Utdrag ved TH

Vekt på forskning

Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering

Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR. Versjon: 12. november 2004

 

Tabell 1. Grupper av publiseringsmønstre.


Gruppe A

Gruppe B

Gruppe C

Astronomi og astrofysikk

Bedriftsøkonomi, finans, ledelse

Antropologi og etnologi

Biologiske fag

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Arbeidsforskning

Ernæringsvitenskap

Informatikk

Arkeologi

Farmakologi og toksikologi

Matematikk

Arkitektur

Fiskerifag

Medier og kommunikasjon

Filosofi

Kjemi

Samfunnsøkonomi

Klassisk

Fysikk

Sosialt arbeid

Geografi, demografi og regional utvikling

Geofag

Statistikk

Historie

Idrettsforskning

Teknologi

Humanistisk medieforskning

Landbruksfag

 

Kriminologi

Materialvitenskap

 

Kunsthistorie

Medisinske fag

 

Lingvistikk

Miljøforskning

 

Litteraturforskning

Næringsmiddelteknologi

 

Musikkvitenskap

Odontologi og oralbiologi

 

Pedagogikk

Psykologi

 

Rettsvitenskap

Rusmiddelforskning

 

Sosiologi

Sykepleievitenskap

 

Statsvitenskap

Tverrfaglig naturvitenskap

 

Teatervitenskap

Veterinærmedisin

 

Teologi og religionsvitenskap

 

 

Tverrfaglig humanistisk forskning

 

 

Tverrfaglig samfunnsforskning

 

Fagbetegnelsene i tabellen gir en indikasjon på hvilke fag som er i hvilke grupper. Alle fag, spesialiteter eller tverrfaglige forskningsfelt, også de som ikke er nevnt, kan tilordnes en av gruppene.


Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) ga i brev av 7. november 2003 Universitets- og høgskolerådet (UHR) i oppdrag å koordinere arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre. … Hensikten er å få en mer resultatorientert finansiering av forskning. Siktemålet med prosjektet har derfor vært:

 

·        å bidra til et enhetlig system for fullstendig dokumentasjon av vitenskapelig publisering ved universitetene og høgskolene

·        for dermed å legge grunnlaget for at sammenlignbar statistikk for vitenskapelig publisering kan rapporteres årlig til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

·        slik at departementet kan utarbeide en modell for å benytte statistikk for vitenskapelig publisering i den resultatbaserte delen av forskningskomponenten i budsjettene til institusjonene.

 

Datagrunnlaget … skal … kunne utnyttes fleksibelt i flere rapportsammenhenger. Dessuten skal statistikken … kunne brukes til både lokal og nasjonal styringsinformasjon.

 

Gjennom snart ti år har en rekke utvalg avgitt detaljerte innstillinger om forskningsdata i DBH uten at planene har vært realisert. Dette har delvis sammenheng med at de lokale dokumentasjonssystemene ikke har vist seg å kunne gi fullstendige, sammenlignbare og troverdige data for vitenskapelig publisering.

 

Det har lenge vært enighet om behovet for bedre forskningsdokumentasjon. Parallelt med dette har institusjonene uttrykt et ønske overfor departementet om at den resultatbaserte delen av forskningskomponenten i budsjettene i større grad skulle gjenspeile forskningsresultater og ikke bare innsatsfaktorer.

 

Behovet for dette ble særlig klart etter innføringen av en delvis resultatbasert finansiering basert på utdanningsstatistikk. Det oppstod dermed en mulig ubalanse i forhold til fokus på og prioritering av forskning og formidling ved institusjonene. Men en forandring av finansieringssystemet for forskningen var ikke mulig uten bedre forskningsdokumentasjon.

 

Begrepet autoritetsregistre er i innstillingen fra UHR brukt om muligheten for å standardisere informasjonselementene i institusjonenes referanser til egne publikasjoner. Slik standardisering kan gjøre det lettere å ta ut rapporter i ulike sammenhenger og å lage sammenlignbar statistikk.

 

Begrepet bibliografiske datakilder er i utredningen fra NIFU brukt om informasjonskilder i bibliotekene som har de samme referansene til vitenskapelige publikasjoner som det er aktuelt å registrere i institusjonenes dokumentasjonssystemer.

 

Bruk av bibliografiske datakilder gir en verifisering av referansene som gis i lokal dokumentasjon. De kan også forenkle registreringen og gjøre den mindre avhengig av at enhver ansatt registrerer alle sine publikasjoner.

