kulturminner kobles digitalt til reiselivstjenester og transport. Hovedtanken er at informasjon veves sammen via digital teknologi. Det siste man forsøkte seg på var samsøkbiten, hvor man etablerte et eget søkergrensesnitt der man kan velge geografisk område og type søk (foto, lyd, gjenstand osv). Urtegaard påpeker at man bør fjerne seg fra den "smakebitkulturen" som i dag dominerer museenes nettsatsinger, og i stedet legge hele samlinger ut på nett. Han avsluttet med et ønske om at Norge i 2014 bør være ledende på nasjonale fellessøk i Europa.

 

 

• Frode Pettersen forteller om Fellessøk Trøndelag, som er et felles søk i alle bibliotekene i begge fylkene. Det baserer seg på søkeprotokollen Z39.50 som er en internasjonal standard, og er å finne på http://trondelag.samsok.no. Man har et brukerfokus på tjenesten, og man kan velge hvilke kilder man ønsker å søke i. Når man har logget inn og reservert boka vil man motta en sms når den er klar for avhenting. Gjennom Norgeslånet kan man få nasjonale lånekort som gjør at man kan låne bøker overalt i landet, og man skal også kunne levere boka overalt. Utfordringene fremover i utviklingen av Fellessøk Trøndelag er knyttet til gjenfinning og søkerkriterier.
  

 

 

 

• Odd Sletten informerer om arbeidet med Trøndelagsbasen. Arbeidet med denne basen startet i 2001 og målet er å få alle museer i Nord og Sør-Trøndelag inn i Primus nett. Dette gjør at man kan utvikle et samsøk, og at museene kan se hverandres samlinger. Det er tre pilotmuseer i prosjektet: Nord-Trøndelag Fylkesgalleri, Sverresborg Folkemuseum og Rørosmuseet. Det foregår nå en fase med implementering av flere museer. Hovedutfordringene videre er å overføre prosjektet til en fast struktur og organisering, samtidig som det er en stadig utfordring at det er svært lite museumsmateriale som er registrert elektronisk i Trøndelag.
  

 

 

 

• Bjørn Tore Nyland orienterer om www.trondheimsbilder.no. Denne webportalen åpnet i 2002, og har blitt svært populær. Den er finansiert gjennom tilskudd fra ABM-utvikling og Kulturnett, og samarbeider med Trondheim Byarkiv, Sverresborg, Universitetsbiblioteket og Trondheim Folkebibliotek. Dermed kan den kalles et ekste ABM-prosjekt. Den tar utgangspunkt i de tre bildebasene Bibliofil, Primus og Bibsys, og har til sammen ca 50 000 digitaliserte bilder. På www.tfb.no/bildeprosjekt kan man se en teknisk skisse av sidens oppbygning. Problemstillinger som knytter seg til driften av nettsiden går blant annet på at de tre bildebasene benytter seg av forskjellig nomenklatur. Det kan også være problematisk med en søkefunksjon på en så stor bildebase fordi det kan bidra til å kamuflere innholdet i basen fordi folk ikke vet hva de skal søke etter. Derfor har man forsøkt å utvikle andre innfallsvinkler til basen, som at man kan søke via kart/geografi, på alfabetiske lister over emneord osv. Et mål videre hadde vært å knytte en fjerde bildebase med brukernes egne bilder til nettsiden.
  

 

 

 

• Dino Makridis forteller om arbeidet med digitaliseringen av Schrøder-samlingen på Sverresborg. Dette prosjektet foregikk fra 2005 til 2007 og var finansiert av Kulturrådet og Fotograf Schrøders Stiftelse. Et stort arbeid har blitt nedlagt for samlingen var sterkt preget av fuktskader, men til nå er ca 600 000 negativer digitalisert. Man valgte å benytte avfotografering som teknikk ved registreringen, og bildene lagres på server med speiling. Samlingen har blitt tilgjengeliggjort på museet gjennom tre utstillinger, og det er også utgitt tre bøker (den siste kommer i oktober) om samlingen.
  

