Program


Kursverksted i scenariearbeid for svenske länsbibliotekarer,
Stockholm 22. oktober 2007, kl. 1000-1600


Lokal: BTJ på Norra Latin, Drottninggatan 71B, 5:e våningen


Vi inleder med kaffe 9.30-10. Tord Høiviks seminarium börjar 10.00 och håller på till kl.16 med avbrott för lunch som vi beställer in och kaffe när det passar. Kl. 16-17 träffar vi Keith Wijkander



*Samfunn kan beskrives på mange ulike måter. Noen betraktningsmåter er viktigere enn andre. Dersom vi vil forstå utviklingen i Sverige, er det trolig viktigere å forstå den svenske økonomien enn den svenske lyrikken. Den økonomiske dimensjonen (fasetten, aksen) veier tyngre enn den poetiske.


Scenarier skal både være fantasifulle og relevante. Da må de bygges rundt sentrale akser (som gir relevans) og spenstige alternativer (som frigjør kreativiteten).





Bibliotekets framtid



Den digitale utviklingen er sammensatt: det går fort og sakte samtidig. Framtidskonsulenter løper derfor en dobbelt risiko: de kan overvurdere endringstakten - og undervurdere den.


Hva er kjernen i bibliotekaryrket?


Bibliotekaren må beholde sin forankring i koding, lagring og gjenfinning for å kunne konkurrere med andre profesjoner som arbeider med informasjon, medier, læring og kultur.


I kulturfeltet er det spenningen mellom utøvende og tekstbasert kultur som er interessant.


Både den utøvende og den tekstbaserte kulturen kan knyttes til ikke-kommersiell opplevelse (verdirasjonalitet) - eller til næringsrettet produksjon (formålsrasjonalitet).


For å forstå samfunnsutviklingen, er det sjelden fruktbart å se på ideologi og etterspørsel som autonome drivkrefter. Vi bør heller studere hva som over tid genererer etterspørsel og forandrer ideologier.


Det betyr: studer teknologiske og økonomiske drivkrefter - og de politiske systemene som prøver å styre dem. Forbrukeratferd og politiske holdninger avspeiler endringer i produksjons- og maktforhold (politisk økonomi). På lengre sikt - Braudels longue duree - er det forholdet mellom befolkningsvekst og ressursbasis som danner den ytre rammen for den historiske utvikling. Dagens miljøproblemer bunner i demografi.


De materielle forholdene og interessene er selvsagt ikke enerådende. Ideologi og etterspørsel virker også inn på produksjon, teknologi og befolkningsutvikling. Men hvis de materielle faktorene blir utelatt, svever samfunnsanalysen i løse lufta. Bakkekontakten forsvinner.


For å snakke om bibliotekenes framtid med fornuft, kan det være nyttig å kartlegge hvordan etterspørselen etter bibliotektjenester har utviklet seg fram til i dag - og hvilke nye trender bibliotekmiljøet nå legger merke til.


Hvis vi utvider tekstbegrepet til å omfatte verk i alle medier - noe vi bør gjøre - blir tekstbransjen mer omfattende. Den største utfordringen for dagens bibliotek kommer ikke fra myndighetene ("ideologi"), men fra de store endringene i bibliotekets omverden - som skyldes digitaliseringen av hele tekstbransjen.


Hele bransjen skifter nå karakter. Den tekniske avstanden mellom ulike medier blir vesentlig redusert. Når tekstene digitaliseres, blir bøker, illustrasjoner og artikler omformet til digitale filer. Det samme gjelder alle andre medier og sjangre.


Alle former for mediert informasjon kan produseres og bearbeides digitalt. Alle produksjoner kan overføres som digitale filer. Alle tekstformer kan leses digitalt - enten vi nå bruker PC eller mobiltelefon, leseplate eller iPod som leseapparat. Når mediene konvergerer til digitale objekter og bitstreams, blir den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom TV og radio, spillprodusent og plateselskap, bokforlag og avishus - eller bokhandel og bibliotek - utvisket. Hvem som gjør hva er ikke lenger en selvfølge.