Departementet arbeider i samråd med universitets- og høgskolesektoren, så vel som med relevante fagmiljø innanfor bibliotek og informasjons- og datahandtering.

Departementet har bede Universitets- og høgskolerådet utvikle nødvendige autoritetsregistre for rapportering av vitskapleg publisering.

Vidare har Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) sett på korleis ein kan bruke bibliografiske referansar til publikasjonar som datagrunnlag i eit slik system.

Målet er at institusjonane rapporterer standardiserte data av høg kvalitet som er samanliknbare mellom institusjonar, og at institusjonane får tilbod om å bruke bibliografiske data i sin rapportering til erstatning for den manuelle eigenrapporteringa.

Systemet må vere relativt enkelt og gjennomskueleg og ikkje påføre vesentlege administrative byrdar.

Arbeidet har fra starten av vært forankret i UHRs forskningsutvalg, som har godkjent prosjektbeskrivelsen, oppnevnt medlemmer til utvalgene og fått informasjon om arbeidet underveis.

 

For å utføre arbeidet ble det oppnevnt to utvalg, et faglig utvalg for å ivareta oppgaver som krevde faglige vurderinger på grunnlag av vitenskapelige standarder i ulike fag, og et teknisk utvalg for å ivareta omleggingen av dokumentasjonssystemene til bruk av autoritetsregistre og bibliografiske datakilder, samt annet utrednings- og utviklingsarbeid. …

 

Faglig utvalg har hatt følgende medlemmer:

 

 

Teknisk utvalg har hatt følgende medlemmer:

 

 

Ved sammensetningen av utvalget ble det lagt vekt på representasjon fra de viktigste forskningsdokumentasjonssystemene (Frida ved USIT, ForskDok ved Bibsys), fra NSD som ansvarshavende for DBH som skal motta statistikk, fra Bibsys, Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling i forbindelse med bruk av bibliografiske datakilder, og fra NIFU ut fra erfaring med bibliometri og bruk av data fra Institute for Scientific Information. ….

 

Anbefalinger fra faglig utvalg

 

En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

1.      presentere ny innsikt

2.      være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning

3.      være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den

4.      være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

 

Definisjonen kan anvendes som grunnlag for å avgjøre:

 

 

Faglig utvalg anbefaler en inndeling av publiseringskanalene etter om de har lokal, nasjonal eller internasjonal forfatterkrets. Forfatterkrets gis følgende operasjonelle definisjon:

 

·        Forfatterkretsen er lokal dersom mer enn to tredjedeler av de forfatterne som benytter kanalen er fra samme institusjon

·        Forfatterkretsen er nasjonal dersom mer enn to tredjedeler av de forfatterne som benytter kanalen er fra samme land

·        Forfatterkretsen er internasjonal dersom mindre enn to tredjedeler av forfatterne er fra samme land og det benyttes språk i kanalen som er internasjonale

 

Det anbefales at publikasjoner i publiseringskanaler med en lokal forfatterkrets ikke inkluderes i den statistikken for vitenskapelig publisering som går til DBH og som dermed vil bli inkludert i departementets grunnlag for forskningskomponenten i budsjettene.

 

For at det generelle publiseringsmønstret i fagene skal påvirkes i en positiv retning av finansieringsmodellen anbefales en inndeling i to nivåer. Nivå 1 er i utgangspunktet alt som kan inkluderes ut fra definisjonen på vitenskapelig publikasjon og vil i praksis bli definert fortløpende gjennom vedlikeholdte registre over vitenskapelige publiseringskanaler og publikasjonsformer.

 

Med utgangspunkt i nivå 1 navngis et utvalg publiseringskanaler til en liste som representerer nivå 2 og som representerer omtrent en femtedel av publikasjonene i fagene. Denne listen, som altså tilhører en bestemt budsjettmodell, ajourføres årlig gjennom faglige konsensusprosesser. De publiseringskanalene som navngis til nivå 2 skal etter anbefalingene i dette prosjektet være de som:

 

 

For å gjennomføre nomineringen av publiseringskanaler til nivå 2 – det vil bli behov for en årlig revisjon – foreslår faglig utvalg et sett av retningslinjer som er basert på at ulike fags publiseringsmønstre deles inn i tre grupper.

