Referat fra nettverkssamling for MIK-lærere i VeTeBu

 

28. januar 2008.

 

Tilstede:

Kongsberg vgs:

Jan-Arve Overland                      jao@nettpedagogen.no

Torgeir Brandal                           torgeir.brandal@skole.bfk.no

 

Porsgrunn vgs:                              
Gyri Grønmark                           gyri.gronmark@t-fk.no
Lene Dahl Kullvik                         lene.kullvik@t-fk.no

Skien vgs:
Knut Inge Skifjeld                       skien.vgs@t-fk.no

 

Ringerike vgs:

Inger Helen Wien                        inger-helen.wien@skole.bfk.no

Jan Karlengen                            jan.karlengen@skole.bfk.no

 

Drammen vgs:

Ingalill Høstmælingen                  ingalill.hostmelingen@skole.bfk.no

 

Thor Heyerdahl vgs:
Per Hotvedt                               per.hotvedt@vfk.no

 

Eiker vgs:

Klaus Lågøyr                              klaus.lagoyr@skole.bfk.no

Sandefjord vgs:

Trond Heum                               trondhe@vfk.no               

Anne Kathrine Kaalsaas Dahl         kathrined@vfk.no    

 

Røyken vgs:

Kjartan Røiseland                        kjartan.roiseland@skole.bfk.no

Ikke tilstede:

Greveskogen vgs:

Sabine Skarstad                         sabines@vfk.no

Leslie Olsen                                leslieo@vfk.no

Irene Brandvold                          ireneb@vfk.no

Horten vgs:

Arne Johansen                            arnej@vfk.no

Porsgrunn vgs:                              

Kari Køhler                                kari.kohler@t-fk.no
Torgeir Berstad                          Torgeir.Berstad@telemark-f.kommune.no

 

1. Åpning

        Under åpningen tok vi en rask presentasjonsrunde.

1. erfaringsutveksling så langt med faget dette første skoleåret
1. 5 grupper med 3 i hver

                                                              i.      Torgeir, Gyri,Klaus, Kjartan

                                                             ii.      JaO, Lene og Per

                                                           iii.      Knut Inge, Inger Helen og Trond

                                                          iv.      Jan, Ingalill og Anne Kathrine

                                                           

2. Hvilke læringsressurser bruker vi?
3. Faget består av 3 hovedområder

                                                              i.      Medieutvikling

                                                             ii.      Uttrykksformer

                                                           iii.      Medium, individ og samfunn

1.      Hvordan har vi valgt å undervise i disse emnene?

2.      Hvordan har dere valgt å la elevene utforme ulike medieprodukt?

4. Hva har vi gjort i forhold til de grunnleggende ferdighetene?
5. Rom for annet
6. Plenum
1. ikke fornøyd med Mediemøter
2. mye prat
3. bra struktur - begreper
4. dårlige oppgaver
5. godt utgangspunkt for å lage en årsplan
6. bok 2 er dårlig
7. veldig teoretisert og mediefaglig
8. ikke tilpasset læreplanens endelige form
9. problem med bare ett læreverk
10. ta livet av elevene ved lærebokorientert undervisning
11. produksjon er viktig
12. teoretiske kompetansemål - praktisk tilnærming
13. frir til elevene
14. den praktiske tilnærmingen
1. et praktisk aspekt til eksamen i modul 2 - sentralgitt skriftlig
2. den mediepedagogiske tilnærmingen
3. utnytte elevenes medieerfaring
4. reelle kanaler - åpne
15. årsplan
    
2. læreplan og eksamen
1. Hva er det generelle inntrykket av læreplanen?

                                                              i.      Svake og sterke sider?

2. Hvordan har dere operasjonalisert læreplanen?

                                                              i.      Grunnleggende ferdigheter

                                                             ii.      Kompetansemål

                                                           iii.      Læringsmål – hva elevene skal lære

                                                          iv.      Hvilke kompetansemål skal bygge opp om de ulike grunnleggende ferdigheter?