Dermed blusser debatten opp. I en overgangsperiode, inntil nye mentale modeller er på plass, blir de offentlige samtalene rundt tekstbransjen usannsynlig forvirrede. Folk strever med å finne et begrepsapparat som faktisk griper tak i det som foregår. De gamle kategoriene passer ikke med den digitale virkeligheten. Men innføring av nye kategorier har konsekvenser for maktfordelingen innenfor - og mellom - institusjonene.


Bibliotekenes nære omverden omfatter i hvert fall:


  1. tekstproduksjon og digitale medier
  2. undervisningssektoren
  3. næringsrettet innovasjon (forskning og utvikling)
  4. kultursektoren
  5. lokalsamfunnets utvikling
  6. ytringsfrihet, e-borgerskap og digitalt demokrati


Endringer på disse delområdene får raskt betydning for bibliotekenes virksomhet. Noe av hensikten med å bruke et konsulentfirma må være å bringe inn kunnskap som bibliotekene ikke selv besitter.


Bibliotekets brede omverden omfatter sektorer og trender som preger hele samfunnet - herunder bibliotekene. Først og fremst:


  1. sosiodemografisk utvikling
  2. sosioøkonomisk utvikling i bred forstand  - ikke bare GNP, men også trender innenfor internasjonal arbeidsdeling, produktutvikling, eierskap og organisasjonskultur
  3. politisk utvikling - inkludert Europapolitikken
  4. kulturell utvikling


Vi husker typografenes innbitte kamp for å bevare arbeidsplassene og arbeidets innhold da digital setting ble innført. Nå er det duket for en tilsvarende kamp i alle tekstbaserte institusjoner.

Kampens hovedtema er tekstens politiske økonomi: hvordan skal den digitale tekstproduksjonen organiseres i framtida?


Produksjon av tekster tegner til å bli den viktigste økonomiske sektor i kunnskapssamfunnet. Når det manuelle arbeidet rasjonaliseres bort, blir produksjonen konsentrert om - åndsverk.


Det vi kaller opphavsrett - hvem eier teksten? - bestemmer fordelingen av inntekt og kapital.


De fleste kunnskapsarbeidere befinner seg i en dobbeltstilling. Som produsenter av tekst vil vi gjerne bli anerkjent, lest og solgt - i store, store opplag. Som konsumenter av tekst vil vi ha lett og billig adgang til hele tekstuniverset.


Det gjelder brukstekstene som vi trenger for å levere nye geniale bidrag til verdenslitteraturen. Eller norsklæreren. Og det gjelder teksten som leseopplevelse og sluttstasjon: the book stops here!


Ny teknologi er den viktigste drivkraften i dagens bibliotekutvikling. De tradisjonelle bibliotektjenestene var forankret i papirdokumenter og fysisk oppmøte. De digitale bibliotektjenestene vil - teknologisk sett - snart kunne tilbys overalt.


Rent digitale tjenester - altså tjenester som ikke binder brukeren til et bestemt fysisk rom ("biblioteket", "bokhandelen") og bestemte fysiske objekter ("boka", CD-plata) - er det rimelig å kalle virtuelle tjenester.


Vi kan ta det som sikkert at framtidas brukere i meget høy grad vil benytte virtuelle tjenester. Usikkerheten knytter seg til de fysiske tjenestene: vil de bli etterspurt i stort eller lite omfang?


Vi kan videre ta det som sikkert at framtidas Norge vil være tett koplet til en global markedsøkonomi. Usikkerheten knytter seg til den politiske styringen av økonomien: vil den være preget av sterk eller svak offentlig regulering av økonomiens rammevilkår? Det noen kaller "ideologisk debatt" vil jeg heller kalle politisk økonomi.


Norsk teknologi og norsk økonomi blir i vesentlig grad styrt av krefter som er "større enn Norge". Mye av det som skjer kan bare forstås på det globale plan. Men vårt nærmiljø i Europa er også viktig, siden Europa er stort nok til å delta som selvstendig aktør og til å foreta selvstendige tilpassinger i forhold til de globale prosessene.


Økonomi dreier seg om produksjon og forbruk. Økonomien som fag dreier seg om effektiv produksjon av verdier - altså etterspurte varer og tjenester - ved rasjonell bruk av knappe ressurser. Markedet er en institusjonell ordning for å realisere effektiv produksjon.