 

 

 

• Geir Grønnesby informerer om digitalisering av samlingen på universitetsmuseene som har foregått siden midten av 90-tallet. Arbeidet har blant annet hatt framdrift gjennom Dokumentasjonsprosjektet.og Museumsprosjektet, og disse har senere dannet grunnlaget for Musit (http://musit.uio.no/). Musit er et samarbeid mellom universitetsmuseene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim om utvikling av og tilgang til museenes digitaliserte samlinger. NTNU støttet Musit med 2,5 mill. i 2008. Det som digitaliseres er topografisk arkiv, gjenstandsbase, magasinbase og Ormen Lange. Nylig utkom Stortingsmelding nr 15 "Tingenes tale" om universitetsmuseene, og her understrekes det blant annet at det er viktig at de dataene som finnes må tilrettelegges for almenheten.
  

 

 

 

• Ståle Prestøy deler erfaringer fra digitalisering i arkivsektoren. Samsøk er i hovedsak en standardisering av informasjon. Man opererer med forskjellige databaseplattformer som innebærer at informasjonen er forskjellig strukturert, dermed må den standardiseres og harmoniseres. Utfordringen i dag er at et samsøk må ha en tilstrekkelig stor informasjonsbase, og det vil antagelig gå et par år før man har et solid fundament å gå ut fra. I tillegg må man forsøke å utvikle en levende tjeneste gjennom å fokusere på brukeren. Dette kan blant annet gjøres gjennom at bruker får mulighet til å tagge og kommentere og dermed gi innholdet betydning. Det er ønskelig med en tjeneste hvor brukeren kan opprette kontoer og lagre aktiviteter.

 

 

 

 

• Gro Anita Mortensen orienterer om www.kildenett.no. Denne siden har vært oppe siden 2006 og har fått inn 12 000 artikler og tekster gjennom forskjellige informasjonsleverandører. Målet er å være en digital læringsressurs som ved å sette innholdet inn i en kontekst tilbyr noe mer enn for eksempel Google. Man kan søke på tvers av institusjoner, og organisere søket etter type materiale som artikler, oppgaver, statistikk, temaer osv. Mye av innholdet er også kodet til kart, og man kan velge tidslinje som en måte å nærme seg informasjonen på. Siden vil være framtidsrettet gjennom semantisk teknologi som knytter informasjon sammen. Teknologien bør også ta høyde for at innholdet suppleres med privat materiale, og slik understøtte remixingsprosesser.

 

 

 

• Siri Unsgård og Camilla Meyer informerer om tjenestene til Kulturnett Trøndelag (http://trondelag.kulturnett.no/). Her kan man finne kulturaktiviteter og aktører fra begge fylkene. Sidene inneholder blant annet en institusjonsguide, en temaguide, et kunstnerregister og kulturkalenderen, hvor man kan legge inn aktuelle arrangementer. Spesielt for trøndelagsavdelingen av kulturnett er at de også har en egen seksjon hvor de presenterer "kreative typer", mennesker som virker kreativt i trøndelagsfylkene.

 

 

 

• Gruppearbeid:
  Seminardeltakerne dannet tre grupper som diskuterte temaer rundt hvorvidt det er behov for et ABM-samsøk i Trøndelag, og hvordan dette eventuelt kan gjøres best mulig. De tre gruppene hadde svært like svar, som kan oppsummeres slik:

 

 

• Det er behov for et ABM- samsøk i trøndelagsfylkene, men om det skal etableres et nasjonalt samsøk vil det mest hensiktsmessige være å knytte et fylkessøk opp til dette, samtidig som det bør være mulighet for å sette regionalt preg på det. Det bør på forhånd gjøres undersøkelser blant eventuelle brukere for å kartlegge deres behov.

 

 

• Suksesskriterier kan være at portalen primært fokuserer på innhold, og at den tilbyr andre søkefunksjoner enn kun søkefelt. Man bør skape mange innganger til informasjonen som er tilgjengelig for å gjøre det mer spennende for publikum. Det bør etableres standarder for gjenfinning, og det må settes av større ressurser til digitalisering. Portalen bør etterstrebe å sette ting inn i kontekst ved å linke til annen relevant informasjon, og tilpasning til brukermedvirkning bør også være en forutsetning.