 

For hver gruppe av fag gis ulike retningslinjer for nominering til nivå 2. Retningslinjene er knyttet til at det gis et mer eller mindre relevant utkast til publiseringskanaler på nivå 2 som består i en liste over vitenskapelige tidsskrifter som indekseres av Institute for Scientific Information (ISI) og som har spesielt høy siteringshyppighet i forhold til gjennomsnittet i faget. Retningslinjene for de tre gruppene kan sammenfattes slik:

 

 

Ut fra tilknytningen til ISBN- eller ISSN-numre og ved hjelp av definisjonen på vitenskapelig publikasjon skilles det mellom tre hovedformer for publikasjoner:

 

·        Vitenskapelig monografi: Publikasjonen har en tittel med ISBN-nummer. Kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til tittelen.

·        Vitenskapelig artikkel i antologi. Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN-nummer. Kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.

·        Vitenskapelig artikkel i periodika eller serier. Publikasjoner uten eget nummer som har tilknytning til en tittel med ISSN-nummer. Kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.…

 

I kultur- og samfunnsfagene kan det være vanskelig å skille mellom vitenskapelige og andre publiseringskanaler. Faglig utvalg har behandlet dette problemet i et underutvalg. Dessuten har det vært gjennomført en liten spørreundersøkelse til norske forlag som utgir publikasjoner av ansatte ved lærestedene.

 

Faglig utvalg har kommet til at det største problemet med grenseoppgangen ligger i en norsk eller nordisk kontekst. Forskere er som oftest målgruppe for det som publiseres utenfor Norden, og publiseringskanalene er som oftest vitenskapelige. Det er utgivere og tidsskrifter i Norge og Norden som for det meste ivaretar læremiddelproduksjonen og forskningens formidlingsoppgaver i kultur- og samfunnslivet. …

 

Fagtidsskrifter er rettet mot faggrupper innen bestemte profesjoner eller samfunnssektorer. Eksempler er Plan, Rus & avhenghet, Juristkontakt, Ingeniørnytt, Forskerforum, Norsklæraren og Tidsskrift for Den norske lægeforening.

 

Blant disse er sistnevnte, ved siden av å være fagtidsskrift, et klart eksempel på et vitenskapelig tidsskrift fordi originalartikler med fagfellevurdering blir publisert i egne seksjoner av tidsskriftet. Disse seksjonene har en særskilt ekstern redaksjon.

 

Faglig utvalg mener at fagtidsskrifter som ser det som formålstjenlig ut fra den redaksjonelle profilen og formålet å ha egne seksjoner for fagfellevurderte originalartikler kan inkluderes som vitenskapelige publiseringskanaler når en slik redaksjonell ordning er innført.

 

I forbindelse med kulturtidsskrifter siteres her fra nettsiden til Norsk kulturråd:

Med kulturtidsskrift mener Kulturrådet tidsskrift som tar sikte på å nå et allment publikum med informasjon og refleksjon om kultur- og samfunnsspørsmål, eller som gir plass for presentasjon og analyse av kunstartene og kulturvern. Norsk kulturråd vurderer etter skjønn hvilke tidsskrift som kan motta støtte, men vil prioritere tidsskrift som presenterer et mangesidig tilbud av emner og temaer, på en kvalitetsmessig høy og samtidig lettfattelig måte.

 

Norsk kulturråd støtter ikke ”fagtidsskrift og tidsskrift som retter seg mot en bestemt gruppe lesere”. Det gjør derimot Norges forskningsråd (sitat fra deres nettside):

For at et vitenskapelig tidsskrift skal få støtte, stilles det krav om at tidsskriftet har etablert en ordning med ekstern vurdering (referees). Søknad om støtte til tidsskrifter og vitenskapelige årbøker som de siste år ikke har mottatt støtte, skal inneholde målformulering, forfatterinstruks, opplysninger om redaktør(er) (inkl. akademisk grad og stilling), evt. redaksjonsråd, referee-ordning og institusjonstilknytning.

 

... I utgangspunktet mener faglig utvalg at grensen må settes slik at tidsskrifter som vil kunne tilfredsstille kravene til støtte fra Norges forskningsråd kan inkluderes, mens det samme normalt ikke skal gjelde for tidsskrifter som vil kunne få støtte fra Norsk kulturråd. Dette betyr for eksempel at Vinduet (et litterært tidsskrift) ikke inkluderes, men derimot Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.

 

Men det må likevel utøves skjønn slik at man får med allmenne tidsskrifter med akademisk redaksjonsform som publiserer vitenskapelige originalartikler. Under en viss tvil kan derfor Kirke og kultur og Nytt norsk tidsskrift inkluderes, men ikke Samtiden og Syn & Segn, som for tiden stiller andre krav til innsendte artikler.