Digital teknologi: en tidslinje

Tiåret rundt

Viktige
trinn

Verdensvevens
faser
1935 A. Turing  
1945 V. Bush, kryptologi
1955 transistorer
1965 stormaskiner
1975 databaser, fjernsøk, fildeling
1985 PC, tekstbehandling, fax
1995 hypertekst, grafikk, e-post, dataspill ekspansjon
2005 bredbånd, digitale medier, e-tjenester, e-læring konvergens
2015 semantisk web, virtuell produksjon, e-demokrati intelligens
2025 ubiquitous computing integrasjon
2035 bio- og nanoteknologi ? -
Kilde: Tord Høivik. Kniven på strupen. Foredrag for ABM-utvikling, 29. september 2004

De færreste bibliotekfolk i Norge har personlig kjennskap til scenariemetodikk. Det er fjorten år siden miljøet gjennomførte et større framtidsarrangement - i form av et fire dagers seminar med ca. førti deltakere (Bibliotek 2020).


Etter Bibliotek 2020 ble det arrangert noen korte framtidssesjoner på bibliotekmøter - det største hadde godt over hundre deltakere. Men disse tiltakene brukte en annen metodikk enn scenariebygging, nemlig framtidsverkstedet - se Robert Jungk & Norbert R. Müllert (1984). Håndbog i fremtidsværksteder.


Scenariearbeid skal - ideelt sett - føre til andre typer diskusjoner enn de vi er vant med i andre sammenhenger. Derfor bør arrangørene løfte fram noen få sentrale problemstillinger, slik at gruppen ikke fortaper seg i verdens mangfoldighet av mulige diskusjonstemaer.


De som veilederen bør altså strukturere, fokusere, spisse debattene rundt sentrale trender, alternativer og valg. Klar struktur og fokus gir avkastning i form av sterke utfordringer, dyp læring og en transcendering av gamle tankemodeller ("avlæring").


Markedet har ingen egenverdi. Men i høyt industraliserte land har markedet, med alle sine svakheter, vært en sterkere drivkraft for vekst og velferd enn den planøkonomiske konkurrenten vi kjenner fra Øst-Europa og Sovjet-Samveldet. Også det statskommunistiske Kina har akseptert dette.


Biblioteket har heller ingen egenverdi. Det er bibliotekets hverdagslige tjenester som skaper verdier. Bibliotekene kalles ofte kulturinstitusjoner. I en digitalisert økonomi blir dette et misvisende begrep. Biblioteket er en tekstinstitusjon. Det skaper verdi ved å samle, organisere og formidle tekster.


Det finnes selvsagt mange andre aktører som håndterer tekster: forfattere og forlag, bokhandlere og bokklubber, skoler og læresteder.


De to grunnleggende aksene som danner scenariekrysset bør se slik ut:


  1. Teknologi: Blir bibliotekene hovedsaklig virtuelle - eller vil de beholde en sterk fysisk forankring - i en digitalisert verden?
  2. Marked: Vil bibliotekene få anledning utvikle et bredt spektrum av gratis tilbud - eller vil gratistjenestene bli redusert til noen få tradisjonelle oppgaver - i en globalisert verden?


Dersom biblioteket vedvarer som et fysisk sted, er det lett å opprettholde og begrunne gratistjenester. Et fysisk folkebibliotek som tar seg betalt i større omfang - i en verden der de aller fleste familier har bredbånd - virker svært lite sannsynlig.


Bibliotekets hovedutfordring er knyttet til den digitale utviklingen - altså valget mellom fysiske og virtuelle tjenester. Konflikten mellom gratistjenester og betalingstjenester er først og fremst aktuell i forhold til digitale tilbud.


I denne drakampen er minst fire aktører involvert: forbrukere, tekstskapere, forlag og det offentlige.


Bibliotekene er offentlige institusjoner med et nært forhold til forbrukerne. De heftige diskusjonene om opphavsrett gjelder grensene for lovlig bruk av digitale tekster.


Det er derfor det virtuelle biblioteket trenger to scenarier.