                                                            v.      Hva skal elevene lære under hvert kompetansemål?

            Røyken: fire prosjekter - som kompetansemålene knyttes opp mot

•             journalistikk
• påvirkning
• informasjon
• medier i samfunnet

            Thor Heyerdahl:

•                 prosjektorientert
• IKT-rettet - tekst
• 
  

3. Hva bør vi i nettverket gripe fatt i?
1. Petter Kongsgården - HiT - inviteres til neste samling?
2. Få det ned på det konkrete
   
4. Eksamen

                                                              i.      Elevane kan trekkjast ut til munnleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

1.      hva foregår i eksamensnemda? – Trond Heum

• muntlig
• den samme som praktisk-muntlig eksamen?
• man står friere i modul 1
  
• skriftlig
• digitale eksamener i alle skriftlige programfag
• en forberedelsesdag - 24 timer
• alle hjelpemidler uten Internett
• ha tilgang til elevmapper
• digital læringsbok
• tilpasses en mal lik de andre samfunnsfaga
• tre deloppgaver
• to på det laveste nivå
• praktisk
  
• praktisk - muntlig - videreføre den gamle
  

Trond viste et konkret eksempel i forhold til skriftlig sentralgitt eksamen i modul 2.
Det hadde vært fint om han la ut dette eksempelet i på MIK-nettverkets nettsted.
På den måten kan vi diskutere dette videre.

 

 

4. vurdering
1. Underveisvurdering

                                                              i.      Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (også terminkarakter) har på samme måte som underveisvurdering uten karakter som formål å fremme læring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer underveis i opplæringen skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet (§§ 3-7, 4-7).

                                                             ii.      Underveis- og sluttvurdering har ulike formål (§§ 3-3, 4-4):
Formålet med underveisvurdering (med eller uten karakter) er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Forskriften understreker underveisvurderingens betydning for læring. For å nå kompetansemålene må elevene få tilbakemelding om hva de mestrer og hva som skal til for å bli bedre i faget.

                                                           iii.      Spørsmål:

1.      hvordan gir vi underveisvurdering?

•         bruke læringsplattform - ITSL i Buskerud og Vestfold - classfronter i Telemark
• mappevurdering?
  

2.      hvordan gir vi tilbakemeldinger på mestring og hva som skal til for å bli bedre i faget?

3.      hva må elevene mestre innen de ulike kompetansemålene for å bli vurdert til

a.      under middels mestring

b.      middels mestring

c.      over middels mestring

4.      bør vi sette opp noen standarder her i fellesskap?

• sette opp et sett med vurderingskriterier i faget
• vurderingen henger sammen med læringsmålene
• 
  

2. Sluttvurdering

                                                              i.      Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter (§ 5-1)

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

1.      hvordan gjør vi det?

•     eksamenslik prøve
• hvilke kompetansemål bør være med?
• hvordan vil eksamen være vg2?
• praktisk rettet
• 48 timer forberedelse
• kan få et emne
• naturlig at det lages et medieprodukt
• en sammensatt tekst - skal være med i vurderingen
• komme opp med et eksempel - Skien vgs.
• bør omfatte minst to av hovedområdene
• uttrykksformer og medium, individ og samfunn
• hva med mappeeksamen?
  

2.      bør de ulike kompetansemålene vektlegges?

3.       

5. digital kompetanse
1. Anbefalt bok: Digital kompetanse i skolen – en innføring av Ola Erstad. Univ.forlaget 2005. ISBN: 978-82-15-00196-8
2. ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”.

                                                              i.      Hvilke ferdigheter bør vi vektlegge i MIK?

•     informasjonsferdigheter
• verktøyferdigheter
• søkeverktøy
• presentasjonsverktøy
• power point
  
• videoredigering
• movie maker
  
• lydredigering
• audacity
• se artikkel: http://www.lmu.no/default.asp?uid=456&CID=446
  
• bilderedigering
• gimp, picasa, photoshop elements etc.
• kunne formidle et budskap gjennom ulike kanaler tilpasset målgruppa
  

                                                             ii.      Hvilke kunnskaper bør vi vektlegge i MIK?

