Bibliotekets bidrag - tall og fortellinger

1. Produksjon og bruk

Produkt og system

 

1. Termen bibliotekstatistikk betegner både et produkt og et produksjonssystem.
   
2. Produktet er tallene selv. Produktet består av de statistiske opplysningene ABM-utvikling og Statistisk sentralbyrå publiserer på bakgrunn av den årlige rapporteringen fra norske bibliotek.
   
3. Systemet er det sosiale og tekniske apparatet som er etablert for å ivareta registrering, databearbeiding, analyse (tolkning) og presentasjon av den statistiske informasjonen.
   
4. Når SSB skal revidere bibliotekdelen av Kostra, og når ABM-utvikling skal revidere den generelle bibliotekstatistikken, så er det produksjonssystemet som skal utvikles og forbedres.
5. Men den årlige statistikken gir bare en del av den informasjonen bibliotekaktørene har behov for. I bred forstand består bibliotekstatistikk, som produkt, av all systematisk kvantitativ informasjon som er tilgjengelig om bibliotekfeltet.
   

Dagens situasjon:

1. vi har svært ujevn tilgang på data
2. der det er lett å finne data, får vi svært detaljerte opplysninger - ofte til overmål
3. på områder der det er krevende å innhente data, kan vi mangle grunnleggende informasjon
4. foreliggende data presenteres i lite bearbeidet - og dermed lite brukervennlig form
5. de statistiske kommentarene dreier seg hovedsaklig om tallene - i form av enkle tabellkommentarer, og ikke om de praktiske eller prinsippielle spørsmålene tallene skal belyse
6. feltet er fragmentert: data fra ulike kilder og systemer blir i svært liten grad sammenholdt

Prinsipper

1. Vitenskapelig kunnskap er kritisk kunnskap.
2. De personlige og kollektive fortellingene har en viktig plass i helheten. "Dette har jeg, som erfaren bibliotekar, opplevd og kommet fram til".
3. Men fortellingene kan ikke erstatte systematiske studier og statistiske argumenter.
   

2. Presentasjon og formidling

1. Bibliotekstatistikken handler om samfunnet.
   
2. Det samfunnsstatistikken gjør, er å anvende relevante matematiske begreper (som populasjon, fordeling, median, sannsynlighetsutvalg) for å argumentere så presist som mulig rundt sosiale fenomener.
3. Skal bibliotekstatistikken komme til nytte, må den bli brukt. Skal den bli brukt, må den bli forstått.
   
4. De færreste er interessert i statistikk som et fascinerende kunnskapsområde i og for seg. Forståelsen, bruken og nytten utvikler seg først og fremst innenfor konkrete, praktiske situasjoner.
   
5. Bruken av KOSTRA i budsjettsammenheng har ført til større interesse for valg og konstruksjon av indikatorer. 
6. På samme måte bør den generelle bibliotekstatistikken  - langt tettere enn i dag - koples til konkrete anvendelser og beslutningssituasjoner.
   
7. Det er bibliotekfeltets evne til å utnytte den forbedrede statistikken som bør styrkes. Det er - så si - bibliotekenes kvantitative diskurs som skal løftes. 
8. Erfaringene viser at denne oppgaven ikke (som helhet) kan overlates til miljøet utenfor ABM-utvikling.
9. Nasjonale organer kan bidra vesentlig ved å støtte kompetanseutvikling og ved å gå foran med gode eksempler.
   
10. Det betyr bl.a. å legge vekt på  presentasjonsdesign i form av oversiktlige tabeller og gode grafiske presentasjoner, på lett tilgjengelig nettpublisering, på sammenstilling av data fra flere relevante kilder (ABM, SSB, DBH, Frida, ...) og på korte faglige analyser av interessante fenomener og trender.

 

3. En langsiktig utviklingsstrategi

 

1. Statistikkutvikling er en komponent i den stadige forbedringen, kvalitativ og kvantitativ, som foregår innenfor norsk kunnskapsproduksjon.
2. Brukerne kan med fordel trekkes dypere inn i de løpende forbedringsprosessene, slik Aleph, Bibliofil, Mikromarc og andre systemleverandører har erkjent. Når det gjelder aggregert statistikk, er det jo SSB og ABM-utvikling som er bibliotek-Norges systemleverandører.
3. De digitale systemene gir helt nye muligheter for kunnskapsbasert virksomhet. Data genereres kontinuerlig i langt større mengder enn det vi intellektuelt er i stand til å bearbeide. Datavarehus og databoring (data mining) er uttrykk som brukes mye i næringslivet.
4. Web 2.0 gir grunnlag for en mer åpen og mer nettverksorientert kunnskapsproduksjon. Dette perspektivet bør ABM-utvikling ha med seg når revisjonsarbeidet starter.
5. Dagens statistikksystemer er nokså monolittiske. Selv de offentlige statistikkleverandørene, som i prinsipp eies av landets borgere, har nok en tendens til å oppfatte systemene og dataene som sin eiendom.
   
6. De deler langt på sine data med verden - men beholder et fast grep om den grunnleggende styringen.
7. Både Statistisk sentralbyrå og ABM-utvikling framstår ofte som noe tilknappede forvaltere - heller enn som kunde- og brukerbevisste leverandører.
8. Forvaltningskulturen er en arv fra industrisamfunnet. I kunnskapssamfunnet må også statistikkprodusentene åpne sine systemer og styringsmekanismer.
   
9. Digital teknologi gjør det naturlig - dvs. mer effektivt - å produsere i nettverk. Staten - det vil si Oss - vil få mer igjen for investeringene i SSB og ABMU dersom arbeidsformene blir mer åpne.
10. Alle data som borgerne har finansiert, bør de - som en selvfølge - ha gratis adgang til. Alle systemer som samler inn data på våre vegne, bør - som en selvfølge - bygge på aktiv brukermedvirkning. Det er i samspillet med brukerne at de utvikler den relevansen og den kvaliteten de trenger for å overleve på lengre sikt.