Det er alle disse aktørene, deres verdier og deres interesser, deres virksomhet og deres debatter, som danner tekstbransjen. De opererer i en tekstlig verden. Tekstene er deres daglige liv, deres løpende arbeid, deres råstoff og deres verktøy. De henter og vurderer, produserer og distribuerer, konsumerer og bearbeider tekster.


Det som skiller biblioteket fra de øvrige aktører - altså det som gir biblioteket en særegen rolle i tekstenes sosiale kretsløp - er bibliotekets bidrag til organisering av foreliggende tekster.


I den kommende perioden - la oss si årene 2008-2020 - beveger hele bibliotekfeltet seg inn i en dyp digital omstilling. Dermed er det ikke mulig å forstå feltet uten å skjønne den digitale utviklingen - for eksempel hovedpunktene i tabellen Digital teknologi: en tidslinje (til høyre)


Dette krever en kombinasjon av teknisk innsikt, historisk bevissthet og gode foresight-analyser på IKT og medieområdet.


I tillegg kommer at de digitale utviklingsprosessene får svært spesielle konsekvenser for bibliotek. Det er lett å forstå hvordan banker og reisebyråer blir forandret av IKT. Men bibliotekenes tekniske kjerne er lite synlig for verden rundt.


Selv en fremragende dataguru som Tim Berners-Lee - selve opphavsmannen til World Wide Web - har ikke integrert bibliotekene i sin visjonære artikkel om den semantiske veven (Scientific American, 17. mai, 2001)


Når erfarne bibliotekfolk skal inviteres inn i en debatt om bibliotek 2020, trenger de en fast kognitiv struktur. De har den ikke med seg - fordi feltet nå endrer seg radikalt.


Det betyr at prosessledelse på det sosiale plan ikke er tilstrekkelig. Også innholdet må struktureres.




 



Stikk innom du også!
Tre alternative scenarier for 2020




Ukas nyhetsbrev presenterer tre bibliotekscenarier plassert i 2020. De kan kort beskrives slik - med navn og slagord:

  1. Bikube - stikk innom du også!
    Fysisk bibliotek med gratis tjenester
  2. Saga - sikker viten fra norske eksperter!
    Virtuelt bibliotek med gratis tjenester
  3. UBIK - lær der du er!
    Virtuelt bibliotek med betalingstjenester


De tre bibliotekmodellene, som er nærmere beskrevet nedenfor, kan gjerne eksistere ved siden av hverandre. Valget vi står overfor, dreier seg ikke om å peke ut en av de tre som seierherre, men om fordelingen av ressurser, innflytelse og etterspørsel mellom de tre alternativene.



Første scenario: Bikube


Bikube-scenariet presenterer folkebiblioteket på Breøy. Navnet betegner både en summende aktivitet og en forkortelse - les "Biblioteket som kunnskapsbedrift".


Fra 1990 til 2020


Breøy folkebibliotek holder til i den gamle fiskefabrikken. Bygningene er grundig pusset opp og rommer nå både kulturhus og næringshage, i hver sin fløy. Biblioteket ligger i midten, men har tette bånd til begge fløyene.


Breøy er en mellomstor kystkommune i Nord-Norge. På 1900-tallet var fiske og jordbruk de viktigste næringsveiene. Etter annen verdenskrig ble offentlig sektor også en viktig arbeidsgiver. Men økonomien forandret seg. Primærnæringene skrumpet inn. Etter 1990 slet kommunen med store økonomiske problemer.


En tidlig satsing på utdanning og små kunnskapsbedrifter var imidlertid vellykket. Den bidro til at kommunen ble utpekt som regionalt utviklingssenter da den nye nasjonale regionpolitikken kom på plass etter 2010.


Allerede i 2005 hadde biblioteksjefen forstått at tradisjonell utlånsvirksomhet ikke ga særlig grunnlag for vekst. Biblioteket måtte benytte sine samlinger og sin kjernekompetanse på flere områder enn formidling av bøker.


Storstua, Tørrdokken og Labyrinten

I dag har biblioteket tre avdelinger: Storstua, Tørrdokken og Labyrinten.


Storstua minner litt om det gamle folkebiblioteket, men legger langt større vekt på alt som foregår inne på bibliotekets område. Storstua er først og fremst et familiested.