• hvordan nettet er bygd opp
• drivkreftene bak de teknologiske endringene-mediene
• de kommersielle kreftene
  

                                                           iii.      Hvilke holdninger bør vi vektlegge i MIK?

• kunne skille mellom private og offentlige rom
• opphavsrett, personvern etc.
• dubestemmer.no
  

                                                          iv.      Hva er det elevene trenger av mestring i MIK?

3. Komponenter

                                                              i.      Grunnleggende ferdigheter – hvilke?

                                                             ii.      Laste ned – hvordan?

                                                           iii.      Søke – hvilke søkeferdigheter?

                                                          iv.      Navigere – hvilke læringsstrategier?

                                                            v.      Klassifisere – hvordan organisere informasjonen?

                                                          vi.      Integrere – hvordan sammenligne og sammenstille informasjon?

                                                         vii.      Evaluere – hvordan lære elevene kildekritikk?

                                                       viii.      Kommunisere – gjennom hvilke kanaler og hvorfor?

                                                          ix.      Samarbeide – hvordan utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltagelse i nettverk?

                                                            x.      Skape/kreere – hva, hvordan og hvorfor?

4. Ola Erstad sier følgende:

                                                              i.      ”Et aspekt ved digital kompetanse i skolen er betydningen av medier og teknologi som eget kunnskapsfelt. Elevene må få kunnskap om mediene og medieutviklingen. …For barn og unge er mediene en del av deres hverdag, og noe de har et nært forhold til. Men i mindre grad har de innsikt som gjør dem i stand til å reflektere over medienes rolle i samfunnet.”

                                                             ii.      Hovedkomponenter:

1.      Teknologihistorie

2.      Medier og makt

3.      Medienes form

4.      Medienes innhold

5.      Medienes sjangere

6.      Bruken av medier

5. Konklusjon

                                                              i.      MIK-faget er et godt utgangspunkt for å gi elevene digital kompetanse = mediekompetanse.

6. veien videre

Vi på Kongsberg vgs. bruker ikke lærebok dette skoleåret. I stedet er vi i ferd med å utvikle en digital læringsressurs som wiki for elevene.
Wiki:   https://kovsmedia.wikispaces.com/

Brukernavn:  kovsmedia

Passord:       kovsmedia

 

Hva kan en slik digital læringsressurs brukes til?

Er det aktuelt for flere å bli med i utviklingen av innhold her?

Det var enighet om at dette bør vi se nærmere på. Alle i nettverket er velkommen til å bidra og se på strukturen.

 

Å bruke web 2.0 – verktøy gjør det mulig for oss å etablere et sosialt faglig nettverk på nettet for deling av erfaringer og tips m.m. Vi har etablert en testversjon ved hjelp av et verktøy som heter Ning.

Miknett:        http://miknett.ning.com/

 

Er et slikt faglig nettsted noe vi har bruk for framover?

Ja, det har et potensiale, men det kan vi ikke avdekke før vi har brukt det og testet det ut.

Alle inviterte står fritt til å invitere andre MIK-lærere dere kjenner. Også utover egen region.

 

Framtidige nettverkssamlinger:

Skal vi ha jevnlige samlinger? I tilfelle – hvor ofte?

Her ble vi enige om at vi bør ha en samling til denne våren. Stafettpinnen går videre til Vestfold og Per Hotvedt

Vi har støtte i alle de tre fylkene for dette arbeidet framover og med midler. Jeg ber Kristine Novak ved fylkesutdanningskontoret om å koordinere dette mellom fylkene.

Hva skal vi fylle disse samlingene med av innhold?

Følge opp en del av de tingene som kom opp og invitere Petter Kongsgården når det gjelder læreplananalyse m.m.

Annet?

 

 

JaO