 

Alle fire tidsskrifter vil kunne tilfredsstille kravene til støtte fra Norsk kulturråd. De to sistnevnte tilfredsstiller neppe kravene til støtte fra Norges forskningsråd, mens de to førstnevnte antakelig ligger i grenseområdet. Ved at disse to inkluderes her blant vitenskapelige publiseringskanaler, er det markert hvor faglig utvalg mener at grensen bør ligge.

 

I mange fag hvor man primært publiserer forskningsresultater i tidsskrifter vil man mene at definisjonen på vitenskapelig publikasjon dermed er gitt en for vid tolkning. Til dette er å si at grenseoppgangen er foretatt med tanke på normene for akademisk publisering i kultur- og samfunnsfagene, og at det årlige antall artikler fra universitets- og høgskolesektoren som vil ligge i denne grensesonen mellom kulturtidsskrifter og vitenskapelige tidsskrifter uansett er svært lite.

 

Markedet er svært begrenset for begge typer tidsskrifter på et norsk eller nordisk nivå. Tidsskriftene er som oftest avhengige av subsidier – herav relevansen av de to nevnte støtteordningene – og dette begrenser i seg selv antallet tidsskrifter det er tale om.

 

Blant bokutgivere med internasjonal forfatterkrets representerer akademisk publisering en egen redaksjonell spesialisering og et eget bokmarked (forskningsinstitusjoner). I små språksamfunn som det norske eller nordiske er denne spesialiseringen mindre synlig.

 

Utgivelsesøkonomien for vitenskapelige titler er svært begrenset. Som oftest inngår slike titler i et utgivelsesprogram hos forlagene som også omfatter lærebøker og bøker for allmennmarkedet. Disse bøkene for større målgrupper kan være av de samme forfatterne som ellers bidrar med vitenskapelige titler.

 

I noen fag som har store studenttall eller representerer større profesjonsgrupper utenfor universiteter og høgskoler kan dessuten vitenskapelige titler ha en vesentlig leserkrets utenfor forskersamfunnet. Dermed får publikasjonene gjerne en form som gjør det vanskelig å skille mellom forskning og formidling uten en nærmere analyse av innholdet. ….

 

Konklusjonen når det gjelder bokutgivere er at det er mulig å definere en gruppe som har et vitenskapelig utgivelsesprogram med ekstern konsulentvurdering og som satser på distribusjon til forskere og forskningsinstitusjoner som har behov for bøkene i nåtid og framtid. Slike utgivere kan gå inn i et stadig oppdatert register over vitenskapelige publiseringskanaler. …

 

Fagforskjeller

 

Som nevnt varierer publiseringspraksis mellom fagene. I noen fag vil det være både mulig og nødvendig å nominere et snevert utvalg av de mange tidsskriftene som finnes med  internasjonal forfatterkrets. I andre fag vil det være mer aktuelt å differensiere mellom publiseringskanaler med nasjonal og internasjonal forfatterkrets og/eller å nominere flere typer publiseringskanaler enn tidsskrifter.

 

I noen fag publiserer man for det meste på norsk i Norge. Dette vil da være det normale på nivå 1, hvor det er forutsatt av fire av fem publikasjoner vil befinne seg. Nivå 2 bør da ikke representere et incentiv til flere publikasjoner på norsk i Norge, men til å publisere i kanaler som er møtesteder for flere lands forskning i emnet. Dette vil innebære større fagmiljøer for kvalitetsvurdering og utbredelse av et utvalg av resultatene fra norsk forskning.

 

Siden fagene har ulik publiseringspraksis, er det nødvendig å gi ulike retningslinjer for nominering av publiseringskanaler til nivå 2. Her kan ikke ett fags normer projiseres over på et annet.

 

At det ikke publiseres like mye i internasjonale tidsskrifter i historiefaget som i fysikk, er ikke nødvendigvis en svakhet ved historiefaget. Mens amerikanske tidsskrifter i fysikk publiserer artikler fra hele verden, publiserer de amerikanske tidsskriftene i historie stort sett bare amerikanske artikler. I alle land benytter historikere for det meste nasjonale publiseringskanaler, og man publiserer like mye i bøker som i tidsskrifter.