Breøy har nok av skog og sjø og fjell. Men folk trenger også plasser de kan oppsøke når regnet pisker eller vinterkulda gjør om nesetippen til en nesten-istapp.


Storstua er hjemmekoselig, med mange små arenaer for ulike grupper og interesser. Her myldrer det av barn og voksne. De har adgang til ferske aviser og avanserte oversettingsverktøy, til heftige dataspill og tanketomme tegneserier, til billedbøker og nettbasert videotelefon. Det er alltid hyggelig å snakke med bestefar i Peshawar.


Biblioteksjefen har en klar linje: det biblioteket legger vekt på skal innebære aktiv bruk av tekst. Storstua er en møteplass med mening. Folkebiblioteket skal ikke erstatte samfunnshuset eller sportskafeen - biblioteket skal løfte fram kunnskapen, opplevelsene og kreativiteten som er gjemt i tekstenes indre.


Læringsavdelingen ble raskt døpt til Labyrinten. Her var det kontorer i gamle dager. Labyrinten er et sant virvar av studierom, småsaler, verksteder, korridorer og øvingsrom. Det er Kulturhuset og Næringshagen som eier lokalene - men det er biblioteket som organiserer læringstjenestene. To av de ansatte jobber med Labyrinten på heltid: en bibliotekar med mastergrad i ressursbasert læring og en pedagog som har spesialisert seg på digitale læringsressurser.


Studierommene har bredbåndsforbindelse til norske læresteder via Norgesuniversitet og til europeiske studieopplegg via Diderot - European Center for Continuing Education. Medieverkstedet har opptaks- og redigeringsutstyr for bilde, lyd, video og animasjoner. Selve utstyret har blitt forbausende rimelig, men planlegging og tilrettelegging er krevende. De ansatte må ofte be Unison eller Alif Omega om hjelp (se scenario 2).

De klassiske bibliotekarer var mest opptatt av å få orden på sine dokumenter. Læringsuniverset er langt mer komplisert. Her er det ikke nok å beskrive hvert enkelt dokument som en separat gjenstand. Dokumentene må formidles inn i elevenes, studentenes og lærernes løpende virksomhet - til riktig tid og på riktig måte. Det krever en samordnet forståelse av objektene og deres bruk. En ekte bibliotekpedagog vet å kople dokumentene til læringsprosessene.


Før Tørrdokken ble opprettet, hadde bibliotekpersonalet kranglet i hundre. Flere mente at biblioteket skulle holde seg langt unna alt som hadde med marked og næringsliv å gjøre. De hadde ikke valgt denne jobben for å tjene penger - og da skulle de jaggu` ikke hjelpe andre å tjene penger.

De måtte innrømme at gratisprinsippet ikke var brutt. Småbedriftene i Næringshagen betalte ikke for hvert enkelt oppdrag. Dok-tjenesten ble foreløpig finansiert ved et spleiselag, der kommunen, Næringshagen og Innovasjon Norge dekket en viss andel hver. Etter hvert håpet kommunestyret at Næringshagen kunne ta mesteparten av budsjettet.


Den lokale logikken var grei. Det var langt billigere å benytte bibliotekets ressurser - og betale de ekstra kostnadene - enn å opprette en frittstående dokumentasjonsenhet som skulle skaffe økonomisk informasjon til de nye virksomhetene.


Også kommunene brukte Tørrdokken. Den var nyttig til så mangt: når de skulle forberede prosjektsøknader; når de skulle invitere entreprenører utenfra og når de skulle profilere regionen i turistmarkedet .


Men var ikke dette likevel en uthuling av gratisprinsippet? Kunne det kalles folkeopplysning? Ville ikke markedsideologien trenge inn i bibliotekets verden?


Da det sto på vippen, spurte noen frekt: tør dokk`det `a? Alle lo, og biblioteksjefen slo til: dette tør vi!

Spenningen løsnet og svaret var ja. Deretter het ikke avdelingen noe annet enn Tørrdokken.




 



Andre scenario: Saga



Saga innebærer en felles organisering av de offentlige bibliotektjenestene som leveres over nett. Navnet henspiller på kunnskapsallmenningen - som trenger et lite sagbruk ...


Noen mulige tjenester fra dagens allmenning er Biblioteksvar, BIBSYS, Detektor, FRIDA, Kulturnett, Statistisk Sentralbyrå, Telefonkatalogen og Wikipedia.


Saga er tenkt som en videreføring av Norsk Digitalt Bibliotek og som en konkret realisering av "det sømløse bibliotek" - i det virtuelle rommet.


Trettitre kanaler


Saga er det sentrale offentlige virtualbiblioteket i Norge. Saga er forankret i Nasjonalbiblioteket. Men hele det norske bibliotekmiljøet, og en rekke andre kunnskapsaktører, leverer tjenester og deltar i den strategiske utviklingen av denne fellesinngangen til nasjonale og globale bibliotekressurser.


Sommeren 2020 er SAGAs tjenester fordelt på 33 ulike kanaler og portaler. La oss se på en håndfull:


Unison


- begynte som en noe tilfeldig samling av on-linetjenester fra de store universitetene til kursdeltakere og fjernstudenter. Gjennom en langvarig prosess har Unison blitt utviklet til en bredspektret læringsportal for studenter og voksne elever. Unison er først og fremst et verktøy for å finne "et kursopplegg som passer for meg". Men oppgaven har vist seg å være akk så sammensatt.

Unison fungerer i praksis som en formidler mellom hele den voksne befolkningen og en broket skare av utdanningsleverandører i inn- og utland. Utdanning er en av de store globale kunnskapsindustriene, og konkurransen mellom lærestedene er intens. Den grundige kvalitetsvurderingen og personlige rådgivningen som Unison tilbyr, gjør at Saga også blir et slags forbrukerombud for høyere utdanning.


Terramotor


- er en kanal for kontakt og formidling mellom kulturer. I 2020 har kanalen fem store målgrupper: innvandrere til Norge; utvandrere fra Norge; resten av Norden; alle som bor i det øvrige Europa; verden utenfor Europa.


Terramotor ivaretar Sagas tverrkulturelle mandat: å bygge bånd mellom alle mennesker og kulturer som har en eller annen tilknytning til Norge og norsk kultur. Det tverrkulturelle arbeidet har høy politisk prioritet, og flere departementer bidrar til budsjettet. Både Kunnskapsdepartementet, Regiondepartementet, Undervisningsdepartementet og Utenriksdepartementet er tungt inne. Prosjektmidlene fra EU er også viktige.


Nortekst


- er en kanal for digitale tekster på norsk. Kanalen presenterer og leverer alle fristilte digitale tekster fra norsk skjønnlitteratur og sakprosa i oversiktlige og lett anvendbare formater. Målsettingen er å digitalisere all norsk litteratur av en viss historisk verdi etter hvert som den havner i det fri, sytti år etter forfatterens død.


I tillegg omfatter Nortekst en lang rekke tekster som forfatterne selv har frigitt. Endelig har staten og enkelte donatorer - etter ungarsk modell - frikjøpt noen nøkkelverk av stor praktisk eller litterær verdi før beskyttelsestiden har gått ut.


Matrix


- dekker hele filmspekteret. Staten har inngått lisensavtaler som dekker de fleste historiske filmer - pluss en lang rekke filmer som sjelden vises på det norske markedet. Tilbudet spenner vidt, fra radikal amerikansk dokumentarfilm og fullblods japansk anime til russisk-ortodoks mystikk og tårevåte syngespill fra Bollywood. De gustibus non est disputandum.


Matmonsen


- er en kanal for de matglade, med oppskrifter, matbilder, vurderinger av utesteder, kaloritabeller, slankeråd, diskusjonsgrupper og mye mer. Sponsorer med store pengesummer står i kø for å bli nevnt på nettsidene, men hittil har Saga sagt nei.


Matmonsen skal være fri for reklame og uavhengig av kommersielle sponsorer. Nei til salg av Monsemat! står det på veggavisen.


Inkognito


- er portalen for spørsmål i alle livets situasjoner og på alle fagområder. En bred allianse av bibliotek, forskningsmiljøer, bedrifter og enkeltpersoner står klar til å takle alle typer spørsmål.