 

Norske historikere har likevel kanaler med internasjonal utbredelse, og for dem kan tidsskriftet Scandinavian Journal of History være aktuelt å nominere til nivå 2. Fysikk har også et samnordisk tidsskrift, Physica Scripta, men muligens har norsk fysikk behov for å nominere andre tidsskrifter enn dette hvis de mest betydningsfulle tidsskriftene skal ligge på nivå 2. Man kan altså ikke lage samme retningslinjer for hele fagspekteret.

 

Gjennom en empirisk undersøkelse som NIFU har utført for prosjektet har faglig utvalg funnet at ulike fags publiseringsmønstre kan samles i tre hovedgrupper. Disse tre gruppene kan gis litt ulike retningslinjer for nominering av publiseringskanaler til nivå. Først refereres undersøkelsen. Deretter beskrives publiseringsmønsteret og retningslinjene i hver gruppe.

 

 Publiseringsmønstre i tre faggrupper

 

Det er gjort en analyse av et utvalg publikasjoner i alle fag – fra fysikk og biokjemi til arkitektur og kunsthistorie. Data ble hentet fra tidsskriftsindeksene (Web of Science) ved ISI (Institute for Scientific Information) fordi dette er den eneste datakilden som gir opplysninger om alle forfatteradresser og registrerer hele referanselisten i hver publikasjon.

 

For det første ble det undersøkt hva slags publikasjoner det refereres til i referanselistene. Det ble tatt ut referanselister fra et representativt utvalg artikler fra ledende ISI-tidsskrifter i ulike fag som ga en samlet liste med 27 000 referanser. For det andre ble det undersøkt i hvilken grad artikler fra USA er representert i tidsskriftene i forhold til artikler fra Storbritannia, Tyskland og Sverige. Dette ble gjort i et samlet utvalg på 240 000 artikler fra de ledende tidsskriftene i ulike fag. Studien viste klare forskjeller mellom grupper av fag:

 

 

Resultatene sier noe om variasjoner i publiseringspraksis:

 

 

Resultatene sier også noe om hvor anvendelig det kan være å ta utgangspunkt i hvor ofte tidsskrifter blir sitert pr. artikkel de publiserer (Journal Impact Factor) hvis man vil sette opp en oversikt over hva som kan antas å være ledende tidsskrifter. Det må være lav gjennomsnittsalder for siterte publikasjoner, høy andel referanser til tidsskriftsartikler og god dekning av fagets tidsskrifter i ISI hvis siteringshyppighet skal være anvendelig til å utpeke ledende tidsskrifter.

 

Ut fra disse observasjonene dannet tidsskriftene og de fagene de representerer tre hovedgrupper av publiseringsmønstre. Forskjellene og likhetene følger ikke helt de tradisjonelle fakultetsgrensene. Tabell 1 nedenfor viser hvordan en del fagbetegnelser (av flere mulige) lar seg gruppere etter publiseringsmønster.

 

Faggruppe A

 

I faggruppe A skjer publiseringen i hovedsak i tidsskrifter. Disse tidsskriftene har som oftest internasjonal forfatterkrets og de er dekket av ISI. De meste betydningsfulle tidsskriftene har som oftest store årgangsvolumer, høye refusjonsrater og bredere dekning av emner enn andre. Beregninger av siteringshyppigheten for tidsskrifter er til en viss grad anvendelig hvis man vil sette opp et utkast til publiseringskanaler på nivå 2, men da må man ta hensyn til fagforskjeller i gjennomsnittlig siteringshyppighet for tidsskriftene….

 

Faggruppe B

I faggruppe B skjer vitenskapelig publisering hovedsakelig i artikkelform og som oftest i publiseringskanaler med internasjonal forfatterkrets. Men artiklene kan både være i tidsskrifter og konferanseserier, og det kan forekomme monografier. Publiseringsmønsteret er mer spredt på ulike typer publiseringskanaler som er spesialisert på emner. Tidsskriftene er ikke så godt dekket av ISI. Rangering etter Impact Factor gir mer tilfeldige resultater i et utkast til nivå 2.  …

 

Faggruppe C

 

I faggruppe C publiseres det mer i bokform enn i de andre gruppene. I alle land skjer den vitenskapelige publiseringen i større grad på nasjonalt nivå. Det finnes en del sentrale og store bokforlag og en del mindre spesialiserte. Tidsskriftene er mange, men små og spesialiserte, og det er tilfeldig hvilke som er med i ISI-indeksen. De som er det, vil ofte være dominert av artikler