Spørsmålsmønsteret overvåkes nøye. Det er ofte her - i befolkningens spontane spørsmål til Inkognito - at nye trender, interesser, behov og problemer først blir synlige. Også svarene blir lagret - og brukt som basis for informasjonskampanjer og faglige tekster.


Fikenbladet


- formidler kvalitetssikret litteratur, bilder og film om sex og samliv. Det foregår en løpende diskusjon om Saga også skal tilby samtalegrupper med en viss faglig ordstyring, men foreløpig har ikke bibliotekmiljøet våget seg inn på dette krevende området.


Alif Omega


- er en nasjonal inngang til fritt tilgjengelige lærings- og undervisningsressurser for elever og lærere. Skolesektoren er en de aller største brukere - og produsenter - av tekster i det norske samfunnet. Etter en første satsing på IKT og databaserte læringssystemer rundt 2005 har skolen gjennomgått radikale forandringer.


Den profesjonelle produksjonen av digitale læringstekster og læringsverktøy har ført til en vesentlig kvalitetsheving av det pedagogiske arbeidet. Samarbeidet mellom lærere og bibliotekarer har vært særlig viktig for å få orden på de digitale ressursene.




 


Scenario tre: UBIK




UBIK er en bedrift som leverer digitale bibliotektjenester til norske studenter. Forretningsmodellen stammer fra det vellykkede amerikanske læringsbiblioteket Questia.


Navnet henspiller på det latinske ordet ubique = over alt. I datamiljøet snakker man om "ubiquitous computing". Science fiction-lesere husker kanskje Philip K. Dicks bok med denne tittelen.


I starten var Questia


UBIK er Norges største kommersielle bibliotek. Målgruppen er universitets- og høgskolestudenter i fag med mange kandidater: historie og antropologi, økonomi og statsvitenskap, litteraur og pedagogikk, psykologi og sosiologi. Flere tunge kapital- og kunnskapsaktører står bak aksjeselskapet: BI, Gyldendal, Schibsted, Google Norge og - ikke minst - det tradisjonsrike Questia-konsernet.


UBIKs samlinger inneholder nå over fem tusen digitaliserte bøker og ca. 15 tusen fagartikler på norsk. På engelsk har medlemmene adgang til en halv million bøker og tre ganger så mange artikler. I tillegg kommer flere hundre tusen digitale læringsobjekter i andre formater: beregningsoppgaver og fasiter, språkøvelser og animasjoner, bilder og visualiseringer, virtuelle ekskursjoner og interaktive tester. Mengden og mangfoldigheten av læringstekster stiller svært høye krav til koding og gjenfinningssystemer.


Billig og bra


Alt materiell er spesielt tilrettelagt for praktisk bruk i studiesammenheng. Studentene får hjelp til å velge fornuftige oppgaver, til å finne relevant litteratur og viktige avsnitt, til å lese systematisk, annotere og tolke. Det er i grunnen bare det avsluttende skrivearbeidet de selv må ivareta.

Det er - selvsagt - også mulig å kjøpe ferdige oppgaver, fra andre og mere lyssky leverandører. Det finnes hundrevis av slike "paper mills" i utlandet - og de sniker seg også inn på det norske markedet. Derfor tilbyr UBIK automatisk plagiatsjekking som en del av tilbudet til lærere og sensorer.

UBIK har satset på massemarkedet og kan derfor holde ganske rimelige priser. Eller hva sier du til å bli loset gjennom et krevende studium for 25 euro i måneden?

De som ønsker et mer omfattende tilbud, kan abonnere på UBIK Premium. Som Premium-medlem får du adgang til sanntids spørretjenester hvis du trenger informasjon ekstra raskt. Du kan fritt bruke den nyeste kommersielle versjonen av Google Translator. GT 4.0 oversetter mellom norsk og 23 andre språk, inkludert kinesisk, japansk, hindi og russisk. Den har også avanserte TTT-funksjoner (tale-til-tekst / tekst-til-tale).


Gjennom Google Print on Demand får du også adgang til å kopiere eller skrive ut nøkkelavsnitt fra ytterligere tjue millioner bøker. Alt dette får du for bare 25 euro i måneden i tillegg til basidsabonnementer - fordi du fortjener det!


Gjør ikke studiet tyngre enn nødvendig. Tegn et fire ukers gratis prøveabonnement i dag!

Konkurransen fortsetter


UBIK er en suksess og har blitt en av landets viktigste arbeidsplasser for bibliotekarer. Men akkurat nå er det en viss uro i rekkene. Ryktene går om at viktige deler av kodearbeidet skal flyttes til Asia.


I Shenzhen og Mumbai treffer du av og til studenter som snakker flytende norsk - selv om de aldri har vært i Europa. De satser på det digitale tjenestemarkedet. Etter fem års intensive studier er det nesten umulig å høre hvor de kommer fra - og det sikrer dem en godt betalt jobb etter lokale forhold.


Et annet uromoment er forholdet til Saga. Eierne av UBIK er svært lite glad for at en offentlig virksomhet som Saga leverer samme type læringstjenester som UBIK - uten å ta seg betalt.

- Staten undergraver den norske læringsindustrien, sier UBIKs direktør både titt og ofte. - Vi kan ikke konkurrere med en subsidiert nettportal.

Men det er jo ikke så enkelt. Læringsportalen Unison er et utstillingsvindu for UBIKs tilbud - og formidler samtidig konkurrerende gratistjenester.

Kapitalen er heller ikke så helnorsk som direktøren antyder. Både svensk og amerikansk kapital er inne i bildet. Norge er et svært lite marked. Landet er ypperlig egnet til å utvikle og prøve ut avanserte produkter. Men de store pengene ligger i internasjonale læringsleveranser.

Hvis avtalen med Shenzhen går i orden, kommer det kinesiske interesser inn i selskapet. Og da kan vi begynne å tenke stort. De asiatiske læringsmarkedene er første skritt til Nirvana.


***

Bakgrunn


De tre scenariene Bikube, Saga og UBIK bygger videre på grunntankene i Kniven på strupen, som ble lagt fram på ABMs oppstartkonferanse 29. september 2004.


Når det gjelder "det opplevde biblioteket" - altså enkeltpersoners erfaringer i årene framover, viser jeg til vignettene om Frode (1935-2035), Frøydis (1965-) og Fatima (1995-). De er trykt i Bok og bibliotek (2004, nr. 7; 2005, nr. 1: 2005, nr. 2). Jeg har også skrevet en kommentar om forholdet mellom de to scenariesettene: Hvorfor tre nye scenarier?





Ressursliste



Norske bibliotekscenarier


For en kort innføring i scenariearbeid, se intervjuet Redskaper for handling i Bok og bibliotek (nr. 7, 2004, s. 44-45) og notatet Bibliotekscenarier som verktøy (skrevet for ABM-utvikling, desember 2004). For eksempler på scenarietekster, se:


  1. Høivik, Tord. Fortellingen om Frode. Bok og bibliotek, nr. 7, 2004, s. 46-47.
  2. - Fortellingen om Frøydis. Bok og bibliotek, nr. 1, 2005, s. 42-43.
  3. - Fortellingen om Fatima. Bok og bibliotek, nr. 2, 2005, s. 42-43.
  4. - . Stikk innom du også! Tre scenarier 2020. Plinius 6. juni, 2005.


To brede artikler om bibliotekenes framtid er:


  1. Wide enough for libraries? The library function in a web-based world. Publisert på polsk i Kocojowa, Maria (ed.). Professional information on the internet / Profesjonalna informacja w internecie. Krakow: Jagiellonian University Press, 2005, p. 13-25.
  2. Kniven på strupen. Biblioteket som postmoderne prosjekt. Invitert foredrag, ABM-utvikling, Oslo, 29. september 2004.


For en kritisk kommentar til den norske scenarieprosessen i forbindelse med Bibliotekreform 2014, se Tord Høivik. Åndenes hus. En faglig vurdering av ABMs scenarieprosess.


Plinius



Internasjonale ressurser


Norden



Storbritannia


  1. The Futures Group. Libraries : A Vision The Public Library Service in 2015 (DOC). This discussion paper is the outcome of a two-day seminar for librarians held at Bedford in 2004. It was organised by the Laser Foundation. Those who attended were mainly young middle managers (The Futures Group).
  2. UK public libraries abandoned by 2020? BBC reports


USA